308 Anne Severine Olsdatter

Anne Severine Olsdatter bodde i 1801[i] sammen med moren, Kirsti Olsdatter, og halvbroren Ole Simensen (9), som leieboer hos Salve Asbjørnsen og konen Anne Maria Reinholtz i hus nummer 21 i Vestre Gate.

Foreldrene var Kirsti Olsdatter – hun som er nevnt i 1801 – og Ole Sivertsen, de de var blitt trolovet lørdag 31 mai 1783: hvor de bodde er ikke nevnt, men det i seg selv er ofte et tegn på at de bodde i byen. Som kausjonister hadde de Lars Jensen og Guttorm Trulsen, begge fra Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 7 juli samme år.

Ved vielsen var Kirsti allerede rund seks måneder på vei, men barnet hun nedkom[iii] med 19 oktober, var en dødfødt sønn.

Dermed var Anna Sørine, da hun kom til verden 20 mai 1786, eldste barn i familien. Hun ble døpt[iv] 24 samme måned o da var fadrene Karen, Ole Michelsens; Helvig Nielsdatter; Peder Møller; Giert Christiansen; og Ole Olsen – alle fra Sandefjord.

Det er ikke lykkes å fastslå hvornår Ole Sivertsen gikk bort eller ble begravet; kanskje kom han vekk på havet.

Uansett, 3 september 1791 trolover^[v] enken Kirsti Olsdatter seg med enkemannen Simen Larsen, kausjonistene er Jonas Forsberg og Lars Haraldsen.  Vielsen^[vi] fant sted 26 januar 1792.

Kirsti – eller Kirsten, som hun kalles nå, var en vordende brud ved inngangen til dette ekteskapet, også. Hun nedkom med sønnen Ole 31 mars 1792. Ole ble døpt[vii] 6 april samme år og fikk da fadrene Johanne Marie Larsdatter Aaboel; P. Cathrine Jonasdatter Forsberg paa Sandefjord; Christen Larsen, Sandefjord; Christian Torstensen Rukla; og Søren Andersen Aaboel.

Heller ikke denne ektemannen varte særlig lenge, Simen døde – 44 år gammel – utpå vinteren 1793. Han ble begravet[viii] 13 februar det året.

I 1801[ix] finner man Anne i gård nummer 21 i Væstre Gade, der bor hun sammen med moren og lillebroren – de er leieboere hos Salve Asbjørnsen, en 27 år gammel matros som «Fahrer som matros udenlands».

Anne Severine var femten, moren var 46 og enke efter annet ekteskap, hun hadde sitt utkomme «Af hænders giærning»; Anne var fra første ekteskap.

Huset var nokså folksomt: foruten Salve og Anne Maria var der sønnen deres, Niels Christian (3), og husbondens far, Asbjørn Salvesen som var 69 og enkemann.

Til å hjelpe seg i huset hadde Anne Maria tjenestepiken Johanne Maria Nielsdatter som var 27 og ugift, og til å spe på økonomien, må man ha lov til å tro, hadde man tatt inn leieboere: ved siden av Kirsti Olsdatter og barna bodde den 53 år gamle enken efter annet ekteskap, Maren Tostensdatter, der sammen med sine to voksne barn – matrosen Anders Mathisen (26), og datteren Kirsten Margrethe Mathisdatter 22.

Noen måneder efter folketellingen i 1801 ble Anne Severine (Sørine) konfirmert[x], det skjedde Alle Helgens Dag 1801: hun var nummer 11 i rekken av 18 piker: karakteren ble «bravo».

Det er ikke helt endefrem å fastslå hvorvidt eller når Anne Severine giftet seg. Hun var i 1801 den eneste i Sandeherred med det navnet hun bar, eller noe lignende, og den eneste som gifter seg i sognet under samme navn i de neste årene, er Anne Sørine Olsdatter som blir viet til Tolv Christophersen i 1816.

Problemet er at denne Sørine er sagt å være 25 år, mens «vår» Sørine ville vært 31 eller deromkring. Imidlertid kan kirkebokinnskriften like gjerne tolkes som 28 år – og i så tilfelle er ulikheten overkommelig, gitt tidens nøyaktighetsgrad med hensyn til aldersbestemmelse. Så: trolovet[xi] 1816 med Tolv Christophersen Kleggelien, 22 år gammel; lyst for 26 mai samme år, og viet 7 september.

Anne Sørine fulgte sin mors eksempel; hennes og Tolvs første barn, en pike, så dagens lys i Kleggelien 28 februar 1816: selv presten Schrøeter bedømte dette barnet å være født utenfor ekteskap. Men Olea ble nå døpt[xii], det skjedde 3 mars samme år. Oleas fadre ble Dorte Pedersdatter; Else Henriksdatter; Even Olsen Nøringen; Thor Jonsen; og Franz Poulsen – alle i Sandefjord.

Knappe to år senere ble det enda en pike: nå var familien flyttet til Pukkestad Ejet. Anne Maria kom til verden 30 desember 1817 og ble døpt[xiii] 1 januar 1818. Denne gangen var fadrene Christine M: Christensdatter Pugestad Eje; Kari Christophersdatter, Sandefjord; Bertel Fosberg; Ole Christian Hansen Puggestad Eje; og Peder Christensdatter Puggestad Eje.

Sønnen Christopher meldte sin ankomst 4 juli 1822 – nå var de flyttet til Sandefjord – og ble døpt[xiv] 28 den måneden. Fadrene var Else Maria Christophersdatter Klegglia; Inger Johanne Christophersdatter, Præstegaarden; Jørgen Mathisen, Sandefjord; Halvor Olsen Rukla; og Thor Jonsen, Sandefjord.

I 1825[xv] finner man Anne Severine og familien blant de 17 beboerne i hus nummer 1 i Sandefjord. Alle tre barna lever og bor sammen med henne og mannen – han er nå 35 år gammel og matros. I hus nummer 1 – det var vel helst en eiendom med flere bygninger – er det fire husstander, i tre av dem er «overhodet» matros, i den fjerde er hun «Pige» og enslig mor. Av de 17 beboerne er 11 barn i alderen fra en uke til ti år.

Anne Severine og mannen flyttet snart efter folketellingen tilbake til Kleggelia, der sønnen Ole Christian ble født 15 juni 1826. Han ble døpt[xvi] 25 juni. Denne gangen ble fadrene Else Christophersdatter Kleggelia; Anen Christensdatter, Sandefjord; Anders Eliassen, Sandefjord; Bertel Fosberg; og Anders Larsen Gogstad.

Yngst i denne lille flokken var en pike. Kistine så dagens lys – de var nå tilbake i Sandefjord – 12 oktober 1829 og ble døpt[xvii] 27 desember. Fadrene var Anniken Nielsdatter, Sandefjord; Maren Aagesdatter Kleggelia; Lars Eliasen Kotte; Bertel Fosberg, Sandefjord; og Reinert Christensen, Sandefjord.

Anne Severine ble enke da hun var knapt 50 år gammel og familien, igjen, bodde i Klegglia. Tolv Christophersen døde 16 juli 1835, 43 år gammel, og ble begravet[xviii] 20 juli.

Efter dette forsvinner Anne Severine av syne – en dag dukker hun sikkert opp igjen i kildene!