315 Erick Grøn

Erick Grøn og familien bodde i 1801[i] i hus 24 i Væstre Gade, bare noen skritt fra skipsreder-kollegaen Isaach Waale[ii].

Han var gift med Inger Thorsdatter som han ble viet til 27 november 1789[iii], hun var enke, han giftet seg for første gang^[iv].

Av yrke var han «Handelsmand og skibsreeder», og det ser ut til at han har hatt det romslig: foruten konen og deres fire felles barn bodde hennes to barn fra første ekteskap i huset – Matrosene Anders Andersen (18) og Jonas Andersen (17).

I tillegg bodde Ingers første svigermor der, hvilket kanskje kunne vitnet om en viss menneskevennlighet og toleranse – men nok like mye var resultat av at huset var Ingers: hun hadde overtatt det da mannen døde.

Erick og Inger hadde fire barn sammen: Hans (11); Anthony (9); Inger Maria (3); og Andreas (1).

I tillegg var der fem tjenestefolk – to menn og tre kvinner. De to mennene var Hans Olsen (38) og John Larsen (50). Den siste var egentlig daglønner, men brukte vel tiden sin mest hos Grøn, vil man kunne tenke seg.

Kvinnene var yngre: Mari Christophersdatter (25); Anne Jensdatter (23); og Maren Johanne Andersdatter (18).

Erick synes ikke å være født i Sandefjord eller oppvokst der. Fra skiftet[v] efter Inger Thorsdatters første mann, Anders Andersen, er det klart at Ericks patronymikon var Hansen.

3 april 1749 ble en Erich døpt[vi] i Kierringvig; faren het Hans. Moren kan se ut til å være Berthe Halvorsdatter[vii]. En gutt ved det navnet og fra Kierringvig – Eriik Hansen – ble konfirmert[viii] våren[ix] 1776. Et par-tre år tidligere døde losen Hans Ericksen i Kierringvig, 51 år gammel, han ble begravet[x] 11 mars. Så langt den kronologiske listen – i ministerialboken finner man at Hans Ericsen Grøn Junior [?] – «Lotz i Kierringvig» – ble begravet[xi] samme dagen, og dermed er en tilknytning til navnet blitt synlig.

Om Hans Ericsen og faren – Erik Andersen Grøn (1675-1749) som kom fra Fjällbacka i Båhuslen i året 1684, rett etter den svenske overtagelsen – og andre medlemmer av familien, og deres engasjement i både los-virksomhet, brennevin, smugling og vertshusdrift (ulovlig) kan men lese om andre steder[xii]

Når Erick Grøn kom til Sandefjord vites ikke, men det er jo ikke store avstander: 11-12 kilometer med bil i 2011; knappe 10 i luftlinje: man kunne spasere dit på et par timer.

Uansett: 27 november 1789 giftet[xiii] Erick Grøn seg med enken Inger Thorsdatter hvis mann, Anders Andersen, døde[xiv] 17 juni 1789, bare noen korte måneder i forveien. Det er kanskje derfor det kan se ut til at ekteskapet ble inngått efter «kongelig bevilling». Kausjonistene var Engvold Pedersen og Johannes Nielsen Grøn.

Da de var blitt gift bosatte paret seg i Ingers hjem i «Aagaard-gården», det nåværende Prinsens Gate 8[xv], i 1801[xvi], hus nummer 24 i Væstre Gade, der Inger hadde bodd sammen med Anders Anderen. Ikke bare fikk han seg kone, han fikk et hus på kjøpet

I 1798 var Erick i Ula sammen med Ole Gogstad og Wilhelm Olsen Goen, der gjorde de en innsats for å berge varer fra et grunnstøtt skip:

 

Med fuldest Ret, maae Menneskevennen fryde sig, naar hans Blik iblandt de mange prentelige Bag-vaskelser, som vaare Blade forkynde, engang er saa heldigt, at møde Anmældelse af ædle Handlinger.

For en saadan Mand vil følgende Historie være kjærkommen; og for andre skriver man den ikke –

Efter at Skibet Fædrelandet, ført af Capt. Peter Fridericsen og tilhørende Hans Jørgen Blom i Holmestrand, var, af det vrede Ocean, landsat paa Uglen, eller Ulen, i Tjøllingsogn ½ Miil, o.s.o. fra Laurviig, infandte sig sig; men for, med Ædel Velvillie, at bidrage, til Skib og Godsers Frelse.

