Regine Amalie kom til verden 13 juli 1844 og ble hjemmedøpt av jordmoren [NN] Larsen. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 1 desember samme år – faren var tross alt sjømann – og da fikk hun fadrene Randi Svenosdatter, Sandefjord; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Henrik Christian Olsen, Sandefjord; Matros Anders Christian Jacobsen, Sandefjord; og Anders Christoffersen, Sandefjord.
Foreldrene var Svenoe Christophersen[ii]: han hadde vært på eventyr i Tallakshavn året i forveien, truffet Maren Abrahamsdatter og fatter godhet for henne. Han er dessforuten blitt matros og 21 år. Det blir lyst for dem 18 og 25 februar 1844, samt 3 mars: Så blir de viet[iii] 5 mars samme år.
Mens Regine kom til verden i Sandefjord så de neste barna dagens lys på Prestegårdsejet:
Christopher ble født 21 januar 1849 og døpt[iv] 4 februar samme år. Samme sted, men tre år senere, får Svenoe og Maren Datteren Lovise. Hun blir født 8 april 1849 og døpt[v] 27. Fjerde barn ble også en datter. Hun kom til verden på Prestegårdsejet 5 januar 1854 og fikk navnet Severine Marie da hun ble døpt[vi] 12 februar. Nest siste barn ble også en gutt. Det var Anton og han meldte sin ankomst 14 mars 1853. Han ble døpt[vii] 12 juli.
Regine Amalie ble konfirmert[viii] 9 oktober 1859. Hun er ført opp som den andre av de 17 pikene på den Faste Skole, og nummer 18 av de til sammen 78 ungene damene i kullet.
Tilslutt fikk foreldrene nok en pike, Elise. Hun ble født på Prestegårdsejet 27 oktober 1862 og døpt[ix] 9 november samme år.
Regine Amalie er ikke funnet i folketellingen for 1865, men året efter gifter hun seg, og det kan kanskje ha forstyrret registreringen. Den utvalgte var den 28 år gamle skomakermesteren Kristian Trulsen fra Rove, sønn av Truls Christiansen, men bosatt i Sandefjord, nærmere bestemt Torvgaden, gård nummer 93[x]. I forbindelse med kirkebokinnførselen for dette ekteskapet er det notert at Regine bodde på Prestegårdsejet, mens familien i 1865-tellingen[xi] bodde på Brekka: om det et annet sted eller bare en presisering av «Prestegårdsejet» er uklart. Fire av barna er fremdeles med dem: Lovise, Severine Marie, Anton og Elise. Mens Sveno – tidvis kalt Svennung i kirkebøkene –tidligere har vært beskrevet som matros er han her «Huusmand uden jord Sømand», men det representerer nok ikke noen endring.
Hvorom allting er, Regine Amalie og Kristian hadde tyvstartet en anelse, for allerede 1 november 1865 kom datteren Gurine Marie til verden. Hun ble hjemmedøpt av Jordmor Andersen. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken 14 januar 1866 og da var fadrene Karen L. Jakobsen; Bolette Gulbrandsdatter; Styrmand Joh. Trulsen Rove; Sveno Christoffersen; og August Gulbrandsen, Sandefjord.
Dagen efter var Kristian og Regine tilbake i kirken for å gifte seg. Som forlovere hadde de Skomagermester Jakob Trulsen Rove og Olaves Torgersen på Prestegårdsejet. Vielsen[xiii] fant sted 12 januar 1866.
18 måneder senere fikk de en sønn, han så dagens lys 1 juni 1867 og ble døpt[xiv] 7 juli. Da ble navnet Thorvald og fadrene Thorine Gulliksdatter Hasle; Anne Pernille Svenosdatter; Jakob Trulsen Rove; Lars Jacobsen, Sandefjord; og Johannes Ellefsen, Sandefjord.
Thorvald Kristiansen Rove vokste ikke opp, men døde allerede 6 september 1868, ett år og tre måneder gammel. Han ble begravet[xv] 11 samme måned. Dødsårsaken var «Mavebetændelse».
