344 Johan Christian Christensen

Johan Christian kom til verden 30 oktober og ble døpt[i] 4 november 1796; han var sønn av Christen Larsen og Kristine Christensdatter og fikk fadrene Christine Gulliksdatter; Jfr Kirsten Margrethe Matthisdatter; Ole Nielsen Tange; Anders Nielsen Rove; og Anders Andresen.

Da Johan Christian ble født hadde faren allerede flere andre barn fra et tidligere ekteskap: i 1801[ii] var de hjemmeboende Mathis (25) og «Udenrigs som matros», Anders (17) også matros; Christen (14) var «Til søes som dræng».  Kirsten[iii], Johans mor hadde fått og mistet to døtre, begge kalt Sidsel Maria, før Johan kom til.

Familien bodde i hus nummer 27 i Vestre Gade. Ved siden av de nevnte bodde også Kristines søster, den 45 årige enken Randi Christensdatter, hos dem; og også en nevø av dem begge; brorsønnen Lars Simensen som var 17 og skipsdreng.

Faren døde i 1807 og ble begravet^[iv] 29 juni det året. – skiftet^[v] efter ham er datert 30 juni det året, og det ser ut til at han ble begravet^[vi] den 29. I skiftet ser man at han ble overlevet av konen, og av fire sønner: Christen er ikke nevnt. Niels er gift og bor i Larvik; Anders har ikke vært hjemme fra sjøen på to år; og Mathias sies å være bosatt i England. Og Johan Christian som nå var blitt 11.

Johan Christian stod til konfirmasjon[vii] 16 søndag efter trefoldighet – 13 september – 1812, sammen med 80 andre ungdommer – et meget stort kull.

Med kun én «Johan Christian Christensen» i Sandefjord i 1801 er det ikke usannsynlig at det er han som gifter[viii] seg under det navnet den 10 februar 1824; bruden var Pernille Andersdatter Wirik. En liten svakhet i argumentet er at brudgommen er bare 27 år, litt i minste laget, men ikke mer enn at hypotesen kan opprettholdes inntil videre. Kausjonistene for paret var Thor Wirik og Christian [NN].

Første barn var en gutt som ble født et drøyt år senere – dette var øyensynlig et planlagt ekteskap – gutten kom til verden 13 mai og ble døpt[ix] 24 juni 1825 og ved dåpen fikk han fadrene Elen Cathrine, Pettersens Gressberg; Anne M Olsdatter Forsman; Casten Nielsen; Anders Larsen; og Peder Thommesen – alle fra Sandefjord.

I folketellingen for 1825[x] – tatt opp i 1826 – finner man Johan Christian og familien i hus nummer 77 i Sandefjord. Der bor han og Pernille hos Christine Christensen – altså, moren. I samme hus finner man, som leieboer, den 45 år gamle «pensionisten» Jørgen Gunnersen og hans kone Inger, som var 33 på denne tiden. Sammen hadde disse to sønnen Hans på to år. En annen leiboer er den 77 år gamle enken Margrete Olsdatter.

Allerede nest år, sankthansdagen, kom barn nummer to; en pike som fikk navnet Christine Marie da hun ble døpt[xi] 16 juli samme år. Hennes fadre ble Anne Andersdatter Wirik; Jørgine Jørgensdatter; Christian Michelsen; Michael Jørgensen; Hans Georg [?] Chris […].

Tredje barn var også en pike, Anne Maria, som ble født 3 januar 1830 og døpt[xii] 31 samme måned; for henne valgte foreldrene fadrene Anne M Andersdatter Wirik; Anne M Christophersdatter Steensholt; Michael Jørgensen; Christen Christensen; og Hans N: Abel[…].

Dernest ble det påny en gutt; 13 juli 1832 kom Jens til verden og ble døpt[xiii] 5 august under oppsyn av fadrene Anne Christensdatter; Sesilia Hansdatter Wirik; Christen Michaelsen [?]; Thor Olsen Wirik; og Daniel Pedersen.

Sistemann i flokken var Simon; han ble født 12 august og døpt[xiv] 20 desember 1835 og i den anledning fikk hand fadrene Anna Marie Andersdatter Wirik; Mari Andrea Olsdatter Wirik; Mikael Jørgensen fra Sandefjord; Lars Christensen fra Sandefjord [Myrens?]; og Henrik Chr: Lorentzen Schrøder. 

Året efter gikk moren Kristine bort, 81 år gammel. «Tømmermand Chr Larsens Enke», døde 14 desember 1836 og ble begravet^[xv] den 21 samme måned.

All den stund det ikke er noen Johan Christian av passende alder i folketellingen for Sandefjord i 1865 er det nokså sannsynlig at det er «vår mann» som døde 20 og ble begravet[xvi] 26 september 1862. Han er notert å være 66 år, som passer godt. Av yrke er han «Fragtemand af Sandefjord» og han døde av «Bronchitis chro. Hydropsi[xvii]»

Derimot er Pernelle Christensen – «Enke efter J. Christensen» – å finne i byen i 1865[xviii], nærmere bestemt i Bugårdsgaten der hun er oppført først i listen over beboere i gård nummer 164: muligvis var hun nå eier. I samme hus bor også en matros Simon Johansen som er 31 og sannsynligvis hennes yngste sønn.

Pernille Christensen, enke efter Fragtmand Johan Christensen, døde 4 og ble begravet[xix] 10 september 1872; hun ble 79 år gammel. Ingen lege ble tilkalt; hun hadde øyensynlig vært sengeliggende i to år og var blitt blind.