Nicoline Petrea ble födt 5 april og döpt[i] 21 august 1844. Fadrene var Madme Inger Sörensen; Jfr Mine Wiesenbak; Kmd Ole Christian Nielsen af Sfd; Bryggermester [?] J Gude af Laurvig; og Snedker Olsen af Sandefjord. Pikebarnet var blitt hjemmedöpt av sognepresten.
Foreldrene var Johan Carl Gabrielsen[ii] Møller fra Køge i Danmark, og Erasmine Bilomine Pedersdatter[iii]. De hadde giftet[iv] seg 13 mai 1833.
Det skulle bli en hel del barn: den förste var Ingebor Marie som kom til verden 12 mars 1834 og ble döpt[v] 28 juni samme aar. Neste barn var Niels Peder som ble födt 19 november 1835 og döpt[vi] 5 juni 1836.
To aar senere, 17 september 1837, fulgte Ingvold Otto: han ble hjemmedöpt av sognepresetne og fikk daapen bekreftet i kirken[vii] 11 januar 1838. Efter seks aars ekteskap fikk de en pike til: Nine Jensine. Hun ble födt 2 oktober 1839 og döpt[viii] 2 april 1840.
Dernest fulgte Carl Johan: han saa dagens lys 11 mars og ble döpt[ix] 11 august 1842.
Efter Nicoline Petrea fulgte Julius et par aar senere: han ble födt 7 april og döpt[x] 18 november 1846. Ved denne anledningen finner man at Johan Carl Gabrielsen er „herbergerer” eller „handlende” av yrke.
Enda fire barn fulgte: Philip Waldemar som ble födt 23 januar 1848 og döpt[xi] 27; Josephine Mathilde kom til verden 11 desember 1849 og ble döpt[xii] 15 mars 1850; saa fulgte Joseph Alexander den 12 august 1851, med paafölgende daap 29 oktober. Justa Christiane Marie ble födt 1 mai 1853 og döpt 15 samme maaned; Fredrik Oscar fulgte i 1855 – han ble födt 21 januar og döpt[xiii] 1 april. Tilsist ble det Frithjof. Han ble födt 6 mai og döpt[xiv] 2 august 1857.
Nicoline Petrea ble konfirmert[xv] 9 oktober 1859. Hun fikk karakteren Megeet Godt og er ført opp som nummer 4 av de 78 pikene som var for presen denne høsten.
Niolines far, Handelsmand Johan Carl Gabrielsen, döde av kreft 6 og ble begravet[xvi] 12 februar 1864, dröyt 57 aar gammel.
Ved folketellingen for 1865[xvii] finner man – antagelig, for hun er ført opp med dårlig håndskrift, fortolket som „Dekerea”, hun brukte vel „Petrea” i det daglig – Nicoline hos sin mor, „Brændevinshandlerske. I. C. Gabrielsens Enke”, i Bugaardsagate, gård nummer 138. Foruten Nicoline er fem av barna hos moren: Mathilde; Justa; Joseph; og Oskar. More har tre tjenestefolk: 24 år gamle Thedor fra Kylling, han er tjenestedræng; 29 år gamle Anne Marie fra Skee; og 23-åringen Anne Marie Ellingsdatter, hun var fra Sandeherred. De hadde ikke færre enn tre hester – sikert til å levere brennevin – og fire kyr, saa det var antagelig en viss velstand[xviii].
Ti år senere, i 1875[xix], er familien flyttet til Nygade 114, mye det samme som nåværende Rådhusgaten. Moren Minna har, ser det ut til, gitt avkall på brennevisnhandleriet og er nå ført opp som „Skibsrederenke”, og Petterea er hennes „Huusholderske”. Søsteren Justa bor fremdeles hjemme, hun er forsørget av moren. De har en tjenestepike, Anne Christiansen, hun er 24 og fra Sandefjord. To personer til er tilstede, antagelig som leieboere av noe slag: enken Annetonete Klavnæss som er 74 år gammel, og hennes 38 år gamle ugifte datter, Charoline Fredrike Klavnæss – de to lever „Af Capitalen”.
Dette er det siste man ser til Nicoline Petrea på mange år. Moren flyttet til Christiania – ti år senere, i 1885[xx], er hun er hos datteren Justa som i mellomtiden har giftet seg med Cand Theol, Livsforsikringsinspektör Anders Olsen fra Hurum: de er alle bosatt i Ullevoldsveien 80b.
Erasmine ble forholdsvis gammel: hun döde av apoplexi i Kristiania den 3 og ble begravet[xxi] 9 mai 1890, og da var hun 78 aar.
Hvor Nicoline Petrea gjorde av seg i alle disse årene er ukjent, men så dukker hun altså opp igjen – i Kristiania.
I 1910 finner man Nikkoline Petrea Gabrielsen i første etasje i Sporveisgate 29[xxii] i Kristiania; hun bor for seg selv men har selvskap av kontordamen Anna Olsen, som var født i Tune 20 desember 1870. Nikkoline betalte 276 kroner i husleie.
Hvornår Nicoline Petrea døde og ble begravet er ikke kjent.
