309 Christen Rasmusen

Reserve-losen Christen Rasmusen var i 1801[i] 27 år gammel og gift med den ett år eldre Kirsten Jensdatter. Paret bodde i hus 22 i Væstre Gade. På denne tiden hadde de ikke egne barn, men de hadde «Antaget sig» en guttunge som het Gunner Gjertsen og som nå var fem år gammel. I huset hadde også Poul Jensen, an 26 år gammel matros og bror av husets frue.

Christen var sønn av Rasmus Hansen på Natholmen og konen Christine Jørgensdatter: han kom til verden 12 og ble døpt[ii] 18 september 1774; fadrene var Kari Andersdatter; Mette Jacobsdatter; Anders Sørensen; Matz Michelsen; og Christen Jacobsen – alle på Engøe-eje.

Rasmus Hansen Sannæs fra Tjølling Sogn, og Christine Jørgensdatter Brødholt i Stokke, hadde trolovet seg 28 desember 1757 og hadde da som kausjonister Ole Anunsen og Anders Iversen – begge av Spitalen i Tiølling Sogn. Vielsen[iii] fant sted 19 januar 1758 i Stokke.

At en mann kjent fra Sandeherred og Sandefjord finner seg en kone i Stokke er nokså vanlig, men Rasmus’ tilknytning til Tjølling fordrer en forklaring. Og den finner man hos Lorens Berg[iv] – det var der han vokse opp som sønn av Hans Olssøn på Mellem Sandnes og konen Mari Rasmusdatter Eftang. Rasmus’ far døde 1749, moren i 1761.

Om Rasmus Hansen selv, forteller Lorens Berg[v]:

        «Rasmus Hanssøn 1758-90. Han var lods, efter tradition en djerv kar. Fra ham nedstammer den i Sandefjords og omegns nyere historie saa velkjendte slegt Christensen. Rasmus var indflytter fra Tjølling (se ættetavlen) f. 1732, og han egter 1758 i Stokke Kristine Jørgensdatter Brøholt, f. 1733 paa Steinsholt i Stokke, datter av Jørgen Anderssøn og Al Kristiansdatter (de bodde først paa stinsholt, saa paa Brøholt). Efter henes død juledag 1788 egtet Rasmus Else Toresdatter fra Berlykka, enke efter Jan Jenssøn Fedtja (hadde bodd paa Kjelberg, sidst i Sillebæk eller Myra). Rasmus overlot Natholmen til svigerønnen Hans Jakonssøn og flyttet til Myre, og her døde begge egtefællene 1802. Det de hadde eid, hadde nok barna faat tidligere: ved skiftet var det bare 34 daler at dele mellem to lag barn (ti stykker).

        Med første hustru hadde Rasmus ifølge skiftet syv barn: 1. Hans Rasmussøn, f. 1760, var postlods og bode i Sandefjord (egtet 1787 enke Anne Elisabet Svvnsdatter, efter hendes døde Marte Sofia Knutsdatter). 2. Nils Rasmussøn, f 1771, ved farens død utenlands. 3. Kristen Rasmussøn, f.1774, lods i Sandefjord (se ættetavlen). 4. Elen Maria, f. 1758, gift 1790 m. Hans Jakobssøn Natholmen. 5. Anne, f. 1763, egtet Jakob Perssøn Nordre Sunde. 6. mari, f. 1765, gift 1791 m. Anders Olssøn (sies at være fra York). 7. Kari, f. 1767, gift 1795 m. Henrik Janssøn Sillebæg; senere m. Hans Olssøn”.

Da Christens far vel hadde fått giftet seg fulgte hans og Christines første barn nokså snart efterpå. Ellen Maria så dagens lys på Natholmen – som alle senere søsken – allerede 26 november og ble døpt[vi] 30 samme måned. Som fadre fikk hun Inger, Tor Aarøes; Eli hansdatter fra Sanøe i Tjølling; Tor Larsen Aarøe; Lars Hansen Hypestad i Tjølling; og Eric Hansen Røed i Tjølling Præstegjeld.

