Jonine Hansine ble født 25 juli og døpt[i] 21 september 1845 – Lars Peter var fremdeles matros – og denne piken fikk fadrene Anna Katrine Jacobsdatter; Birte Marie Berggreen; Salve Olsen; Hans Hansen Elgesem; og Andreas Christensen Unneberg.
Foreldrene var Lars Peter Jakobsen og Maren Hansdatter, de hadde giftet seg 25 februar 1845. Han var fra Sandefjord, hun opprinnelig fra Porsgrunn, begge hadde vært gift før og hadde barn av de ekteskapene.
Lars Peters første kone var Sibille Hansdatter Rove; det ble lyst for dem 19 juni og vielsen[ii] fant sted 14 november samme år. 17 desember 1830 – 33 dager efter bryllupet – fødte Sibille parets første barn, en gutt som ved dåpen[iii] 19 januar 1831. Neste barn var en pike, Isabelle, som ble født 5 april 1832 og døpt[iv] 6 mai samme år. To piker til fulgte: Inger Andrea ble født 19 februar 1835 og døpt[v] 1 mars samme år, og Helene Martea som så dagens lys 9 desember 1837 og ble døpt[vi] 7 januar 1838.
Aaret efter døde Sibille. Hun gikk bort 24 oktober 1839 og ble begravet[vii] 29 samme måned. Hun var bare 34 år gammel og som så mange andre kvinner på denne tiden (og i den tredje verden idag) døde hun i barselseng: innførselen inneholder et lite notat som er vanskelig å lese, men som synes å si at det var feieren Rasmus Rasmussen – altså en venn av familien – som hadde meldt dødsfallet, og at jordmoren var involvert på ett eller annet vis.
Marens første mann var skipperen Peder Olsen Paust, de hadde forloverne Ole Paust og Abraham reinert. Vielsen[viii] fant sted 13 juli 1830. De bosatte seg på Myra, der de befant seg da første barn, Hans, kom til verden 15 desember 1830. Han ble døpt 28 januar 1831 og hadde da som fadre Andrea Hansdatter, Sandefjord; Søvrine Bilovsdatter; Carsten Nielsen, Sandefjord; Nils Paust, Sandefjord; og Christen Christensen, Sandefjord.
Barn nummer to var Anna Oline som ble født 1 april 1835 og hjemmedøpt av jordmor Malene. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 12 samme måned. Denne gangen var fadrene Christine Pedersdatter (Ole Hansen Gogstads Kone); P. Karen Jacobsdatter, Sandefjord; Jacob Larsen, Sandefjord; Ole Hansen Gogstad; og Peder Fredriksen.
Hans døde, bare 5 ½ år gammel, 5 juni 1836 og ble begravet[x] fem dager senere, den 10 juni.
Sistemann var også en pike. Petrea så dagens lys 16 mai 1838 og ble hjemmedøpt av jordmor Malene. Dåpen[xi] ble bekreftet i kriken 29 juni. Fadrene var Anne Pernille Pdersdatter, Sandefjord; Henrikke Olsdatter Gogstad; Jacob Larsen, Sandefjord; [NN] Hansen Myra; og Lars Jacobsen Moe.
Jens fikk heller ikke leve: han gikk bort straks før sin eldre bror, tre år gammel, den 12 april 1836 og ble begravet[xii] 18 april.
Jonine fikk en lillebror da attpåklatten – og siste barn – Laurits Martin ble født 28 november 1849 og døpt[xiii] en måned senere, den 28 desember. Fadrene hans ble Maren Andreas Larsdatter; Isabelle Larsdatter; Rasmus Rasmussen; Hans Peter Christensen; og Joseph Gundersen.
Med andre ord, Jonines foreldre hadde flerfoldige barn å holde styr på da de fikk Jonine, og kanskje var det like greit at det ikke ble flere enn det ble, for livet ble ikke helt enkelt i den nye familien:
Tidspunktet for Thomas Olsen Pausts brev forklares nok ved at Lars Peter Jacobsen døde i 1850: han falt overbord fra en pram 4 juli 1850, og ble begravet[xv] fire dager senere, den 8 juli, slik at de han var verge for mistet stefaren og forsørgeren.
Laurits Martin døde som ettåring, 12 november 1850, og ble begravet[xvi] 18 samme måned.
Junine Hansine ble konfirmert[xvii] 7 oktober 1860. Hun fikk karakteren Meget godt og er ført opp som nummer 6 av de 39 pikene som stod for presten denne høsten.
Noen få år senere møtte Junine en snekker fra Hobøl, bosatt i Sandefjord, Hans Anton Christiansen, og giftet seg med ham. Forloverne var Ole Andersen Raastad og Niels Hansen Vatager. Vielsen[xviii] fant sted 13 mars 1863. Hun var 17 ¾ år, han 26 ½.
Man kan ha seg unnskyldt om man tenker sitt om grunnene til at det ble så tidlig et ekteskap, men noe belegg for de mistankene finnes egentlig ikke – første barn av dette ekteskapet kom til verden først annen juledag 1864 og hjemmedøpt av jordmoren Mad. Brom. Kristian døde dagen efter «uden at at være bragt til Kirken», og dermed ikke døpt der.
Neste barn ble født knapt et år senere, 10 november 1865 og gitt navnet Christian og hjemmedøpt[xix] av jord mor Mdm. Brom; også denne gangen gikk det galt; han levet bare 16 timer.
I 1865 finner man Junine Christiansen, f. Jacobsen, og mannen som leieboere hos skipsfører Christain Andersen, en 28 år gammel Sandefjording gift med Caroline Bolt, og med to barn: Jonas Christian (3) og Maren (2); samt en tjenestepike. Sammen med Junine og hans bor også henne mor, Maren Hansdatter, som er 59 og notert som gift – men det er antagelig en feil, for det finnes ikke tegn til at hun har giftet seg efter at Lars Peter døde 15 år tidligere.
Ved tredje gangs fødsel, 26 januar 1867, ble det en pike, Maren, som også døde «uden Daabs skeen i Kirken», efter å være hjemmedøpt[xx] av Pastor Lange.
Og efter dette er det ikke sett spor efter noen av dem.
