281 Isaach Waale

«Handelsmand skipper og skibs reeder» – Isaach Waale var tydeligvis en mann med mange jern i ilden, men så hadde han da også ventet til han var i midten av tredveårene før han stiftet familie. I 1801[i], i en alder av 52, bodde han i hus nummer 19 i Væstre Gade med kone og 8 barn. Barna var Elen Dorthea (17); Anne Maria (15) Christian (13); Johanne Benedicte (11); Louice (10); Isaach (7); Petra Kirstine (6); og Bendt Lindberg (3).

I tillegg hadde familien to tjenestepiker – Anne Rasmusdatter (21) og Gunnild Maria Andersdatter (20).

Waale var fremgangsrik som forretningsmann, og i 1801 var han også en del av Sandefjords ledende sosiale sjikt: da hans datter Petra Christine ble døpt^[ii], for eksempel, var fadrene Madame Anne Bøkder, Jfr Aletha Lemmich, Sr Capitane Cornelius Lindberg, Lieutenant Magnus Arboe Fogner, Sr Procurator Hans Sundbye og barnefarens bror, Hans Waale. I 1791 var Isaach forlover da en slektning av Isaachs kone giftet seg i Stokke med Sr Christopher Mathiasen Stangebye[iii], denne var i 1801 lensmann[iv].

Som handelsmann og skipsreder var naturligvis Isaach Waale i kontakt med både Danmark og utlandet mer generelt, og i ett tilfelle finner vi ham i Helsingborg underveis til København; han reiste videre 29 mai, kan vi lese i «Inrikes Tidningar» n° 61 av tirsdag 9 juni 1807[v]. Forretningsvirksomheten var ikke begrenset til handel og skipsfart, han drev også – kanskje i det små – med finans: Amund Mathiassen på Torp i Andebu lånte penger av Isaach[vi] til å kjøpe mer jord.

Isaach var ikke opprinnelig fra Sandefjord, eller engang fra Sandar, men sannsynligvis fra Larvik: ekstraskatten for Larvik med Langestrand i 1762 registrerte en Christen Waala[vii] gift med Anne Dorthe, og med barna Anders og Isac Christensen[viii]: dette sammenfallet av navn kan ikke være tilfeldig. Men hypotesen støttes av informasjon om skiftet efter Iohan Macholdt i 1787, der det er klart at dennes kone – ikke navngitt – var søster av Hans Waale i Langestrand og dennes bror Isaach Waale[ix].

Han kom til Sandefjord en gang tidlig i 1780-årene og giftet seg 1 juni 1783 med Helvig Kirstine Bendtsdatter Lindberg fra Sandefjord; de hadde Capt Cornelius Lindberg, fra Wøelen/Wüelen, og Johan Markhols[x] fra Larvik som kausjonister[xi].

Knut Hougen[xii] forteller litt om Isaach, blant annet om hvor han kom fra:

«Isak Waale har rimeligvis sitt navn fra gården Hvåla i Brunlanes. Han er født omtr. 1749 og kom vel til Sandefjord 1787. I dette året kjøpte han nemlig obserstløitnant Duus’s tidligere gård (Torvgaten 13, hjørnet av Torvg. og Dronningensg.). Han eide også et bruk på Virik og flyttet i sine senere år derop. Han hadde i yngre år været skipper, men var senere kjøbmand og eide et par skuter, nemlig: brigantin «Helvig Kirstine», forbygget (): ombygget) og målt i Sandefjord 1790 til 49 kom.l, Waale førte den i begynnelsen selv, men flyttet siden over i en annen brigg «Mercurius» 39 kom.l. (1795), en Arendals-skute. Endelig eiet Waale 1807 et skib «Ebeneser» på 87 kom. l., bygget i Kjøbenhavn. Isak Waale omtales som en særlig innsiktsfull reder, som ved hjelp av sine forretningsforbindelser kunde slutte bedre frakter enn de fleste andre».

Den gården han kjøpte, forteller Hougen[xiii] videre, var i 1787 eiet av Prost Schelven, og Waale betalte ham 900 rdl. for eiendommen.

Ved siden av sin handelsgjerning deltok, synes det, Isaach Waale i den lille byens offentlige anliggender: i annen halvdel av 1801 samarbeidet han med Mathias Berg under ledelse av byfogd Rasmussen[xiv] om en ligning[xv] over byskatten i Sandefjord for 1801.