Omkring to år senere fulgte barn nummer to, den senere så kjente losen Hans Rasmussen. Han ble født paa Natholmen den 21 desember 1760 og døpt[vii] annen Juledag. Fadrene var Mari, Jacob Engens; Signe Nielsdatter Engen; Jacob Christensen; Michel Nielsen; Eric Hansen Røed af Tjøll: Sogn.

Tredje gang var det tvillingpiker som kom til verden 15 august 1763. Den ene av dem var dødfødt, den andre ble døpt[viii] seks dager senere, 21 august. Da fikk hun navnet Anne og fadrene Mari, Jacob Engøes; Gjertrud Nielsdatter Engøe; Jacob Christensen Engøe; Michel Nielsen Engøe; og Søren Michelsen Engøe.

Det skulle bli enda to piker efter Anne. Den første av disse var Mari som meldte sin ankomst 29 juni 1765 og ble døpt[ix] 2 juli samme år. Da var fadrene Johanne, Lars Hansen Hypestad af Tjølling; Anne Jørgensdatter Brøholt af Stoche; Anders Jørgensen Døvle af Stoche; Tolf Kjelsen Hudøe [?] av Tjømøe; og Christopher Jørgensen Brøholt.

Lillesøsteren Kari fulgte to år senere. Hun ble født 19 mai 1767 og døpt[x] 24 mai. Kari fikk fadrene Kari, Christopher Bendtsen Sandnæs af Tjølling; Anne Jacobsdatter Engøe; Eric Hanssen Røe af Tjølling; Anders Jørgensen Doblie; og Lars Larsen Hyppestad – alle af Tjølling.

Så, efter en ti års pause, ble det en gutt. Niels meldte sin ankomst 1 februar 1770 og ble døpt[xi] tre dager senere. Denne gangen var fadrene Mari, Jacob Engøes; Massi Nielsdatter Engøe; Matz Michelsen Engøe; Hans Jacobsen Engøe; og Christen Nielsen Engøe.

Niels fikk ikke leve lenger enn til utpå våren – han døde 3 ½ måneder gammel 4 mai 1770 og ble begravet[xii] 11 den måneden.

Så fulgte enda en gutt, halvannet år, 6 oktober 1771 efter den begravelsen. Han fikk navn efter sin avdøde bror og be hetende Niels. Dåpen[xiii] hans fant sted 13 oktober og da var fadrene Kari, Anders Engøes; Mette Jacobsdatter Engøe; Tor Larsen Aarøe; Anders Sørensen Engøe; og Hans Jacobsen Engøe.

To år efter dette gikk det, enda en gang, galt – Christine nedkom[xiv] med en dødfødt pike 15 juli 1773. Denne piken ble begravet[xv] 18 juli.

Men så, altså, til slutt – Christen selv som den aller yngste i flokken.

Christen Rasmussen ble konfirmert[xvi] 22 søndag efter trefoldighet i 1790, det var 31 oktober[xvii] dette året; han er fortsatt på Natholmen. Christen er ført opp som nummer ni på listen av 19 gutter som, sammen med 10 piker, utgjorde kullet på 29 ungdommer som stod for presten denne høsten.

Da var moren allerede død: hun gikk bort juledagen 1788 og ble begravet[xviii] første nyttårsdag 1789, 56 år gammel.

Faren levet videre, og året efter giftet[xix] han seg med enken Else Thoresdatter Sillebech. Hun hadde tidligere vært gift med Jan Jensen Fetja, og sammen med ham flyttet til Kjelberg, en del av Prestegården, og som av Lorens Berg[xx] blir beskrevet slik i deres tid:

        «1. Kjellberg, paa gammelnorsk Ketjulberg, laa under Prestegaarden allerede i 1300-tallet. Flere gamle brev vidner og grænsetvistigheter med nabogaardene. – I 1600-årene bodde det nok en familje paa Kjelberg, men den drev vist jordveien for prestene. I 1700-tallet blir Kjelberg fæstet bort. Av brukerne vil vi før 1750 nævne Didrik Jonssøn og sønnen Jon, og fra ca. 1755 Jan Jenssøn fra Fetja, som senere flyttet til Myra. Kjelberg var i den tid vandrevet og delvis tilgrodd, hetter det, men saa kom omkr. 1775 korporal Hans Hanssøn Haugan og tok et godt tak med oprydning».

