Jensine Andrine ble født 23 mai 1844 og hjemmedøpt av Anna Jacobsen. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 8 september samme år. Da var fadrene Inger Andrea Andersdatter; Barbra Lovise Erlandsdatter Skogan; Torsten Johannesen, Sandefjord; Egbert Henriksen; Sandefjord; og Martinius Sørensen, Sandefjord.
Foreldrene var Matros Andreas Jensen[ii] i Sandefjord og hans kone Caroline Erlandsdatter Preutz[iii], opprinnelig fra Nøtterøy – de hadde giftet[iv] seg 19 februar 1839. Samme dag som bryllupet stod ble parets förste barn døpt[v]: Josefine Andrea ble født 16 januar 1839.
Nestemann var Adrian som kom til verden 22 januar og døpt[vi] 12 mars 1841 og efter Jensine Andrine ble Sønikine Marie født 29 februar 1848 – det var et skuddår – hun ble döpt[vii] 24 april samme år.
Noen aar senere möter vi Jensine Andrines far som fisker – lillebroren Anders Christian ble født 16 juli og døpt[viii] 7 september 1851. Mange aar senere tok Caroline Marie kontakt med presten og presiserte noe: „Moderen opgive nu at hendes Sön Anders Christian Andreas Jens[ens] Födselsdag skal väre 16de Juli det [XX] Aar 1854” – undertegnet (uleselig) 22 februar 1867. Hva dette dreiet som er ikke kjent: noten er gjort i forbindelse med innförselen av daapen.
Jensine Andrea Andreasdatter Kleggelien ble konfirmert[ix] 9 oktober 1859. Hun fikk karakteren Meget godt og er ført opp som nummer 30: den siste av 17 piker knyttet til den «Faste Skole»; til sammen hadde kullet 76 piker.
I 1865[x] bor Jensine fremdeles hjemme hos foreldrene i Klæggelie, men «Gaar p. Dagarbeide» og tjener vel litt til livets opphold på den måten. Faren beskrives som «Huusmand uden Jord og Matros». Ved siden av Jensines mor bor også lillebroren Anders Christian hjemme.
To år senere døde Jensines mor Karoline Marie: 56 år gammel gikk hun bort 27 oktober og ble begravet[xi] 1 november 1867.
Enda to år senere giftet Jensine seg. Den utvalgte var den ett år eldre Antoni Larsen fra Grønli, altså praktisk talt en nabo, men opprinnelig fra Furrestad og sønn av „Pladsmand, Selveier og Teglværksarbeider” Lars Andersen Haga[xii]. Vielsen[xiii] fant sted 29 september 1869. I forbindelse med at dette ble ført inn i kirkeboken, har presten notert at «Hun har født barn før Vielsen».
Dette barnet var Caroline Marie og hun kom til verden 13 september 1869. Hun ble døpt[xiv] 3 oktober og som fadre hadde hun Lovise Jensen; Lovise Larsdatter Rød; Andreas Rasmussen Førstad; Nils Larsen Førstad; og Søren Larsen Førstad. Presten – Magnus Brostrup Landstad[xv] – noterte flittig at faren var «Ungkl. Og Sømand fra Furestad» – men tiden for å vise forståelse for sjøgutter og kjærestene deres var over, så pikebarnet var «Uægte». Presten ble varslet om barnets fødsel av «Pigens Syster Senekine Andreasdatter». På denne tiden er navneskiftet i området blitt ferdig: mens bostedet i 1865 var Klæggelien, så er det i 1869 Grønlien.
Og det var på Grønlien Jensine og Antoni bodde knappe tre år senere da neste barn ble født 27 juli 1872. Dette var Lina Marie og hun ble døpt[xvi] 29 september. Fadrene ble Senekine Maira Andreasdatter; Josefine Amalie Nilsdatter; Nils Andersen, Sandefjord; Kristian Andersen, Sandefjord; og Søren Larsen Krokemoen. Nå var bostedet Grønlien paa Præste-Ejet».
Året efter døde Jensines far tæring. Han gikk bort 14 og ble begravet[xvii] 19 august 1873. Hans bosted var «Grønlien paa Præstegaardens Grund».
Ludvig så dagens lys 29 september 1874 og ble døpt[xviii] 25 oktober. Denne gangen var fadrene Hellene Gulliksen, Sandefjord; Mathilde Andreasdatter; Søren Larsen Grønlien; Ludvig Gunvaldsen Haugem [?]; Martin Markussen Kroken. Nå var bostedet «Grønlien» – uten noen flere forklaringer.