Med hensyn til eiendommen på Virik, dreiet det seg om et bruk under Østre Virik som han overtok i 1805, forteller Lorens Berg[xvi]:

«Isak Waale 1805 – 26, skal være født 1749, døde paa Virik 1829, var muligens fra gaarden Hvaala paa Neset. Han kom flyttende til Sandefjord sidst i 1780-aarene, fôr som skipper, drev ogsaa handel og rederi. Gift m. Helvig Kirstine Lindberg, født paa Sand 1759 og datter av Bent Knutssøn Lindberg. De opførte nye hus paa bruket her. Barn: 1. Kristian Waale, skipper, bodde i Sandefjord, døde før faren. 2. Isak Waale, fra ca. 1820 utenlands, kom ikke hjem. 3. Hans W., se nedenfor. 4. Elen Dortea, g.m. Klemmet Pederssøn, bodde ved Arendal. 5. Anne Maria, g.m. skipper Hans Jakob Stousland i Kristiansand. 6. Johanne Benedikte. 7. Lovise, egtet seilmaker Henrik Dahl, Sandefjord. 8 Petra Kirstine, g.m. Mikael Nilssøn ved Fredrikstad».

Før han kom til Sandefjord hadde Isaach drevet med mye forskjellig, sikkert mest lovlig, men ikke alt:

Mye av transporten mellom stedene på kysten foregikk med ganske små båter som nok hadde seil men ofte ble rodd, selv med laster på borti hundre bokeplanker, hver åtte meter eller lenger, og 6-7 cm tykke; slik ble trelast fraktet over strekning som, for eksempel, Sandefjord – Kragerø, Risør eller Arendal. Om disse karen forteller Knut Hougen[xvii] videre:

        «Man gjør visst ikke rorsmennene urett, om man formoder at de har været til fortrinlig for skipperne, når det gjaldt å smugle litt. Tolderen Torben Grønvold hadde sagt et sant ord da han i 1693 advarte mot å stoppe den lovlige innførsel til Sandefjord; men fra 1748 var var dette allikevel skjedd til fordel for den ukontrollerte innførsel. Ganske visst er konfikasjon av varer sjelden, men forekommer dog. Således beslagla Larviks-tolderen 1779 om bord i Isak Waales galiot 1 ankere fransk brennevin, 5 ½ anker fransk rødvin, 2 ankere annen fransk vin, 2 ankere vineddike og 2 halvankere rom. Efter alt hvad vi vet om tiden og dens syn på smugling som en ingenlunde vanærende sport, tør vi formode at de få konfiskasjoner ikke betyr liten smugling, men snarere, utilstrekkelig kontroll og liten lyst hos tollpersonalet til å se mer enn høist nødvendig».

Mons^r Isach Christensen Waale giftet seg med Jomfrue Helvig Kirstine Bendtsdatter Lindberg; de var ikke trolovet på forhånd – efter kongelig bevilling. Kausjonistene var Capt: Cornelius Lindberg fra Wülen og Johan Marchols fra Laurvigen. Vielsen[xviii] fant sted 1 juni 1783.

Første barn kom nok til verden i løpet av de neste to årene, men det er usikkert hvor Elen Dorthe ble født, selv om det er nokså klart at det ikke var i Sandefjord. Man kan tenke seg i retning Larvik, Tjølling, Frederiksværn, eller Brunlanes, der farens opphav var, og hvor han sikker hadde forretningsinteresser.

Dernest var det Christian som kom til verden først 14 juli 1788. Han ble døpt[xix] lørdag 19 samme måned og fikk fadrene Mad: Kiersten, Ms^r Peder Wathums fra Friderichsværn; Jomfrue Liwe Andersdatter Hall fra Laurvig; Hr Capit: Cornelius Knudsen Lindberg fra Wøln i Stoche Sogn; Hr Petter Wright fra Sandefjord; og Capt: Hans Waale fra Laurvig. 

Fire år senere fulgte Lovisa. Hun kom til verden 23 januar 1792 og ble døpt[xx] 30 samme måned. For henne ble fadrene Madame Elen Maria Pedersen paa Sandefjord; Jf^r Anne Margrethe Steen, Sandefjord; Ole Christian Mørch, Sandefjord; S^r Anund Land i Laurvigen; Sr Anders Hall, Laurvigen; og Peder Wattum i Friderichsværn.

Tredje barn var Isaach som ble født 4 mars 1794 og døpt[xxi] 28 samme måned. Da fikk han fadrene Madame Anne Cathrine Olsen; Jfr. Ragne Hvidt; Hr L: Friderick v. Grønvold; Hr: Wilhelm Hvidt; Hr Abraham Bøchman; og Sr Engvold Pedersen – – alle disse var fra Sandefjord.

