255 Anne Josephsdatter

Anne Josephsdatter, 31 år gammel, tjente, i 1801^[i],  hos Wilhelm Olsen Goen[ii] og konen, Anne Cathrine Hvidt, i hus nummer 14 i Vestre gate. Anne Cathrine var Wilhelms fjerde hustru og hun styrte et stort hushold: fem barn, en huslærer og fire tjenestefolk: en mann og tre kvinner.

Barna stammet fra alle husfaderens fire ekteskap. Der var 16-åringen Torger som var «Krøbling og sængeliggende i faderens huus»; 11 år gamle Cathrine Maria; hennes ett år yngre helsøstre Olea Bolette og åtte-åringen Cicilia Petronelle, samt seks-åringen Kirsten Pernille som var datter av husmoren.

Jens Pedersen Bøeg var «Conditionerende» og «Studiosus og informator», dvs., huslærer. Som sådan rangerte han nok foran de andre tjenestefolkene – Ole Andersen (23) som var «Gaardskarl og soldat ved 2det aggerhuusiske inf. ret.»; 35 år gamle Berthe Larsdatter; samt Anne Pedersdatter, som var en voksen dame på 41.

Det er ikke funnet materiale som sier noe om Annes opphav: en mulig kandidat som hennes far er Joseph Monnejordet fra Kvelde / Hedrum; han fikk en datter som ble kalt Anne; hun ble døpt[iii] 28 september 1766. Dette er noe tidligere enn man ville gjette på utfra alderen i 1801-tellingen – 31 – men ikke uoverstigelig så. To av fadrene ved dåpen het Anders, man kan spekulere – men det er lite å gå på – foreløbig.

Hvor hun nå kom fra, så fant hun og Ole Andersen hverandre i huset hos Wilhelm Olsen i Vestre Gate.

Deres samforståelse viste seg i form av Sophie Augusta, som kom til verden 11 juli 1801 – Anne var et stykke på vei allerede ved folketellingen – og ble døpt[iv] to dager senere, 13 juli. Da fikk hun fadrene Mallena Grav – byens jordmor – og Karen Larsdatter; Peder Møller; Peder Josefsen; og Jakob Frederiksen – alle fra Sandefjord. Ole Andersen, barnefaren, var soldat og ikke sjøgutt, så pastor Schrøeter nedtegnet barnet som uektefødt.

Anne giftet seg med Ola Andersen fra Sandefjord i 1804, de ble trolovet den 15 april. Som kausjonister hadde de Kasten Nielsen og Ole Thommesen – den ene tollrorskarl og den andre skipper, så meget respektable. Vielsen[v] fant sted 22 mai samme år.

Fire måneder senere fikk de Anne Cecilia. Hun ble født 9 september 1804 og døpt[vi] 16 samme måned. Denne gangen var fadrene Kisti, Anders Larsens; Maren Madsdatter; Peder Jacobsen; Kristian Andersen; og John Josephsen – alle fra Sandefjord.

Efter to års ekteskap fikk Ole og Anne datteren Johanne Pernille; hun ble født 15 og døpt[vii] 19 oktober 1806 og fikk da fadrene Anne Maria Mikkelsdatter Brække; Aase Andersdatter fra Præstegaarden; Peder Jakobsen; Peder Frederiksen; og John Josephsen – de siste tre fra Sandefjord.

Seks år senere – det kan ha vært flere barn i mellomtiden men disse er ennå ikke funnet i materialet – fikk de sønnen Andreas; han ble født 1 og ble døpt[viii] 20 september 1812. Fadrene var Anne Mikkelsdatter Hystad; [NN] Rasmusdatter, Sandefjord; Kristian Andersen Hyssestad; Povel Andersen [NN]; og Joseph Josephsen, Sandefjord.

Seks år senere – det kan ha vært flere barn i mellomtiden men disse er ennå ikke funnet i materialet – fikk de sønnen Andreas; han ble født 1 og ble døpt[ix] 20 september 1812. Fadrene var Anne Mikkelsdatter Hystad; [NN] Rasmusdatter, Sandefjord; Kristian Andersen Hyssestad; Povel Andersen [NN]; og Joseph Josephsen, Sandefjord.

Andreas fikk ikke leve opp. Han døde bare syv måneder gammel senvinteren 1813, og ble begravet[x] 1 april det året.

Da var Anne nokså langt på vei med neste barn, og nedkom med en gutt 6 juni 1813. Da han ble døpt[xi] 20 juni fikk han navn efter sin avdøde storebror Andreas, og fadrene Kirste Jansdatter; Andrea Rasmusdatter; Jakob Jakobsen; Ole Evensen; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord.

Familien ser ut til å ha blitt boende i byen – datteren Johanne Pernille er plassert der ved konfirmasjonen[xii] sin, 5 oktober 1823. Men hvor de bodde er usikkert – de er ikke med i folketellingen for byen i 1825.

Anne Josephsdatter Møller døde i Sandefjord 29 januar 1826. Hun ble 60 år gammel og ble begravet[xiii] 5 februar.