To måneder efter denne sørgelige hendelsen fødte Regine en sønn til, det skjedde 17 november 1868. Denne gutten, som rimelig nok fikk navnet Thorvald efter ham de hadde mistet, ble døpt[xvi] 13 desember. Denne gangen var fadrene Karen Jacobsen; Lovise Svendsen; Snædker Lars Jacobsen; Sveno Kristoffersen; og Olaf Johannesen, Skomagermester fra Christiania.
Datteren Mathilde meldte sin ankomst 18 april 1870 og ble døpt[xvii] 29 måneden efter. Faderne ble Kristofea Regine Kristoffersdatter, Bolette Gulbrandsen; Jakob Trulsen Rove; Anders Nilsen Skomagersvend; og Johannes Eriksen Skomagersvend.
Mathilde fikk ikke leve et helt år men døde 2 februar 1871 og ble begravet[xviii] 9 samme måned. Dødsårsaken var Brono-Pneumonie.
Enda en sønn kom til verden 13 juli 1873 og ble døpt[xix] 3 august; han fikk navnet Ragnvald og fadrene Mdm Andrine Vaale; Jfr. Elise Johannesen; Snedker Lars Jakobsen; Skomager Henrik Vaale; Krisen Hansen Skomagersvend, af Kodal.
Så fulgte Kristine 22 november 1874. Hun ble døpt[xx] 1 januar 1875 og fikk fadrene Konene maren Kristoffersen; Henrikka Jansen; Jacob Trulsen Rove; Skomager Johan Rove Hasle; og Skipper Anders Kristoffersen Sand – alle fra Sandefjord.
Dernest var det Klara: hun så dagens lys 25 januar 1876 og ble døpt[xxi] 20 februar. Fadrene var Regine Amalie Rove f. Kristoffersen; Severine Kristoffersen Dølebakken; Anders Kristoffersen, Sandefjord; Richard Johannesen, Sandefjord; og Kristen Hansen, Sandefjord.
På den tiden folketellingen for 1875[xxii] ble tatt, tidlig i 1876, bodde familien i Kirkegade, gård nummer 130. Kristian er nevnt som «Skomagermester og Husejer». Sammen med ham og Regine finner man barna Gurine Marie; Thorvald; Mathilde; Ragnvald; og Kristine – Klara er ikke kommet med. To skomakersvenner bor hos dem: 21 år gamle Kristen Hansen Gjelstad og Johan Eriksen Liverød, begge fra Kodal Annex i Annebo og, henholdsvis, 21 og 19 år gamle. Johan Eriksen beskrives som «Læredreng hos Skomager Chr. Rove». Og med en slik husstand er de ikke overraskende at det dukker opp en tjenestepike: 17 år gamle Mathilde Benjaminsen fra Sandeherred.
Året efter var det Sigrids tur. Hun ble født 21 juni 1877 og døpt[xxiii] 15 juli. Fadrene var Mdm. Jakobsen; Henriette Jakobsen; Lars Johansen; Theodor Rove Hassel; og Johan Eriksen.
Det skulle bli fem barn til: Johan ble født 29 juli 1878 og døpt[xxiv] 18 august. Fadrene var Madame Andrine Waale; Jfr. Elise Christoffersen; Faderen; Sømand Anders Christophersen; og Snedker Rikard Johannesen;
Jacob kom til verden 21 juni 1880 og ble døpt[xxv] 25 juli med fadrene Mad. Bolette Abelsted; Pigen Henrietta Jacobsen; Skomager Jacob T. Rove; Jacob Jacobsen; og Skomager Hans Sørensen.
Halvannet år senere meldte Lovise seg 12 desember 1881. Hun ble døpt[xxvi] 8 januar 1882. Valget av fadre falt på mad. Andrine Waale; Jfr. Gurine Marie Rove; Skomager J. Rove; Snedker Lars Jacobsen; og Handelsbetjent Jacob Jacobsen.
Bare et år senere meldte Kristoffer seg, det skjedde 1 februar 1883. Han ble døpt[xxvii] 25 den måneden og fikk som fadre Mdm. Maria Rove; Pige Thora Jakobsen; Skrædder Lars Andersen; Skomager Hans Sørensen; og Sømand Edvard Trulsen Rove.
