342 Anders Christensen

Anders Christensen var sønn av Christen Larsen[i] og hans første kone, Sidsel Mathisdatter, som døde i 1788. Anders ble født 8 og døpt[ii] 13 august 1784 med fadrene Kirstine, Peter Gresbergs; Maren Hansdatter; Jonas Forsberg; Morten Torgersen og Ole Michelsen, alle fra Sandefjord.

Foreldrene hadde giftet[iii] seg 16 oktober 1773 og hadde som kausjonister Johannes Petersen Gresberg og Asbjørn Salvesen, også fra Sandefjord. Det ser ut til at de bosatte seg på Pukkestad-eie for der ble de første barna født.

Første barn var dødfødt, og ble begravet^[iv] 27 januar 1775.

Nestemann var Matthis som ble født 30 september og døpt 8 oktober 1776 da fadrene var Maren, Mathis Mathiesens; Helvig Halvorsdatter; Jonas Andersen; Christian Ellefsen; og Johannes Jørgensen, alle fra Sandefjord.

Derefter fikk de Niels som ble født 16 og døpt^[v] 23 september 1778 med fadrene Helvig, Henric Larsens Pugestadeje; Gunil Michelsdatter; Asbjørn Salvesen; Anders Jacobsen – disse tre fra Sandefjord – og Ole Larsen fra prestegården.

En gang mellom Niels dåp og søsteren Gunild Marias tilkomst i 1780 flyttet familien fra Pukkestad-eiet til Sandefjord, for det er der denne piken ble født 24 og døpt^[vi] torsdag 31 august dette året; hun fikk fadrene Margrethe, Simon Larsens; Johanne Maria Larsdatter; Anders Andersen; Mads Hansen og Asbjørn Salvesen – alle fra Sandefjord. Mindre enn to år – og de er vel integrerte i den lille byen!

Anders’ mor, Sidsel Maria, døde 29 august og ble begravet[vii] 4 september 1788; hun var knappe 42 år gammel.

Enkemannen Christen Larsen og Pigen Christina Christensdatter ble trolovet med, dette skjedde 13 september 1790 i Larvik der også vielsen^[viii] fant sted tre måneder senere, 15 januar 1791. Kirkebokinnførselen er bekreftet med Jens Larsens og P.A. [NN] Engvolds segl.

Om paret tilbragte noen tid i Larvik efter bryllupet eller om de bosatte seg i Sandefjord er ukjent, men de fikk en datter 21 mai 1792 som fikk navnet Sidsel Maria da hun ble døpt[ix] åtte dager senere med fadrene Andrea Wulfsberg; Ingebor Andersdatter; Jonas Forsberg; Christian Torstensen Rukla; og [NN] Christen Baalsen, alle fra Sandefjord.

Sidsel Maria døde som liten pike, hun ble begravet^[x] 26 september 1794.

Enda en pike fikk navnet Sidsel Maria da hun ble døpt^[xi] 7 oktober 1795 – hun var født 29 september – og fikk fadrene Hanna Maria Thorsdatter; Anne Cathrine Henriksdatter; Anders Olsen Puggestad; Anders Simensen; og Niels Christensen.

Også denne datteren mistet Christin og Christen: Sidsel Maria døde 2 måneder gammel og ble begravet^[xii] 22 november 1795.

Sønnen Johan Christensen ble født i Sandefjord 30 oktober 1796 og døpt^[xiii] 4 november med fadrene Christine Gulliksdatter; Kirsten Margrete Mathisdatter; Ole Nielsen Tange; Anders Nielsen Rove; og Anders Andreasen.

I løpet av de neste åene «burde» Anders være konfirmert, eller rund århundreskiftet – men noen slik er ikke funnet.

I folketellingen av 1801[xiv] finner man Anders Christensen boende hjemme hos faren og stemoren: han er 17 år og matros. Faren er nå gift påny, denne gangen med Kristine Christensdatter – de har to barn sammen, begge sønner.

Christen er 14 år og er «Til søes som dræng», Johan Christian er bare fem. Anders helbror på 25 – Mathis – var matros i utenriksfart. I huset – nummer 27 i Væstre Gade – fant man også konen Kristine         s søster, den 45-årige enken Randi, og en brorsønn, 17-åringen Lars Simensen som var skipsdreng og, gjetningsvis, sønn av Randi.

Mot slutten av året fikk faren og stemoren en datter til, Anders halv-lillesøster Gunhild Marie. Hun kom til verden 29 desember 1801 og ble døpt[xv] 6 januar 1802. Fadrene hennes var Anne Katrine Pettersdatter; Ellen Katrine Pettersdatter; Anders Andreassen; Jens Andersen; og Lorentz Schrøeder Giertenes – alle fra Sandefjord.

Og med det svinner Anders av syne – og, for den saks skyld, resten av familien også. Det finnes et par mulige kandidater blandt dem som giftet seg tidlig på attenhundretallet, men det har ikke vært mulig å identifisere disse med «vår» Anders; likeledes kan man finne en Anders Christensen blandt fangene i «Prisonen[xvi]». Han er i eldste laget med sine 27 år: litt avhengig av om det tallet ble nedtegnet da han ble tatt til fange i slutten av august 1807, eller ved løslatelsen lille julaften 1809.

Og det er adskillig tilstrekkelig spekulasjon – inntil flere opplysninger kommer for dagen.