Carsten Nielsen var 45 år gammel og gift med den tolv år eldre Anne Jørgensdatter. I 1801[i] var de bosatt i hus nummer 17 i Væstre Gade sammen med hans mor, Karen Hansdatter og niesen Andrea Hansdatter. Yrket var “Kongl. rorskarl ved toldvæsenet”, han hadde hatt den jobben i bare syv måneder, siden 1 juli 1800, men stod i stillingen til 1822[ii].
Dersom Carsten var fra Sandefjord var han sønn av Niels Carstensen fra Sandefjord og dennes hustru Kari Hansdatter: han ble født 9 og døpt[iii] 13 juli 1758 med fadrene Jomfr Anne Mørch og Ane Schrødder; Anders Joonsen; Andreas Gjertsen; samt Msr Hans Wilhelm Lindgård – alle fra Sandefjord.
Fire år senere er foreldrene til Carsten nevnt i hus nummer 46 i Sandefjord, men Carsten selv er ikke med i listene for ekstraskatten[iv] det året.
Konfirmasjonen[v] av denne Carsten Nielsen fant sted 18 søndag efter trefoldighet i 1776 sammen med to andre gutter og én pike fra Sandefjord.
I 1778 døde Kastens far, Niels Kastensen i Sandefjord, det ble skiftet[vi] efter ham, og Kasten er en av arvingene. De andre arvingene var Kastens søsken og mor. Moren het Karen Hansdatter. Søskene som er nevnt i skiftet var Anne Marie (18) som var «tjenende hos postmester Pind» i Laurvigen; Hanne Marie (16); Catatrine Elisabeth (23) og «tjenende hos Jokum Bugge»; Hans (10); og Christen (13). Som verge for barna og enken var oppnevnt Simon Kastensen – gjetningsvis en bror av avdøde. Selv var Kasten 20 år gammel og «paa een Søe reyse til Engelland»
I 1796 døde Carstens bror, matrosen Hans Nielsen – «paa en Søe Reyse til Westindien», i henhold til «gamle» Digitalarkivet, nå tapt – og Carsten ble oppnevnt som formynder i forbindelse med skiftet[vii] i 1796 der den gjenlevende ektefellen, Hanne Thorsdatter, og den to år gamle datteren Andrea Hansdatter ble nevnt som arvinger. Skiftet ble åpnet 31 oktober og avsluttet 9 desember 1796.
Hvor lenge Carstens kone levet er ikke kjent, men hun var jo allerede en eldre dame i 1801, så han ble nok enkemann ikke så svært lenge efter.
I 1816 ble Carsten Nielsen, Røiert, forpliktet til en innbetaling av sølvskatten[viii] til den nye Norges Bank på 20 speciedaler og 9 skilling, et ikke ubetydelig beløp.
I 1825[ix] finner man Carsten i hus nummer 59 i Sandefjord, der han bor uten å ha giftet seg på ny. Han er 67 år gammel og fremdeles «Rorskarl». Han er ikke helt alene, for han deler hus med den 36 år gamle matrosen Jacob Larsen og dennes familie. Jacobs kone er Andrea Hansdatter (31) og sammen har de barna Karen Marie (7); Hans Christian (7); og Carsten (2). En 17 år gammel pike som heter Karen Olsdatter er nevnt som «barn» – men hvis er ikke nevnt.
Carsten er nevnt i et kort avsnitt i Knut Hougens Sandefjords-historie[x], der han nevner at Ole Thommesen Pausts hus lenge var det eneste mellom torvet og Bryns gate, og går videre til det første huset efter Bryns gate:
«Torvgaten nr. 20 ligger nu på denne tomt, og kan vel være fremkommet ved en påbygning av det hus tegningen viser. Dette nevnes første gang 1754, og meget eldre kan det ikke være, da naboeiendommen (her nr. 11) en menneskealder tidligere rakk hen til den lille bekken østenfor som faller ut i Mobekken (nu overbygget). Huset blev 1754 solgt av en Christian Sørensen Lund til Niels Carstensen (Heggelund), hvis slekt beholdt det over 100 år. Eiere efter Niels Carstensen var: hans sønn Carsten Nielsen (+ 1836), hans adoptivdatter (and var selv barnløs) Andrea Hansdatter og hennes mann Jacob Larsen fra Buer, tollrorskarl (+ 1848) og efter dem igjen deres sønn, en kjempestor skipper, senere visst tollrorskarl som faren. Han kalles iallfall tollbetjent i teksten til billedene. Det er han som på billedet står ved stakittet og ser utover fjorden. Hans bror var snekkermester Lars Jacobsen».
Huset det dreier som er billede nummer 12 i samlingen[xi] av Konsul Høsts tegninger:
Rorskarl Carsten Nielsen døde i Sandefjord 12 november 1836 og ble begravet 19 samme måned. Han ble 78 år gammel.