Ved folketellingen for 1875[xix] finner man familien på «Klæggelien eller Grønlien» – det var en ny prest i sognet nå – og Antoni beskrives som «Huseier og Matros». Alle tre barn er på plass.
Fjerde barn, Jens Anton, meldte sin ankomst 26 mai 1877. Han ble døpt[xx] 8 juli og fikk fadrene Hella Hansdatter; Serine Gunvaldsen; Gunvald Erlandsen; Niels Larsen; og Søren Larsen.
En datter, Anna Mathilde, ble født 24 august 1881 og døpt[xxi] 20 november samme år. Fadrene ble Senekine Marie Marcussen Grønlien; Andrine Marie Olsen, Sandefjord; Abraham Marcussen Grønlien; Anders Pedersen, Sandefjord; og Søren Kristian Larsen Førrestad.
Nok en datter, Junine Amalie, så dagens lys 8 august 1884. Da hun ble døpt[xxii] 14 september ble fadrene Kone Zenekine Marie Markussen Grønli; Pige Karoline Marie Antonsen Præstegaardsejet; Matros Abraham Markussen Grønli; Skibstømmermand Anders Pedersen Falkensten, Sandefjord; og Markus Abrahamsen Grønli. Famiiens bosted var Præstegaardseje.
Grønli ble ikke en del av Sandefjord kommune før i 1889[xxiii], så beboerne er ikke med i folketellingen for byen i 1885.
Men i 1889 begynte Anne Mathilde på Byskolen[xxiv], klasse 1b; hun skulle få til sammen 6 års skolegang.
Siste barn ble født 13 mai 1890. Eugenie Kristine ble døpt[xxv] 27 juli og da fikk hun fadrene Kone Zenekine Markussen Grønli; Pige Lina Maria Antonisdatter Gogstad; Tømmerm. Søren Larsen Bugaarden; Anton Solberg Bugaarden; og Sømand Ludvig Antonisen Grønli.
Året efter var det folketelling med utgangspunkt i hvem som bodde hvor 1 januar 1891[xxvi]. Denne gangen er Grønli en del av Sandefjord, og man finner familien der, i gatenummer 277, med til sammen 8 hjemmehørende personer. Her finner man også litt om huset: det var i to etasjer; nede var det ett værelse og ettkjøkken; ovenpå var det bare et værelse. Antoni var nå Værftsarbeider.
Fra personlistene ser man at Jensine og Antoni bodde sammen – som man kunne vente – og at de hadde fem barn som hørte hjemme fremdeles: Caroline Marie er Tjenestepige (Maanedskondition); Ludvig er muligvis «Saugmand»; Ludvig er fremdeles forsørget av faren; likesaa Anna Mathilde, men hun er tross alt bare ti år gammel; Jensine Amalie er småpike; og Eugenie Kristine er bare et spedbarn.
Året efter begynte Junine Amalie i klasse 1a på Byskolen[xxvii], hun fikk et år mer enn Anne Mathilde og gikk ut med klasse 7a som siste skoleår.
Eugenie Kristine kom i klasse 1c på Byskolen[xxviii] fra 1897, men om hun fullførte hele folkeskolen er ikke kjent.
I 1900[xxix] er adressen Grønligade 277, og der bor Jensine og Antoni med fem barn. Lina er blitt Sypige; Ludvig er Styrmand; Junine Amalie er Tjenestepige; Eugenie Kristine er fremdeles småpike, og Jens Anton er Matros.
Jens Antoni døde noen år senere, 14 juli 1905 og ble begravet[xxx] 15 november. Han døde af «Skjørbug» ute: på Blackbad [?] Island, Cumberland Sound. Cumberland Sound kan man finne i nærheten av Baffin Island i Canada, i Georgia og i Florida, kanskje flere steder. Gitt dødsårsaken er det ikke umulig at han var på fangst omkring Grønland og Canada den sommeren, og ikke fikk tilstrekkelig frisk mat.
Når Antoni døde er ikke slått fast, men i 1910[xxxi] finner man Jensine som enke, nå med adressen Fjeldveien 13. Om hun er flyttet eller om adressen simpelthen er forandret er ukjent, men det siste forekommer mer sannsynlig, idet Jensine er benevnt som huseier. Av barna er det bare Lina som bor hjemme fremdeles, hun arbeider med søm av kjoler.
Hvor lenge Jensine Andrine levet efter dette er ikke kjent.
