228 Anne Cathrine Fossberg

Anne Cathrine var – antagelig – datter av Jonas Mogensen Forsberg og hans kone Anne Elisabeth Jacobsdatter.  «Antagelig» – fordi det ikke er noen andre som har et bedre kandidatur enn «Katrine» som ble født 27 november og døpt[i] 2 desember 1772 og fikk fadrene Anne, Anders Ericsen Helstrøms; Kirstine Andersdatter; Christen Larsen; og Anders Andersen – alle fra Sandefjord. Og «antagelig» fordi Jonas Fosberg på denne tiden var beviselig gift med Anne Elisabeth Jensdatter – ikke Jacobsdatter. Men også kirkebøker inneholder små feil her og der.

Foreldrene var skredderen Jonas Mogensen Fosberg og Anne Elisabeth Jensdatter. De var blitt trolovet 14 november 1767. Som kausjonister hadde de Matz Andersen Langaard og Simen Castensen – begge fra Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 16 januar 1768.

Både Jonas og Anne Elisabeth hadde vært gift tidligere. Jonas første kone var Anne Malene Johannesdatter, og de var allerede et ektepar da de ankom Sandefjord, en gang før 1762. Det seneste man kan tenke seg er 23 september 1761, for da ble datteren Anne Sørine døpt[iii] der. Hun var født 17 september og fadrene hennes ble Mari, Tollev Matzens fra Sandefjord; Inger Nielsdatter; Jens Andersen; Matz Langaard; og Lars Christensen – alle fra Sandefjord: Jonas og Anne Malene synes å være etablert allerede.

I 1762[iv] finner man paret i hus nummer 58 i Sandefjord, der de er leieboere hos Ellef Mathiesen og hans kone, Dorthe Andersdatter. Ellef og Dorthe har flerfoldige barn: Andreas, Christian, Maren, Massi, Hans, Ole Christian; og Ellen Kirstine.

Året efter, 9 juli 1763, fikk Jonas og Anne Malene sønnen Johannes. Han ble døpt[v] 18 samme måned og fikk fadrene Aase, Jens Andersens fra Sandefjord; Else Matthiisdatter; Johannes Gresberg; og Anders Gundersen – alle fra Sandefjord. Denne gangen oppgis morens navn å være Anne Marie – ikke Malene – gjetningsvis er de samme person, og at kan forklares ved presten har gjort en feil.

Et tredje barn, Laurina, så dagens lys 4 og ble døpt[vi] 8 september 1768. Denne gangen er moren Anne Elisabeth Jensdatter – og hun er nok en annen person enn de ene eller to foregående. Det er ikke funnet noen begravelse for Anne Malene / Anne Marie, men det er nokså sikkert at hun var gått bort i 1767 eller 1766, for 14 november 1767 ble Jonas Mogensen Forsberg trolovet med Anne Lisabeth Jensdatter. Som kausjonister hadde de Matz Andersen Langaard og Simen Castensen – begge fra Sandefjord. Vielsen[vii] fant sted 16 januar 1768.

Anne Elisabeth hadde tidligere vært gift[viii] i Sandefjord med Lars Christensen. De to hadde fått to barn sammen: Karen[ix] 15 februar 1763 og Elisabeth Maria[x] 10 mai 1765. Ved Karens dåp var Jonas Fosberg en av fadrene.

Datteren Laurina, da hun ble døpt[xi] 8 september 1768, fikk fadrene Friderica Amalia Sophie, Christopher Thues; J: Fr. Dorothea Petersen; Msr Jens Holch; Willum Hvidt; og Johannes Petersen Gresberg – alle fra Sandefjord.

Laurina levet ikke opp men døde, 9 måneder gammel, 12 og ble begravet[xii] 15 mai 1768.

To år gikk det før neste barn. Magnus ble født 4 og døpt[xiii] 8 mars 1770. Fadrene var Johanne Matthiis Jensens; Maren Pedersdatter; Frideric Christian Clausen; Søren Christensdatter – alle fra Sandefjord – og Henric Børgersen Ranvigen.

Cathrine kom til verden 27 november og ble døpt[xiv] 2 desember 1772. Da fikk hun fadrene Anne, Erich Helstrøms; Kirstine Andersdatter; Christen Larsen; og Anders Andersen – alle fra Sandefjord.