Jahn Jensen og Else Torsdatter hadde trolovet seg 3 mars 1757; som kausjonister hadde de Jens Heljesen Ø. Wirich og Michel Olsen V. Wirich. Vielsen[xxi] fant sted 27 april samme år.

De skulle få flerfoldige barn. Førstemann var en gutt, Tore, som så dagens lys på Fetja 26 januar 1758. Da han ble døpt[xxii] 29 samme måned var fadrene Helvi, Ole Berløches; Ane Toresdatter Berløche; Søren Olsen Brønnum; Peter Olsen Krogen; og Lars Davidsen S. Wirich.

Halvannet år senere var Jahn og Else flyttet til Kjelberg der Berthel kom til verden lys 9 november 1759. Han ble døpt[xxiii] fem dager senere og hadde, som fadre, Helvig, Ole Berløches; Inger Michelsen V. Wirich; Gulik Jensen V. Wirich; Lars Olsen Schravestad; og Anders Olsen St. Førstad.

Det skulle bli fem barn til, alle gutter, og alle født på Kjellberg. Først ute var Jens som meldte sin ankomst 18 mars 1762 og ble døpt[xxiv] 25 samme måned. Denne gangen var fadrene Mari, Peter S. Wirich; Johanne Sørensdatter Brønnum; Michel Olsen N. Wirich; Ole Jensen Fechje; og Lars Olsen Prestegaarden.

Dernest, Tore. Han ble født 8 mai 1765 og døp[xxv]t 12 mai. Tore fikk fadrene Kari, Lars Olsens fra Præstegaarden; Inger Michelsdatter V.Wirich; Gulik Jensen V. Wirich; Johannes Nielsen fra Sandefjord; og Gulik Sørensen Brønnum.

Så gikk det nesten tre år frem til femtemann i brødreflokken. Dette var Ole og han ankom 22 februar 1768. Ved dåpen[xxvi] 28 februar var fadrene Kari, Lars Olsens Præstegaard; Boel Olsdatter Brønnum; Ole Toresen Berløche; Michel Olsen V. Wirich; og Søren Guliksen V. Wirich.

Nest yngste-mann, Henrik, så dagens lys 12 juni 1770 og ble døpt 17 samme måned. Fadrene hans var Kari, Lars Olsens Prestegaarden; Mari Guliksdatter V. Wirich; Søren Olsen Brønnum; Lars Olsen fra Prestegaarden; og Hans Michelsen V. Wirich.

Helt til slutt, og en riktig attpåklatt, Anders. Han ble født 3 juli 1776 og ble døpt[xxvii] 7 juli. Fadrene ble, denne gangen, Anna Gullichsdatter hos Hr Lakker i Laurwigen; Ragne Olsdatter Berløche; Ole Toresen Berløche; Gullich Jensen V. Wirich; og Gullich Olsen Fechie.

Efter dette flyttet altså Jan og Else fra Kjellberg til en annen plass under Prestegården eller, for å være nøyaktig, en plass under denne plassen, forteller Lorens Berg[xxviii]:

        «Ellers blev det flere Myra-plasser. En av dem kaldtes Sillebæk, og her døde 1788 Jan Jenssøn som en tid bodde paa Kjelberg. Enken Elsa Torsdatter egtet Rasmus Natholmen som flyttet hit; begge døde 1802. En søn efter Jan, Henrik, bodde ogsaa i Myra, døde ung 1801. Jan’s to andre sønner Ola og Jens bodde i Kristiania. – En tredje part av Myra bar allerede ved lag 1775 det klingende navn Savanna og hadde stadig beboere».

I mellomtiden vokste altså Christen Jensen opp. Han ble konfirmert, og faren giftet seg med Else efter at hun ble enke da Jan døde på Prestegaardseiet 6 oktober 1788 og ble begravet[xxix] 12 samme måned. Han var 53 år gammel.

