2 Eylert Johan Lindberg

Den tolv aar gamle – eller, helst, han var i sitt tolvte aar – Eylert Johan var eldste sönn av Andreas Lindberg som döde i Vestindia i 1800^[i], og Anne Svendsdatter Lindberg[ii], enken i hus nummer 1 i Østre Gade.

Eylert ble födt 20 og döpt[iii] 26 januar 1790, og fikk fadrene – alle fra Sandefjord – Wisiteur Boyesen, M Henrikka Kristianne Stilos; Jomfru Ana Kathrine Hvidt, Ole Christian Monthz (?), Sn. Wilhelm Olsen, og M Ole Johannesen Gaon (?).

Eylert hadde tre yngre söstre: Susanna[iv] (8), Anne Elisabeth[v] (7), og Andrea Maria[vi] (4), og sammen med dem bodde ogsaa mormoren, Anne Johnsdatter[vii], og mosteren Helvig Svendsdatter[viii]: det kan vel tenkes de var kommet for aa hjelpe til efter at Andreas gikk bort. Det stod ikke saa godt til: moren gjorde vel det hun kunne, men trengte nok hjelp: ” Lever af sine hændes giærning – og nyder af byen 13rd lægd til sine born”, staar det i folketellingen[ix]

Skiftet der man finner opplysningen om at Andreas ble bort i Vestindia forteller ogsaa at som verge ble oppnevnt farfaren, Bent Lindberg[x], som bodde noen hus borte i samme gate, og som var, sikkert til beundring for en ung gutt, stedets brannmester!

Eylert ble konfirmert[xi] 12 oktober 1806 som en av en stor flokk unge mennesker: 34 gutter og 40 piker slapp inn i de voksnes verden samme dag.

Det er ikke lykkes aa finne spor efter Eylert efter konfirmasjonen: noe sted maa han ha blitt av, og noe maa ha blitt registrert – og en gang kommer det for dage. Med hans bakgrunn, i det miljöet han vokste opp, og i den byen han ble födt inn i er det vel ikke utenkelig at han strök til sjös ved förste anledning – nettopp efter konfirmasjonen: da var det krig i Europa, og sjöfarten hadde interessante kaar: ogsaa i Sandefjord.