Enda tre år gikk. Da ble det igjen en pike, Berthe Maria ble født 30 desember 1775 og døpt[xv] 6 januar 1776. Da fikk hun fadrene Marthe, Erich Anundsen Buegårdens; Aarse Gulliksdatter, Buegården; Erich Anundsen, Buegården; og Morten Olsen, Buegården.

Berthe Maria fikk bare 2½ år. Hun døde 29 august og ble begravet[xvi] torsdag 4 september 1777. De ringte for henne i kirken.

Jonas og Anne Elisabeth fikk ett barn til. Dette var en gutt som kom til verden 11 juni 1778 og ble døpt[xvii] 17 samme måned. Da fikk han navnet Lars og fadrene Maren Sophia, Søren Christensens fra Sandefjord; Maren Christine Simonsdatter; Msr Wilhelm Hvidt; Msr Bendt Lindberg; og Asbiørn Salvesen – alle fra Sandefjord.

Anna Elisabeth Jensdatter døde 16 januar 1779 og ble begravet[xviii] 23 samme måned. Hun ble 38 år gammel. Det ble ringt for henne i kirken.  I forbindelse med skiftet^[xix] efter henne blir det opplyst at Asbiørn Salvesen var blitt oppnevnt som formynder – han var gift^[xx] med Lars Christensens søster, Sørine Christensdatter. I skiftet får man også, for første gang, vite hva Jonas yrke var; han var skredder.

Jonas forble enslig i 7 måneder –22 juli 1779 trolovet han seg med piken Anna Maria Johanna Hendrichsdatter Moss. Som kausjonister hadde de Peter Georch Schvindt og Anders Gundersen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xxi] fant sted 16 september 1779.

De to fikk visst ikke noen barn sammen, og 11 mai 1784 døde Anne Maria. Hun ble begravet[xxii] 18 samme måned. Hun ble drøyt 52 år gammel, så hun må ha vært i slutten av firti-årene da de giftet seg – det var vel derfor de ikke fikk noen felles efterkommere.

Jonas ga seg imidlertid ikke som ektemann: bare tre måneder senere ble han trolovet enda engang. Ved dette tilfellet var den utkårede Maren Hansdatter[xxiii] og trolovelsen ble inngått lørdag 21 august 1784. Kausjonistene var Anders Gundersen og Lars Børgesen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xxiv] fant sted 17 september 1784.

Disse to fikk flere barn sammen. En pike og tre gutter.

Piken var Anne Elisabeth[xxv] så dagens lys 28 mars og ble døpt[xxvi] 4 april 1786 med fadrene Elle Maria, Lars Børgesen; Helene Jonsdatter; Andræas Madsen, Anders Eliæsen Laschen; og Christian Ellefsen – alle fra Sandefjord.

Anne Cathrine Jonasdatter Fosberg – nå under fullt navn – ble konfirmert[xxvii] 21 søndag efter trefoldighet i 1788.

Bertil[xxviii] fulgte 16 og ble døpt[xxix] 22 september 1789. Denne gangen var fadrene Oline Hansdatter Buegaarden; Maria Elisabeth Larsdatter; Peder Hansen Møller; Christian Torstensen Ruchla; og Peder Engvoldsen – de fire siste fra Sandefjord.

Nest sist, Hans[xxx]. Han kom til verden 4 og ble døpt[xxxi] 13 oktober 1792 og fikk fadrene Christine Christensdatter; Maria Jacobsdatter; Christian Torstensen Ruchla; Simen Larsen; og Niels Sørensen – alle fra Sandefjord.

Sønnen Lars døde i 1795 og ble begravet[xxxii] 27 mars. Han ble 16 år og 9 måneder gammel.

Yngstemann meldte seg 9 og ble døpt[xxxiii] 16 desember 1796. Han fikk navnet Lorents og fadrene Anne Cathrine Langaard: Cathrine Jonasdatter; Christen Larsen; Hans Thorsen Marum; og Samuel Olsen.

