269 Jeremias  Andreasen Reiner

I 1801 var der 11 personer i Sandar som hadde ”smeed” som et ledd i beskrivelsen av yrket sitt; alle uten én bodde i Sandefjord. Av de 10 var det to som kombinerte smed-arbeidet med vertshushold, og en av disse var Jeremias Andreasen Reiner.

Jeremias var paa denne tiden i sitt 39de aar og var gift med Andrea Kristine Norr, 29. Som vanlig er det mulig aa finne feil ved aldersangivelser fra denne tide. Ifölge opptegnelsene i kirkebökene[i] ble Jeremias födt 7 oktober 1764 og döpt den 12 samme maaned, sönn av Andreas Giertsen Reiners og Mari Henricsd. Fadrene var Cathrine Wulff, Jacob Mossin [?], Elsebeth Jacobsdatter, Christian Gjertsen Reiner, Johannes Petersen Gresberg, og Anders Gundersen – ”alle af Sandefjord”.

Jeremias og Andrea Kristine forlovet seg 30 oktober 1790 med Andreas Giertsen Reinert og Erigrald[?] Pedersen, begge fra Sandefjord, som kausjonister[ii]. 6 Januar 1791 ble de viet i kirken[iii].

Sammen fikk de 4 barn i löpet av ti aar – og kanskje flere senere, Andrea Kristine var fremdeles en ung kvinne.

Den eldste, Andreas Norr, er ennaa ikke funnet i kirkebökene, men den nest eldste, Hendrick Jörgen, ble döpt 24 Januar 1795, og hadde fadrene Madame Schmidt, Jomfru Anne Cathrine Schröder; Anders Laschen, Peder Möller og Peder Bilovsen^[iv].

Sönnen Abraham ble döpt 26 Juni 1796^[v] – bivaanet av Madame Himberg, Jomfru Thue, Sr. Peder Möller, Sr Anders Laschen og Hans Johannesen Grön.

Maren, den yngste datteren i 1801, ble födt 25 September 1799, og da hun ble döpt^[vi] var det noen fra Himberg, en som tituleres ”Jomfru”, og et par fra en annen gaard: det er noksaa uleselig. Imidlertid: Jeremias og Andrea, sikker en anelse sosialt ambisiöse, var knyttet til et miljö med innslag av det gryende borderskapet og de etablerte selveiende böndene i distriktet.

Under alle omstendigheter: ved folketellingen 1 februar var Andrea höygravid, hun fikk en datter seks uker senere, den 16 mars, som fikk navnet Inger Kistine da hun ble döpt^[vii] den 28 samme maaned. Ved daapen hadde hun som fadre Maren Sophie [NN]; Anne Sörensdatter Melsom; Uhrmager Schiött ; Hans Rasmussen; og Kristen Lorentz Kristensen – alle fra Sandefjord.

Efter Inger Kistine fulgte Thor som  ble födt 11 februar 1803. Han ble döpt^[viii] en maaned senere, den 12 mars. Ved den anledningen fikk han fadrene Ellen Marie, Engvold Johansens; Sövrine Bylovsdatter, Sandefjord; Mathias Guttormsen Berg; Peder Bylovsen; og Kristen Nielsen, Sandefjord.

Thor Jeremiasen Rejnert fikk ikke leve opp, han döde knappe to aar gammel oppunder jul og ble begravet^[ix] 5 desember 1804.

Aaret efter fikk Andrea og Jeremias de en datter – Johanne Marie – som ble födt 26 oktober 1805 og döpt^[x] 9 november samme aar. Hennes fadre ble Oline Rejersdatter; Anne Marie Wijer; Karsten Nielsen; Ole Thommesen; ogBylov Bylovsen – alle fra Sandefjord.

Dröyt to aar efter kom nok en pike, hun ble födt 15 mars 1808 og döpt^[xi] 2 april samme aar og fikk navnet Anne Marie. For henne valgte foreldrene som fadre Madame Maren [NN]; Kristine Pedersdatter, Sandefjord; Jakob Sörensen; Kof. Kapt. Holm; og Hendrik Hauff, Sandefjord.

Jeremias’ yrke ble beskrevet som ”Mestersmeed og værtshuusholder” i foketellingen i 1801[xii], og rimeligvis var de to virksomhetene samlet i én bygning, der familien bodde i et hus med nummeret 18 i Vestre Gate. Senere ser det ut til at han har tatt ut borgerskap: i 1805 er han omtalt som ” borger og smedmester[xiii]”

Familien maa ha värt forholdsvis solid, ökonomisk sett: husholdet innholder, i henhold itl folketellingen, to voksne tjenestepiker og tre smed-svenner, alle voksne: dette er ikke ungdomer tatt inn for oppläring men godt övet teknisk personale. Skal man spekulere? Da kan man tenke seg at Andrea Kristine stod for det meste av vertshusholdningen, med hjelp fra tjenstepikene – og kanskje husbonden og svennene med en rolle i oppsynet over drikkevarene og de som tok til seg av disse.

Sammen med familien bodde ogsaa den 82 aar gamle Maren Hendriksdatter, mor til Jeremias og enke efter Andreas Gertsen Reiner[xiv]. Foreldrene til Jeremias ser ut til aa ha bodd i Sandefjord allerede i 1762[xv], hvilket naturligvis gjöre Jeremias til en riktig Sandefjords-gutt[xvi].

Av de 10 som drev med smed-arbeid i 1801 var 4 Jeremias og hans svenner; 6 tilhörte husholdet til enken Maren Sophie Knudsdatter[xvii] som sannsynligvis hadde arvet en virksomhet fra sin mann: hun, som Jeremias, drev vertshus ved siden av smien – i hus nummer 2 i Vestre Gade: det maa nesten ha värt et lite jernarbeider-miljö paa de kanter av byen.

Jeremias döde 10 mai 1827, og ble begravet i Sandar 19 mai[xviii]. Andrea overlevet ham med 23 aar og ble begravet^[xix] den 17 juli 1850.