225 Jonas Christian Rosenvold

Jonas Christian Rosenvold var pensjonist fra “landetaten^[i]”, en del av datidens totalforsvar. Pensjonen var paa 175 riksdaler – nok til aa understötte ham selv og konen – Ølegaard Boye – og sösteren Maren Sophie som selv hadde en pensjon paa 20 riksdaler ”  af krigs hospitalets casse”^[ii].

Det er ut til at Jonas Christian Rosenvold ble födt^[iii] i Kristiansand i 1732, men det er ikke funnet förstehaands-kilder for dette. Öyensynlig var han sönn av Christian Jonasøn Rosenvold (1686-1751) og Margrethe With (11.09.1710-1781). Dette stöttes av Ovenstad[iv] som legger til at Margrethe With var Christian Jonasöns annen kone.

Hvorom allting er, saa ble Jonas korporal[v] allerede 1747 da han var rundt 15, og ble forfremmet til sersjant aatte aar senere: dette var vel en slags läretid og utdannelse i militärfaget. Tre aar senere, 21 november 1858, ble han fenrik ved 1 Vesterlenske Nasjonale Infanteriregiment. Dernest ble han secondlöytnant av grad fra 15 mai 1760 og av funksjon ved samme regiments  Arendalske landvernkompani fra 16 februar 1763. Aaret efter ble landvernsorganisasjonen slöyfet, og Jonas Rosenvold ble satt paa vartpenger; dette varte frem 13 november 1765 da han ved kongelig resolusjon ble utnevnt til premierlöytnant ved 2. Smaalenske Nasjonale Infanterirgiment med virkning fra 1 januar 1766. I dette regimentet ble han plassert veded Vestre Jarlsbergske kompani.

De to Vesterlensregimentene ble slaatt sammen til ett ”Vesterlenske infanteriregiment” fra 1 juli 1767, og fra denne dato ble Rosenvold forsatt til dette som premierlöytnant Ö nedenesske kompani. Ved den nye härordning fra 1 mai 1769 ble det igjen oppsatt to Vesterlens regimenter og Rosenvold ble da ansatt ved 1 Vesterlenske nasjonale infanteriregiment som premierlöytnant ved 3 Telemarkske Kompani.

Straks för utnevnelsen til Telemarkske Kompani fikk Jonas Rosenvold i februar 1769 tillatelse til ekteskap med Ohlegaard (Öllegaard) Böye, f 1724, som stötter oplysningen om at han giftet seg med Ølegaard Boye i 1769[vi].

Rosenvold ble vider forsatt til 2 Smaallenske nasjonale infanteriregiment som premierlöytnant ved Ö Laurvigske fra 29 februar 1772. 4 mars 1773 ble han utnevnt til Kaptinlöytnant ved samme reminents N Laurvigske livkompani. Rang avkaptein fikk Rosenvold 10 aar senere, 17 september 1783, og ogsa funksjonen ved samme regement. Saa ble han sjef for Ö Jarlsbergske komp 9 februar 1787. Men dette varte bare et knapt aar, for efter et slagtilfelle fikk han avskjed 25 januar 1788 med 175 riksdaler i pensjon.

I 1801^[vii] bodde han og hustruen i Sandefjord i hus nummer 8 i Væstre Gade som ogsaa hadde Jonas 56 aar gamle söster og en 28 aar gammel tjenestepike – Anne Cathrine Fossberg – som beboere.

Jonas Christian Rosenvold döde rundt 1810-11: skiftet^[viii] efter ham er datert 10 mai 1811 men det ser ut til at han ble begravet[ix] allerede 13 juli 1810. Det kan synes som lang tid er gaatt mellom dödsfall og skifte, men det er notert at ” Løsøret ble solgt på auksjon allerede 25.07.1810” og med slektninger i Danmark kan det vel ha tatt noen tid aa faa oversikten over arvingene.

Det er notert i forbindelse med skiftet at  han ”døde etter kona; hadde besittet hele boet, ifølge testamente av 11.10.1799” dette rimer ikke helt med opplysningen annetsteds om at Ølegaard döde vel 86 aar gammel og ble begravet[x] 16 april 1810^[xi]: det ville vel ikke väre saa mye oppstyr om et bo som forble i uskifte i tolv uker?

Skiftet er ogsaa en indikasjon paa at Jonas og Ølegaard neppe hadde barn: der er hverken sönner eller dötre listet blandt arvingene.

Igrunnen er det pussig at en mann av en slik slekt og efter et efter allt aa dömme plettfritt liv skal väre saa vanskelig aa spore i kildene, men kanskje mer materiale vil komme for dagen senere.