I 1801[xxxiv] finner vi Anne Cathrine Fossberg som tjenestepike hos den pensjonerte infanteri-kapteinen Jonas Christan Rosenvold og dennes kone Øllegård Boye, som var dansk. Sammen med det aldrende ekteparet – han var 69, hun 73 – bodde kapteinens søster, Maren Sophie Rosenvold som bidro til husholdet med en egen pensjon fra krigs-hospitalet på 20 riksdaler. Det må ha vært et spesielt hushold.

I 1801[xxxv], altsaa mens Anne Cathrine tjente hos Rosenvold, finner man stemoren Maren Hansdatter og halvsøsknene Anne Elisabeth, Bertel og Hans, noen hus lenger oppe, i nummer 31 i Vestre gate, der hun også leiet ut til tre andre enker, to av dem med egne barn. Hvor det var blitt av Lorentz er ikke sikkert, men det er notert at Hans, den nest yngste, var «blind og opholdes av byen». Maren, stemoren, selv «Ærnærer sig ved hænders gjærning».

Ni år senere giftet Anne Cathrine seg. Den hun valgte seg var enkemannen Ole Simonsen – de ble trolovet 28 oktober 1810 og hadde som forlovere Kasten Nielsen og Ole Thomesen Paus, begge fra Sandefjord. Vielsen[xxxvi] fant sted 20 desember samme år, og ved den anledningen hadde de vitner: Ole Thorsen Gogstad og hans kone, samt Ole Thommesen Paus og kone.

Ole Simensen så dagens lys 11 og ble døpt ^[xxxvii]18 august 1768. Fadrene var J: Fr. Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegården; J: Fr. Magrete Jensdatter Holch, Sandefjord; Msr. Willum Hvidt, Sandefjord; Anders Joonsen; og Christopher Thue – de siste to også fra Sandefjord.

Foreldrene var Simen Castensen og Dorthe Halvorsdatter som i 1762^[xxxviii] bodde i hus nummer 52 i Sandefjord. Dorthe var Simens annen kone, den første – hun het Mari Olsdatter – hadde gått bort i forbindelse med deres første barns fødsel i 1762, og de hadde giftet^[xxxix] seg 1 oktober 1761.

Disse to fikk barn sammen – det første var en pike. Hun ble født 18 april 1762 og døpt^[xl] 24 samme måned. Da fikk hun navnet Maren Christine og fadrene J: Fr. Engel Christiansdatter Schrøder; Else Matthiisdatter; Hans Castensen; Christian Guttormsen; og Billo Pedersen – alle fra Sandefjord.

Utpå høsten året efter fikk Simen og Dorthe sønnen Anders. Han ble født 17 oktober 1763 og døpt^[xli] 25 samme måned. Da fikk han fadrene Wilhelmine, Hans Pugestad Ejets; Cathrine Pedersdatter, Sandefjord; Johannes Gresberg, Sandefjord; Hans Castensen, Sandefjord; og Smed-Svend [?] Jens Christensen Jess [?], Sandefjord.

Et tredje barn kom til verden 27 mars 1766 og hjemmedøpt 2 april. Han fikk navnet Christian da han ble dåpen^[xlii] ble bekreftet i kirken lørdag 5 april. Fadrene var Sørine, Asbjørn Salvesens; Anne Olsdatter; Serg. Ole Grønberg; Niels Castensen; og Lars Johannisen Gresberg – alle fra Sandefjord.

Oppunder jul to år senere, 15 desember 1770, nedkom Dorthe med nok en gutt. Han fikk navnet Simen da han ble døpt^[xliii] 19 desember. Fadrene var Sidsel Hansdatter, i tjeneste hos L: Rappe i Sandefjord; Sidsel Maria Matthiisdatter; Anders Andersen, Sandefjord; Peter Johannisen Gresberg; og Christen Larsen, Sandefjord.

Simen levet ikke opp. Han døde knappe tre måneder gammel 8 mars 1771 og ble begravet^[xliv] 13 samme måned.

Året efter, 1 april 1772, fikk Simen og Dorthe datteren Sophie. Da Sophie ble døpt^[xlv] 8 april hadde hun fadrene Ellen Maria, Ingvold Pedersens fra Sandefjord; Randi Olsdatter fra Prestegården; Christian Claussen, Sandefjord; og Henric Larsen Pugestad Eje.

