189 Maren Sophie Knudsdatter

Av de 458 052 kvinnene som ble registrert i folketellingen i 1801 finner man et lite antall – åtte-ti – som er smed av yrke[i]; en av disse var Maren Sophie Knudsdatter i Sandefjord. Hun, som alle de andre kvinnelige smedene, var enke og å miste mannen var vel den eneste veien inn til det yrke for kvinner på den tiden. Og: man kan vel tenke seg at de hovedsak overtok en forretning heller enn utøvelsen av håndverket.

Det var ihvertfall tilfellet med Maren Sophie, hennes sønn Christen Lorenz Sørensen var selv «Mestersmed», og det er lett å la seg overbevise om at Maren brukte mer tid til å drive vertshus – den andre halvparten av beskrivelsen av yrket hennes[ii]. På denne tiden bodde Maren Sophoie og familie i hus nummer 2 i Væstre Gade, like ved Christopher Thue[iii] og urmakeren Søren Sørensen Schiøtt[iv]

Det må nevnes at husholdet var større enn medlemmene av kjernefamilien: Én var Berthe Maria Erlandsdatter, en tjenestepike på 23 år – sikkert av interesse for smedmesteren. En annen var leieboer, Jens          Mathiesen, en 37 år gammel «Premier lieutenant ved 2det aggerhuuske nat. inf. reg.», og en 52 år gammel smedsvenn, enkemann ved navn Ole Pettersen, samt en 16 år gammel «Smeededræng» som het Lars Nielsen: en hel bedrift.

Maren Sophie Knudsdatter var 48 år gammel i 1801[v], og dermed født omkring 1753 eller så; hun er ikke synlig i kirkebøkene fra Sandar; det er grunn til å tro at hun var født og oppvokst i Larvik, men kirkebøkene for den aktuelle perioden mangler. Imidlertid finner vi en kvinne ved omtrent samme navn beskrevet som «datter» i skiftet[vi] efter Berthe Maria Christensdatter i Laurvigen.

Skiftet er datert 10 Januar 1776, som gjør det naturlig å tenke seg at hun giftet seg med Søren Lorentz Christensen – oppført som hennes ektemann i skiftet – engang omkring 1774 eller 1775. Begge er beskrevet som bosatt i Sandefjord.

Hvis man godtar skiftet som god kilde, var Maren Sophie datter av skipstømmermannen Knud Knudsen i Larvik og konen Berthe Maria – hun som er arvelater i 1776. Maren Sophie hadde flere søsken: 21 år gamle Christine som på denne tiden tjente hos Forvalter Gjedde i Fridrichsværn; 15-åringen Elen Maria, som sikkert bodde hjemme fremdeles; Det samme gjorde nok Søren som var 13. Det som avslører at det var en annen tid er at yngstemann, Knud, i den modne alder av 11 år er «glarmesterlærling hos Hans Eilertsøn».

Knut Hougen[vii] kan gi en sammenheng. I forbindelse med en gjennomgang av folketellingen for 1801 forteller han:

        «Håndverket synes ikke å være kommet i vesentlig utover det standpunkt som er skildret i en tidligere oversikt. Folketellingen 1801 har et par snekkere, – 1 av dem holder svenn, – en fattig skomaker og to skreddere, nogen skibstømmermenn, en urmaker, som ikke kan livnære sig ved sitt håndverk, en rokkedreier, en garver med en svenn, og en gjørtler, som også holdt svenn.

Kun smedhåndverket har tatt opsving, og det henger visstnok sammen med det økede liv på skibsverftene. Vel er det bare 2 smier i «byen», begge tilhørende den gamle smedfamilie Reinert; men disse har meget å gjøre.

Gjert Christian Reinerts enke, Maren Sophie Knudsdatter, tidligere gift med Søren Lorents Christensen, og senere med sin 3dje mann, Hans Rasmussen (Rasmus Natholmens sønn), fortsatte sin avdøde manns verksted, som ble ledet av hennes sønn av 1ste ekteskap, Christen Lorents Sørensen, den senere rike skibsreder og eier av Nordby. Han arbeidet som mestersvenn og hadde under sig 1 svenn og 3 læregutter, alle av familien. Selv styrte enken bevertningen, for hun holdt vertshus også. Den annen smedmester var Jeremias Reinert, Gjert Reinerts fetter, som også drev vertshushold ved siden av håndverket. Han hadde 3 svenner i sin smie».