Petra Kirstine meldte sin ankomst første juledag 1795 og ble døpt[xxii] 22 januar 1796. Denne gangen var fadrene Madame Anne Røhder; Jfr Aletha Lemmech; Hr Capt: Cornelius v: Lindberg; Hr Lieutenant Magnus Arboe v: Fogner; Hr Procurator Hans Sundbye; og Sr. Hans Waale.

Sønnen Bendt Lindberg ble født 3 juli 1798 og døpt 26 samme måned. Ved dåpen[xxiii] var fadrene Madame Maren Blom; Jfr Maren Cicilia Krogh; Hr Capit: v: Brunech; Hr Ober Inspecteur Bull; og Hr Forvalter Lembach.

Waale fortsatte å være aktiv i byens og bygdens styre, ikke minst som fattigforstander, et hverv han hadde i 1809, et vanskelig år for alle, men mest for de dårlig stilte, og som førte til en demografisk krise: flere døde enn ble født det året. Leif Lønne forteller i Gammelt fra Sandar[xxiv]:

«      Fattigkommisjonen i Sandefjord hadde møte 17. juli 1809 – på en tid da det kokte av misnøye og politisk uro. Man måtte være forberedt på en ny vanskelig vinter, men de høye herrer kjente sitt ansvar for folket og jorde mer enn man nesten kunne vente.

        I kommisjonen satt den aktive og energiske framskrittsmannen presten Schrøeter, fattigforsander Isaach Waale, medhjelper Wilhelm Olsen Goen, og medkommisarier Jens Grønvold og Christopher Hvidt. I «Plan til Fattig Væesenets Indretning i Ladestedet Sandefjord» slår de fast hvem som skal hjelpes og hvorledes, i de sneere møter fordeler de byrdene, og vi får et innblikk i «livet på Sandefjords skyggeside».

        «Til de fattige henhøre alle de, der, indtil Hans Majestæt annerledes anordner, hva opholdt sig i Sandefjord i tvende Aar og uden andres Hjelp maae savne den Føde, Klæde, Huuslye, Varme, og Pleie i Sygdoms Tilfælde, som ere dem uundværlige til at vedligeholde Liv og Helbred. Uden Hensyn til, at disse ere fødte i Sandeherred eller andetsteds skal Stedets Fattig Væsen forskaffe dem det Nødvendige til Livets Ophold, og ingelunde viise dem tilbage».

Når Isaach Waale var såpass fremstående, er det i grunnen litt underlig at han ikke er med blant dem som undertegnet «adressen[xxv]» til Christian Frederik i februar 1814, der resultatet av valget i Sandeherred ble meddelt.

Efter dette ser man ikke svært mye til Isaach. Man får et indirekte glimt i forbindelse med at sønnen Christian døde i 1824, og som ble meddelt i Rigstidende[xxvi] av enken:

«Dødsfald

        Dybt nedbøiet under min tunge Skjæbne bekjendtgjøres herved for fraværende Familie og Venner, at det behagede Gud sidsafvigte 13de October at henkalde min elskede Mand, Skibs-Capitain Christian Waale, i sit 37^te og min ældste Søn, Isak Waale, i sit 10^de Aars Alder, paa en Søreise til Frankrige. Efter 11 Aars lykkeligt Ægteskab maatte han i sit lovlige Kald ende sine Dage i de grusomme Bølger i Nærheden af exel, Hvo, som kjendte denne virksomme Mand, vil med mig og mine 2 smaae Børn deelta i vor billige Sorg. Fred med de Hensovede. Haabet om Gjenforening i Guds Rige kan alene gve mit beklemte Hjerte noge Trøst i mit uoprettelige Tab.

        Sandefjord, den 8de November 1824

                                            Ole Bolette Waale

                                                    født Olsen».

Så mistet altså Isaach sin eldste sønn og hans eldste på engang. Han beholdt likevel interessen for samfunnet rundt seg til det siste, og så sent som halvannet år før han døde bidro han til etableringen av et minnesmerke over Sorenskriver og Ridder Knudsøn[xxvii]: Waale ga 2 daler, til sammenligning var Christopher Hvidts bidrag på 40 – men Anders Goen og Ludvig Høst la seg på det samme som Waale.

Isaack Waale døde[xxviii] på Virik 9 juni 1829, litt over 80 år gammel, og efterlot seg kone og flere gjenlevende barn. Han ble begravet[xxix] fra Sandar Kirke 17 juni.