Den 25 august 1800 trolovet Ungkar Kristen Rasmussen, nå bosatt på Sandefjord, og Pigen Kirsten Jensdatter seg: de ble viet[xxx] 17 oktober samme år. Kausjonistene var Hans Rasmussen og Kristen Larsen.

I 1801[xxxi] finner Kristen Rasmussens far og stemor på husmannsplassen Myhra under prestegården; der bor også stemorens sønn av første ekteskap – Tømmermannen Hendrik Johnsen hvis hustru er Kari Rasmusdatter: hun er vel gjerne en datter av Rasmus.

Kristens far døde, 70 år gammel, sommeren 1802, og ble begravet[xxxii] 2 juli det året. I kirkeboken kalles han fremdeles «Natholmen». Den nyblevne enken, for annen gang, overlevet ham med tre uker: Else Thorsdatter Myra døde da hun var omkring 71 år gammel og ble begravet[xxxiii] 25 juli 1802.

Mot slutten av året fikk Christen og Kirsten sitt første barn, bare noen måneder efter at farfaren gikk bort. Jens Kristian kom til verden 19 og ble døpt[xxxiv] 27 november 1802. Fadrene ble Kistine Kristensdatter; Anne Aamundsdatter; Jens Jansen [?]; Salve Asbiørnsen; og Kristen Jansen – alle i Sandefjord.

Neste gang var det Hans Jørgens tur. Han ble født 29 september 1804 og ble døpt[xxxv] 20 oktober. Ved denne anledningen var fadrene Maren Sophie Knudsdatter, Sandefjord; Anne Olsdatter, Sandefjord; Hans Olsen Hyssestad; Rasmus Rasmussen; og Kristian Giertsen, Sandefjord.

Tredjemann i denne flokken var datteren Anne. Hun så dagens lys 18 august 1806 og ble døpt[xxxvi] 28 samme måned med fadrene Inger Nielsdatter; Anne Marie Waale; Hans Rasmussen; Petter Nielsen; og Anders Andersen Grøn – alle fra Sandefjord.

De neste tre barna var alle gutter. Gert Christian meldte seg 18 august 1808. Da han ble døpt[xxxvii] 3 september fikk han fadrene Maren Sophie Knudsdatter; Kristine Pedersdatter; Jens [NN]; Christen Lorentz Sørensen; og Seylmager Dahl.

På denne tiden var det krig i Europa – og i Norge, dette var Terje Vigen-tid – og mange gjorde ander ting enn de vante for å holde inntekten oppe. Knut Hougen[xxxviii] forteller at Christen og broren Hans flere år dro på sildefiske

Geert Christian fulgtes av Søren Lorentz. Denne gutten ble født 9 april 1810 og døpt[xxxix] 4 mai samme år. Søren Lorentz’ fadre ble Maren Sophie Knudsdatter; Emilie Waale; Ole Thommesen Pouss; Kristen Lorentz Sørensen; og Jakob Sørensen.

Helt i slutten av 1812 fikk Christen og Kirsten sønnen Reinert. Han meldte sin ankomst 27 november 1812 og ble døpt[xl] 22 januar 1813. Fadrene hans ble Dorte Hansdatter; Berte Giertsdatter; Povel Larsen; [NN] Lundberg; og Jakob Berg – alle fra Sandefjord.

I 1814 kjøpte Christen, sammen med broren Hans – det er Knut Hougen[xli] som forteller dette – en 13-år gammel dekksbåt på 8 ½ kommerselester fra Frederikshald – de skulle vel kanskje bygge den om: i det minste var nok meningen å tjene penger på den.

Et par år senere, får man også vite[xlii], eiet Christen en privat trebrygge – som lå der «Bjerggaten» og «Kamfjordgaten» møtes – det må vært tvers over gaten for der Brødrene Berggreen ligger.

Flere år senere fikk Christen og Kirsten en attpåklatt i form av gutten Christian som ble født 16 oktober 1819. Som fadre fikk han, ved dåpen[xliii] 7 november, fadrene Maren Olsdatter; Gunnil Hansdatter; Lorns Christian Schrøder; Gunner Giertsen; og Hans Christian Christensen – alle fra Sandefjord.