Søren Lorentz Christensen forulykket i Porsgrunn i 1784[viii] og, ifølge skiftet[ix], efterlot Maren Sophie og de to barna Christen Lorentz på 7 og Hanna på 3½ år. Det kan se ut som de også hadde mistet et første barn i September 1775, 2 måneder gammel, med omtrent samme navn som Christen Lorentz[x]

Maren Sophie og Søren Lorentz fikk – som første barn – sønnen Christen Lorents – i Sandefjord 28 august 1775. Han ble døpt[xi] 1 september samme år. Fadrene – og teksten er litt tungvint å lese – var blant andre Hanna, Christen Sørensens, Katharina Pedersdatter; Stud Selgen Routvet og Johannes Nielsen, alle fra Sandefjord. Det kan se ut som om der også var en Asbiørn Salvesen, også fra Sandefjord. Gutten levet ikke opp men døde to måneder gammel 12 september og ble begravet[xii] 16 samme måned 1775.

Datteren Hanna kom til verden 16 februar 1781 og ble døpt[xiii] 23 samme måned. Ved den anledningen fikk hun fadrene Inger Maria, Hendrich Wejers fra Sandefjord; Anna Maria Sørensdatter; Msr Christopher Thue; Johannes Nielsen – alle fra Sandefjord – samt Erland Jacobsen fra Laurvig.

Søren Lorentz Christensen forulykket i Porsgrunn i 1784^[xiv] og, ifølge skiftet^[xv], efterlot Maren Sophie og de to barna Christen Lorentz på 7 og Hanna på 3½ år.

Med andre ord, mellom tidspunktet for Christen Lorenz død i 1775 og Hannas fødsel i 1781 fikk Søren Lorentz og Maren Sophie en sønn til, og han fikk samme navn som den avdøde broren. Det har ikke lykkes å finne denne guttens dåp, men den har antagelig funnet sted omkring 1778: det ville stemme med alderen oppgitt i skiftet efter faren, og også med alderen som ble oppgitt da han giftet^[xvi] seg for annen gang i 1841.

Onsdag 11 mai 1785 giftet Maren Sophie seg for annen gang, nå med Giert Christiansen Reiner. De hadde Christian Giertsen og Asbjørn Salvesen, begge fra Sandefjord, som kausjonister[xvii].

Det skulle bli barn i dette ekteskapet, også. Først en gutt. Han fikk navn efter morens første, avdøde, mann og ble altså hetende Søren Lorens. Han ble født 6 desember 1785 og døpt 13 samme måned. Da var fadrene

To år senere ble det også en gutt. Knut kom til verden 15 november 1787 og ble døpt seks dager senere, 21 november. Knuts fadre ble

En tredje gutt, Christian, så dagens lys 17 mai 1789. Da han ble døpt 23 samme måned var fadrene

Så ble det en pike, Berthe Helene. Hun meldte sin ankomst 19 og ble døpt 21 mars 1792.

Efter Berthe Helene fulgte to piker til. Johanne Katrine, som ble født 30 juni 1794 og døpt 8 dager senere, 5 juli, fikk fadrene

Og, til slutt, Johanne Øllegård som kom til verden 8 og ble døpt 16 februar 1796. Da valgte foreldrene som fadre

Geert Kristesen Rejnert, for å holde seg til kirkebokens stavemåte, døde i mai dette året og ble begravet[xviii] 18. Han var 36 år gammel. Navnet Reiner er i seg selv knyttet til smed-yrket på denne tiden i Sandefjord[xix].

Dermed er Maren Sophie’s vei til smien noenlunde klar, og også hvordan det hadde seg at sønnen Christen Lorentz, fra første ekteskap, var «mestersmeed», og at begge sønnene fra annet ekteskap var i lære hos halvbroren[xx]. Den yngste – Berthe Heleene – er det ikke sagt noe om i folketellingen, men i skiftet efter Geert Christian sies hun å være «en Krøbling og neppe vil blive i Stand til nogensinde at forsørge og underholde sig selv[xxi]».

Skiftet efter smeden Reinert inneholder navnet på en formynder: Gierremias Andersen Reinert: en fetter av avdøde[xxii] – og dermed er det klart at de to kombinerte smie og vertshus ikke bare lå nær hverandre i Vestre Gade, men ble drevet mennesker som var i slekt: et dynasti, så å si, av smeder.

Sommeren efter folketellingen, to år efter at Maren Sophies annen mann døde, giftet hun seg påny. Denne, tredje, ektemannen fra Fraktemannen og losen Hans Rasmussen[xxiii] i Sandefjord, han var tidlig i firtiårene, og selv enkemann for annen gang. De to ble trolovet 18 juli 1801 og hadde da, som forlovere, Johannes Nielsen Grøn og Jeremias Reinert. Vielsen[xxiv] fant sted 21 august.

