Det er ikke lykkes å finne Asle Aslesens opphav, men i 1801[i] er han leieboer hos Tolv Sørensen[ii] i hus nummer 4 Østre Gade, og likesom Tolv tjener Asle til livets opphold som daglønner. Tolv og konen Anne Nielsdatter var begge i femtiårene og hadde det kanskje knapt: de underholdt og så Anne’s 80-år gamle mor og til å spe på inntektene hadde de en logerende enke – Kari Samuelsdatter – og to guttonger på 8 og syv år; Hans Jørgen Lie og Christen Olsen: de var i «Kost på stædets bekostning»
Når Asle er beskrevet som daglønner er kanskje det en betegnelse som gjaldt der og da. Gjetningsvis var han sjømann som vinteren 1800/1801 ventet på hyre. Det er i hvertfall som sjømann – matros – man finner ham igjen noen år senere.
I 1804 giftet Asle Aslesen seg med Helvig Hansdatter fra Sandefjord. De ble trolovet nyttarsaften 1803 og hadde som kausjonister Hans Rasmusen Natholmen og Anders Larsen fra Sandefjord. Vielsen[iii] fant sted 31 januar 1804.
I 1807[iv] var Asle Aslesen fra Sandefjord ombord Wilhelmine Chaterina som ble kapret av britene den 1 september i «Chanal», som kanskje skal forståes som den Engelske Kanal. Han kom til fangeleir – prisonen – i Portsmouth 12 november 1807. Der ble Asle til 15 juni 1814 – efter at Norge var blitt fritt – da han ble overført til Forton Prison. En måned senere ble han overført fra Forton Depot til Chatham og satt fri 21 september og reiste med skipet Euredice[v].
Skipet der Asle seilte var sannsynligvis Wilhemine Cathrine[vi] av Sandefjord, eiet av Wilhelm Hvidt[vii] og – efter hans død – av enken Cathrine Holck[viii]: dette paret bodde i hus nummer 33 i Østre Gade, så Asle og enken kan vanskelig ha unngått å treffe på hverandre på et eller annet tidspunkt.
Wilhelmine Cathrine ble bygget i 1804 men beslaglagt og prisedømt i England i 1807, hvilket passer godt med opplysningene om Asle. Skipper var da Chr. Hvidt, hvilket antagelig er Wilhelm og Cathrine Marias eldste sønn[ix] Christopher Hvidt, som var født i 1780 og som allerede i 1801[x] ble omtalt som skipper.
Ombord på Wilhelmine Chaterina var også Torkel Sørensen[xi], han var 24 år gammel, kokk og også fra Sandefjord: med det må det vel forstås at han bodde i Sandefjord da han fikk hyren.
Denne Thorkild var, forøvrig, efter det man kan se maksimalt uheldig: efter å være tatt til fange sammen med Asle Aslesen ble han øyensynlig sluppet fri ombord en «Indiaman» i 1808 for senere å ta hyre som matros ombord Werdendeamar Nelson – som ble kapret i 1810: denne gangen ble Torkel sittende til efter at krigen var over.
Uansett, Asle kom seg hjem igjen til Sandefjord: han døde der 9 juli 1821 og ble begravet[xii] 15 samme måned. Han ble 41 år gammel – ifølge kirkeboken.
Enken ble boende i Sandefjord. I 1825[xiii] er hun 72 år gammel og bor i hus nummer seks i Sandefjord, sammen med en annen enke, den 78 år gamle Anne Nielsdatter: det er bare de to i huset.
Helvig døde, 83 år gammel, 9 februar 1837 og ble begravet[xiv] åtte dager senere, 17 februar.
