329 Johannes Luneberg

Skrædder-mester Johannes Luneberg var, i 1801[i], gift for annen gang, og hadde to sønner og en datter fra første ekteskap og en liten pike med sin andre kone, den 47 aar gamle Elen Christensdatter.

Dette andre ekteskapet[ii] var inngått på Nøtterøy 24 mars 1795, 3 uker efter trolovelsen den 3 mars samme aar. Johannes – her skrevet Lÿneberg – var enkemann og skreddermester i Tønsberg; bruden Elen var fra Nøtterø selv. Forlovere var Peder Christophersen og Jacob Pedersen, lokale menn, ser det ut til.

Johannes’ (Andersen Lÿneberg) første ekteskap[iii] var med Olea Jensesdaatter og ble inngått i Vaar Frue 20 mars 1782 efter forutgående trolovelse den 22 januar samme år. Notisen i kirkeboken om trolovelsen har to underskrifter, hvorav en er uleselig – det kan väre N. Kris – mens den annen er i en dannet hånd og representerer Thor Hendrich Lÿneberg, en bror med mange hustruer og en karriere som skipper som varte til han døde i Havre de Grace[iv] i Frankrike i 1792[v]. Det er også notert her at Johannes er skredder av yrke.

Den 24 oktober 1794 ble Olea jordet[vi] i kirkegården til Vaar Frue, 43 aar gammel, og efterlot seg skredderen Johannes Lÿneberg. Det er notert at «Det blev ringt med begge Kirkens Klokker paa engang», noe som må ha hatt en spesiell verdi, for det er notert i sammenheng med andre begravelser, og. Derimot sies det ikke, som i en begravelse dagen efter, «For Musiken blev betalt til Fatig-Kassen 2 S.», som også synes å ha vært nokså vanlig.

Da det ble skiftet[vii] efter Olea i 1794/95 var nok en bror av Johannes, Niels Lynneberg, nevnt under betegnelsen «andre», mens en svoger, skreddermester Peder Christophersen, gift med Karen Kristine Jensdatter, antageligvis en søster av arvelater, ble oppnevnt som interimverge. Dette nevnes som en del av å forstå hvordan ekteskap i denne tidsalderen ble konstruert: Olea, finner vi også i skifte-registeret, hadde en sønn paa 18 aar[viii] som var født utenfor ekteskap saa for Peder var nok forbindelsen med Johannes dels yrkesmessig, dels et spørsmål om å sørge for et barn som ikke var noen andres ansvar, og dels hadde med behovet å gjøre for å stabilisere en situasjon som involverte en lett uheldig – og altfor nær – slektning.

Dermed ble Johannes, som var født omkring 1754 – det er ikke lykkes å finne ham i kirkebøkene – alene med tre barn; Andreas, 11 år; Gunnhild Maria, 6; og Thor Henric, 3: man skal kanskje ikke undre seg over at han ilte med å finne en ny ektefelle.

Det er ikke klart når Elen og Johannes flyttet til Sandefjord, men med slutten på slektskapsforholdet til Peder Christophersen kan det ha vært nødvendig for Johannes å begynne på nytt; på den annen side tok det noen tid før flyttingen fant sted: deres felles datter Christine Christiane ble døpt[ix] 18 April 1797, og moren introdusert i Vaar Frue 21 mai samme år.

Og slik finner vi Johannes og familien i 1801[x]: de bor i hus nummer 25 i Væstre Gade. Uten bedre geografisk informasjon er det vanskelig aa si noe om nabolaget, men i folketellingen finner vi at nummer 24 er bebodd av en skipsreder; i nummer 26 bor en enke som er «Fattig og nyder ophold af byen».

Sønnen Thor Hendrik fikk ikke bli voksen, men døde som guttunge. Det skjedde senvinteren 1803. Han ble begravet[xi] 25 mars det året.

Og noe mer er ikke funnet om Johannes.