I folketellingen for 1885[xxviii] finner man Regine Amalie og Christian i Kirkeveien 130 i Sandefjord. Tolv barn bor hjemme: Gurine Marie; Mathilde; Kristine; Klare; Sigrid; Lovise; Margit; Thorvald; Ragnvald; Johan; Jacob; og Kristoffer. Der er et antall andre beboere på eiendommen: Skomager Ingvald Rasmussen; Hans Johannesen fra Sverige; Kristiana Johannesen fra Skede Sogn; Ingeborg Johannesen fra Sandefjord; Kristina Johannesen fra Sandefjord; Anton Erikson fra Viborg i Finland – han er sjømann; og skreddersvennen Carl Emil Eriksen fra Tønsberg.
Tidlig 1886 døde datteren Margit av lungebetennelse. Hun gikk bort 15 og ble begravet[xxix] 22 januar.
Høsten samme år mistet Regine og Christian sønnen Jakob. Han døde av difteri 17 oktober 1886 og ble begravet[xxx] 21 samme måned.
18 måneder senere fikk Regine og Kristian en siste datter, Margit Elise. Hun kom til verden 3 mars 1888 og ble døpt[xxxi] 8 april. Fadrene var Skomager Jakob Trulsen Rove; Handelsbetjent Jakob Jakobsen; Visergut Ragnvald Rove; Mathilde Pettersen; og Marie Jakobsen. «I Skomager J. T. Roves Sygdomsforfald fremmøtte Barnets Fader som Vidne».
I 1891[xxxii] finner man – som man kunne ha gjettet – familien i Kirkegate 130: det er notert at de ikke dyrket noen ting, og de hadde heller ikke noen kreaturer og, ei heller, none «Arbeidsvogne og Kjærrer». 16 mennesker var hjemmehørende der. Naturligvis, Skomager Mester Christian Rove og kone Regine Amalie. Av barna finner man Thorvald, som er blitt Hus-Tømmermand; Mathilde, som er til hjelp i hjemmet; Ragnvald er Postbud; Klara er forsørget av faren; Sigrid likeså og Johan også. Lovise; Christofer; og Margit Elise er også nokså små og uten egen økonomisk aktivitet. Siden 1885 har de tatt inn en ny leieboer, det er den 37 år gamle svenske Skibstømmermanden Otto Bark fra «Blekinge i Skåne». Han var faktisk ikke hjemme på tellingstidspunktet men antatt å være i «Cardif, England». Han var gift med en dame fra Frederikshald, Sofie Bark, som var 42 år gammel. Sammen hadde de en 8 år gammel datter som het Olivia Marie; og 4-åringen Elise Wilhelmine. En annen leieboer var Hans Aarøe, en 76 år gammel skipper.
I 1900[xxxiii] var familien flyttet til Langgade 202, der de bodde i første etasje i en sidebygning. Av barna var det nå Kristine – hun var blitt sypike – og Kristoffer, som seilte, som bodde hjemme hos foreldrene. Regine og Kristian syntes visst ikke de hadde fått tilstrekkelig mange barn selv, for de hadde tatt til seg en pleiedatter, Magnhild Andersen fra Kristiania og som nå er litt over fire år gammel. Også her hadde de folk boende hos seg: Bygningssnedkersvend Johan Svendsen var 21 og fra Waale; Snedkersvend Gustav Andersen fra Sverige var 26; Snedkersvend Karl Pettersen 35; og Snedkersvend Ole Andersen 30; de siste to av ukjent opphav. I våningshuset bodde to familier i 1 etasje, og en på kvisten.
Regine og Christian ble ikke boende i Langgaden, i 1910[xxxiv] finner man dem på «Bergtun» på Prestegården, mat. Nr43 / B. Nr. 38. Christian er fremdeles skomaker, og Regine «sysselsat i Hjemmet». Sigrid, datteren, er hjemme på et besøk men bor ikke hos dem – hun er tjenestepike. Pleiedatteren Magnhild er stadig hos dem, og har fått selskap av Ragnhild Andersen fra Sandefjrod som nå er omkring 7 år gammel.
Hva det ble av dem efter dette er ikke kjent.