Til den Ende, erhverve de sig, af Vedkommende, Forlov til at lægge Haand paa Sagen. Fra Fridericsværnsværf, laante diss Tienstfærdige Mænd de Redskaber, som ernødigedes, og selv forskaffede de den fornødne Folkehjelp. Om Høje Tid saa man nu Virkningen af deres Iver: den paastaaelige Klippe maatte overlade dem sit Rov, og dette bragte man derefter, under Pompen og Møie, til Hølenshavn, ¼ Miil fra Uglen. Calumniens Furie sov aldrig; følr og under Arbejdet søgte denner at give handlingen en falsk Colorit, og characteriserede det hele Anlæg, for en Tossestræg-; men, pludselig blev den nu from.

Som disse Ædle Sandefjordsmænd, under Redningen, viiste den mest virksomme Menneskekiærlighed; saa viiste de ogsaa bagefter, hv or frie deres Hjerter vare for Egennytte, denne saa almægtige Bevægaarsag for vore Handlinger.  

Thi da Rederen – rørt af Gladens og Taknæmmelighedens blide Følelser – tilbød disse Folk en Belønnig af 300 Rdlr. Saa undsloge de sig fra, at mottage samme. Deres egen Daad, deres Bestræbelsers gode Udfald tiente dem en Løn, dyrebarere for deres Hjerter, end alle Peruus Skatte.

Kjøbmandene Wilh. Olsen Goen, Eric Grøn  og Ole Gogstad var det, som handlede saa ædelt og skjønt: Disse Mænd var det, som – uden Hensigt til Vinding og Roes – have berettiget sig til almeen Agtelse.  Opstaaer end ingen Malling for at ovelevere deres Huder til Efterslægten; saa bør dog Samtiden verde vitterlige om samme, og opfordres til at paaskjønne dens Værd.

Erick og Inger fikk en rekke barn sammen: Hans[xix] (1791), Anthoni (1792), Anne Maria (1795) – hun døde antagelig som småbarn, Inger Maria (1798), og Andreas (1801).

Hans ble født 28 november 1790 og døpt[xx] 4 desember samme år. Ved dåpen var fadrene Anne Thorsdatter Klavenæs hos Elisabeth Hansdatter Grøn; Sr Christopher Thue; Sr Johannes Nielsen; og Sr Hans Hansen Grøn.

Nestemann, Anthoni, så dagens lys 29 november 1792 og døpt[xxi] 6 desember. Denne gangen var fadrene Anne Thorsdatter Klavenæs; Elizabeth Hansdatter Grøn; Sr Peter Jacobsen Houene; Ole Christian Johannesen Grøn; og Sr Wilhelm Olsen.

Peter Jacobsen var, kanskje, den som førte Erik Grøns brigg «4 Brødre», en skute på 49 kommerselester bygget i Kjerringvik rundt 1782[xxii].

Tre år senere meldte den første piken sin ankomst. Anne Maria ble født 18 april 1795 og døpt[xxiii] 29 samme måned. Fadrene hennes ble Elisabeth Hansdatter Kierringvigen; Pigen Anne Pernille Hansdatter Kierringvigen; Sr Peter Jacobsen; Anders Jacobsen; og Hans Johannesen Grøn.

Anne Maria levet antagelig ikke opp, for hun er ikke nevnt i folketellingen i 1801[xxiv], men noen begravelse er ikke funnet.

Neste barn ble også en pike. Inger Maria ble født 15 februar 1798 og døpt[xxv] 2 mars samme år. Inger Marias fadre var madame Olsen; Jomfru Hvidt; Hr Waale; Hr Bøckman; Lensmand Klavenæs; og Candidatus Bøeg.

Andreas kom til verden 12 desember 1800 og ble døpt[xxvi] 1 mars 1801. Andreas’ fadre var Madame Olsen; Ellen Dorthea Waale; Herr Isaach Waale; Herr Student Bøeg; og Lensmand Klavenæs.

Noen flere barn ser det ikke ut til å ha blitt – men så var Inger efterhvert 45 år gammel eller så.

Som de fleste andre bemidlede byboere kombinerte Erik Grøn handelsvirksomhet med jordbruk – både som investering og, vil man tro, som forsikring. Lorens Berg[xxvii] forteller dette:

«Erik Grøn raadde for Lasken fra 1789, men bodde mest i Sandefjord. Aar 1800 kjøpte han av Erik Bugaarden for 200 daler en del jord og la til Lasken: en udyrket myr og en havnerønning. Erik Grøn mistet det meste av sin formue ved uheld i krigsaarene 1807-14, og særlig led han tap ved myntreduktionen[xxviii]. Lasken blev da overdrat til sønnene, og gamle Erik Grøn bygslet 1821 sin forrige eiendom».

I 1807 var Erik Grøn reder for skipet «Justitia» på 118 kommerslester, bygget i Drammen fire år tidligere, og som hadde et mannskap på 11 foruten skipperen. Også dette skipet ble ført av Peter Jacobsen[xxix].

Erick Grøn døde i Sandefjord[xxx] 9 januar 1825 og ble begravet den 18 samme måned.