Det ser ikke ut til at det ble noen barn i dette ekteskapet, men begge hadde jo fra før.

Hans hadde giftet[xxv] seg for første gang 4 januar 1787, da med enken Anne Elisabeth Svendsdatter; de hadde kausjonistene Monsr Eilert Bruun fra Sandefjord og Anders Sørensen Engø. Anne Elisabeth hadde vært gift med Mads Hansen som, i sin tur, ser ut til å ha vært gift med Hanna Mattisdatter og om sannsynligvis var mor til Hans Rasmussens stedatter Maren Madsdatter: hun var født 4 desember 1773 og døpt[xxvi] den 10 samme måned.

Datteren Dorthe Christina kom til verden 1 og ble døpt[xxvii] den 10 juni 1789, akkurat i tide til å være samtidig med at tredjestanden erklærte seg som Frankrikes nasjonalforsamling den 16 samme måned. Fadrene hennes var Elen Maria, Lars Børgersens; Hana Maria Nielsdatter; Asbjørn Salvesen; Giert Christiansen; og Jeremias Andreasen – alle fra Sandefjord.

Anne Elisabeth Svendsdatter døde i 1791 og ble begravet[xxviii] den 27 mai, 43 år gammel.

Annet ekteskap ble inngått da Hans ble viet[xxix] til Oline Mathisdatter den 30 mai 1792 – efter kongelig bevilling. Første barn var en sønn, Mattis, som ble født 17 og døpt[xxx] 26 mars 1793, ha fikk fadrene Madame Waale og Jomfr Margrete Maria Hvidt, Berndt Lindberg; Christopher Thue; og Wilhelm Olsen Goen: byens bedre borgere, så å si. Denne gutten levet ikke opp: han ble begravet[xxxi] 6 juni 1796.

Da var allerede datteren Anne Elisabeth et år gammel: hun ble født 27 februar og døpt[xxxii] 12 mars 1795 og fikk også utmerkede fadre: madame Cathrine Olsen; Jfr Ragna Hvidt; Lieutn Jens Grønvold; Sr Christian Grøn; og Sr Mathis Guttormsen. Heller ikke hun fikk vokse opp; hun ble begravet[xxxiii] 6 juni 1796, ett år og tre måneder gammel.

Ett år senere, 31 mai 1797, fikk Oline og Hans den sønnen som ble tellet i 1801: Mathis ble navnet da han ble døpt[xxxiv] 8 juni og fikk fadrene Madame Olsen; Jomfr Kirsten Margrete Grøn; Sr Bendt Lindberg; Jeremias Andreasen Reinert; og Studiosus M[?] Sehausen.

Det har vist seg vanskelig å fastslå nøyaktig når Oline døde: det må ha vært før folketellingen, ellers ville ikke Hans ha vært enkemann for annen gang, og efter 31 Mai 1797, da Mathis ble født.

Efter folketellingen i 1801 ser man ikke noe større til Maren Sophie: efterhvert overlot hun vel driften av smien til sønnen, og annen forretningsvirksomhet til mannen – selv om hun sikkert hersket over gjestgiveriet fremdeles.

Maren Sophie skulle bli enke også for tredje gang. Hans Rasmussen døde, bare 56 år gammel, 11 mai 1818. Han ble begravet[xxxv] 18 samme måned.

Denne gangen giftet hun seg ikke igjen. I 1825[xxxvi] finner man henne i hus nummer 37 i Sandefjord, der hun bor med en tjenestepike, den 36 år gamle Anne M Olsdatter. Det vil si, som egen husstand samme sted, finner man tømmermannen Mathias Hansen som er 41 år gammel, den jevngamle konen Anne M Andersdatter; og barna Hans (14); Karen (10); og Anne (6). Og, til slutt, 27 år gamle Kirsten Jonasdatter, Bødker Carlings Kone – noen Carling er ikke å se – og hennes fire år gamle datter, Carline Knudsdatter.

En Sandefjords-historie[xxxvii] forteller at Maren Sophie og hans fikk to barn sammen, men noen slike er fremdeles ikke funnet. Og videre:

«Maren sa at hun godt kunne ha fått seg også en fjerde mann, så hennes erotiske sjarme må ha vært heller stor»

Det er litt underlig, men det er ikke lykkes å slå fast når Maren Sophie døde.