Christian fikk ikke leve – han døde bare 3 måneder gammel 8 januar 1820 og ble begravet[xliv] 18 den måneden.

Christen Rasmussen ble enkemann da Kirsten døde 10 april 1821 og ble begravet[xlv] den 16 samme måneden, 46 ½ år gammel.

Efter det giftet Christen seg overraskende snart på ny med Gunnil Hansdatter – men så hadde han en rekke små barn og et liv på sjøen. Det ble lyst for dem 9 september 1821 og da hadde de Anders Larsen og Tosten Johannesen – begge fra Sandefjord – som kausjonister. Vielsen[xlvi] fant sted 16 november.

Disse to fikk sitt første barn 23 mars 1822 – på nesten anstendig avstand fra bryllupet – og det var en gutt. Han fikk navnet Christian efter sin avdøde halvbror da han ble døpt[xlvii] 30 mai samme år. Christian fikk fadrene Marte Andrea Taasen; Anne Christensdatter; Tosten Johannesen; Jens Christian Jensen; og Hans Mathisen.

Neste gang ble det en pike. Kisten ble født 28 august 1825 og ble døpt[xlviii] 11 september samme år. Kisten fikk fadrene Else [NN] Myra; Anne Christensdatter, Sandefjord; Tosten Skomager; samt Hans og Giert Christensen.

I 1825[xlix] finner an Christen og Gunnild i hus nummer 2 i Sandefjord. Sammen med losen og hans unge kone, finner man barn av hans første ekteskap Jens Christian (26); Anne (19); Gjerth (17); Søren Lorentz (15); og Rejnert (13). Christens og Gunnilds felles sønn, Christian (4) er også der, og det er også deres datter Kirsten, som er spebarn.

Drøyt to år efter folketellingen ble det en pike til. Johanne Christine kom til verden 24 januar 1828 og ble døpt[l] 3 februar samme år. For henne ble fadrene Anniken Nielsdatter, Sandefjord; Idde Hansdatter Benzerød; Gullik Pedersen, Sandefjord; og Thor Pedersen, Sandefjord.

Så ble det en gutt da Henrik meldte sin ankomst 27 mai 1830. Da han ble døpt[li] 6 juni valgte foreldrene, som fadre, Kari Rasmusdatter Myra; Anne Christensdatter, Sandefjord; Anders Larsen, Sandefjord; Giert C. Reinert Christensen, Sandefjord; og Ole Hansen Myra.

Det skulle bli fire barn til. Christiania ble født 16 mai 1833 og hjemmedøpt av Malene Jacobsen. Dåpen[lii] ble bekreftet i kirken 13 september. Fadrene var Helene Jacobsdatter Graff; Idde Helene Hansdatter Graff; Styrmand Hans Jonssen; Styrmand Thor Pedersen; og Styrmand Søren Christensen.

Hans kom til verden 24 januar 1836 og ble døpt[liii] 7 februar. Fadrene var Anna Christensdatter (Thor Pedersens Kone); Inger Hansdatter; Skipper Hans Jørgen Christensen; Rolloug Gjermundsen; og matros Søren Nilsen – alle fra Sandefjord.

Datteren Maren fulgte 20 februar 1839. Hun ble døpt[liv] 17 mars og fadrene hennes ble Johanne Tellefsdatter, Sandefjord; Kistine Sophie Jacobsdatter Kruge; Hans Jørgen Christensen, Sandefjord; Jacob Isaksen Buer; og Christian Christensen, Sandefjord.  

Og, til slutt, Christen. Han ble født 21 oktober 1842 og hjemmedøpt av Madam Pedersen. Dåpen[lv] ble bekreftet i kirken annen juledag samme år. Ved denne anledningen var fadrene Madam Otilia Christensen, fød Kruge; Kirsten Christensdatter, Sandefjord; Geert Christensen, [NN] i Sandefjord; Reinert Christensen, Sandefjord; og Christian Christensen.

Christen levet lenge: han gikk bort 1 januar 1858 og ble begravet[lvi] den 8; da var han 83 ½ år og var fremdeles i Sandefjord. Som los.