Simen og Dorthe fikk sitt siste barn i Sandefjord 25 januar 1775. Han fikk navnet Simon da han ble døpt^[xlvi] 1 februar. Fadrene var Christine, Peter Gresberg; Ingebor Maria Pedersdatter; John Andersen; Lars Børgesen; og Andreas Andersen – alle fra Sandefjord.

Simen levet ikke mer enn 10 dager. Han døde 5 og ble begravet^[xlvii] 11 februar 1775.

Ole ble konfirmert[xlviii] 18 søndag efter trefoldighet 1787 og er ført opp som nummer 29 av de 32 guttene i kullet: med sine fylte 19 år var han antagelig en av de eldste i kullet som for øvrig også hadde 28 piker.

Paret bosatte seg på Pugestad, der Ole bodde før han giftet seg med Anne Cathrine, og der fikk de sitt første felles barn. dette var en pike som så dagens lys 18 desember 1812 og ble døpt[xlix] 10 januar 1813. Som fadre fikk hun Hanne Nielsdatter, Sandefjord; Dorte Olsdatter Puggestad; samt Ole Thomesen Paust; Kristen Nielsen; Hendrik Jeremiasen – alle tre fra Sandefjord.

Da han var midt i tyveårene valgte Ole seg en kone. Han og Ingeborg Christensdatter Hovland ble trolovet[l] 27 november 1794. Som kausjonister hadde de Anders Olsen på Pukkestad og Lars Evensen Brekken. Vielsen[li] fant sted 9 januar 1795.

Paret bosatte seg på Pukkestad – han bodde jo der fra før – og fikk sitt første barn, en pike, 11 september 1795. Da hun ble døpt[lii] 23 samme måned fikk hun navnet Dorte Sophia og fadrene Madame Inger Grøn; Jfr Ingebor Dorthea Høg; Hans Nochen; Niels Sørensen; og Henrich Jacobsen – alle på Sandefjord.

Dernest ble det en gutt, Simen, som meldte sin ankomst 18 august 1798. Han ble døpt[liii] 24 august samme år og fikk fadrene Christine; Jfr Christine Christensdatter; Peder Engvoldsen; Peder Thorsen; og Henrik Jacobsen Puggestad Ejet.

Like efter at 1700-tallet var slutt, 5 januar 1800, kom Kristiana til verden. Hun ble døpt[liv] 14 samme måned og fikk fadrene Anna Maria Eriksdatter; Kristine [?] Hansdatter; Niels Hansen; Hans [?] Hansen; og Kristian Hansen – alle fra Sandefjord.

Ved folketellingen i 1801[lv] finner man matrosen Ole Simonsen og Ingeborg Kristensdatter; barna Dorthe Sophia (6); Simon (3); og Kristiana (2) samt Oles gamle mor, den 72 år gamle enken Dorte Halvorsdatter.

Den som skulle vise seg å være Ole og Ingeborgs siste barn var en gutt som ble født 25 juni 1803. Han ble døpt[lvi] 13 juli og fikk navnet Niels. Som fadre valgte foreldrene Oline Rejersdatter; maren Larsdatter; Ole Jansen; og Josef – alle fra Sandefjord.

Ingeborg Kristensdatter døde bare 34 år gammel, angivelig bosatt i Sandefjord, og ble begravet[lvii] 2 august 1804.

Så ventet altså Ole hele seks år – mye for en matros som sikkert var mye borte – før han giftet seg på nytt. I mellomtiden fikk han kanskje hjelp med barna av sin mor.

Men gift ble altså Anne Cathrine, og efter et par-tre år fikk de barn på Pukkestad Eiet. Datteren Oleane kom til verden 18 desember 1812 og ble døpt[lviii] 10 januar 1813. Da fikk hun fadrene Hanne Nielsdatter, Sandefjord; Dorte Olsdatter Puggestad; Ole Thomesen Paust, Sandefjord; Kristen Nielsen, Sandefjord; og Hendrik Jeremiasen, Sandefjord.

Året efter, 1814, bodde de fremdeles på Pukkestad, for da Oles sønn av første ekteskap, Simen, ble konfirmert[lix] om høsten det året ble han notert som bosatt der.

Men efter dette blir de alle så fullstendig borte – ingen flere barn, ingen flere konfirmasjoner, ingen begravelser – at man neste må gjette at de er flyttet et helt annet sted. Kanskje utvandret?