Kirstine kom til verden 13 februar og ble døpt[i] 29 juli 1844 . Hun fikk da fadrene Mme Norrstrøm; Jfr Andrea Reinert; M Tolfsen; Handelsmand H. J. Christensen og Stud Ole Chr. Nielsen.
Foreldrene var Søren Lorentz Christensen[ii] og Othilie Juliane Kruge, datter av Jacob Kruge. De hadde giftet[iii] seg 17 desember 1739.
Et aar senere fikk paret sitt føsrte barn, en gutt. Han ble født 7 desember 1840 og hjemmedøpt av jordmoren Anne Pedersen. Gutten fikk navnet Julius da daapen ble stadfestet[iv] i kirken 12 januar 1841. Nok en gutt fulgte aaret efter. Ole Sanne ble født 16 april og døpt[v] 6 august 1842.
Kirstine var tredjemann, og efter henne fulgte broren Christen som ble født 9 september døpt[vi] annen juledag 1845. Thorvald saa dagens lys 2 november 1846 og ble døpt[vii] 30 april 1847; Sophus kom til 22 januar 1848 og ble døpt[viii] 21 mai samme aar. Saa fulgte Albert 17 februar 1849 og paafølgende daap[ix] 8 august; Johanne Maria ble født Sankthansaften 1852 og døpt[x] 27 mars 1853. Og til slutt: Dorthea som ble født 25 januar og døpt[xi] 1 juni 1856.
Kirstine ble konfirmert[xii] 9 oktober 1859. Med karakteren meget godt er hun ført opp som nummer to av de 78 pikene som stod for presten denne høsten.
Kirstines far, Skipsreder Søren Lorentz Christensen, døde 5 og ble begravet 11 juni 1862, bare 53 aar gammel. Som følge av drukkenskab – som ser ut til aa staa anført som dødsaarsak.
Men familien skulle klare seg godt, moren tok over driften av rederiet og andre forretningsinteresser:
„Enken Otilie, født Kruge, hadde da allerede i noen år overtatt ledelsen av forretningen, verftet og rederiet, som hun drev videre inntil sønnen verftseier, skipsreder og hvalfangstdisponent Christen Christensen (9/9 1845 – 16/11 1923), overtok ledelsen av det hele i 1868
Senere A/S Framnæs mek Værksted regnet sine nybygningsnummere fra denne dato. Byggenr. 1 var ”Sleipner” bygget av Christen Christensen for sin mor Otilie Christensen.[xiii]”.
I 1865[xiv] finner man Kirstine – eller Stine, som hun synes å ha blitt kalt i det daglige – hjemme hos moren i Storgaden, gård nummer 98. Brødrene Christen, som er «Fuldmægtig» og Thorvald, som er «Jordbruger», bor også hjemme, likeså lillesøsteren Maria, som altså har droppet «Johanne» fra navnet sitt.
Ved siden av familien fant man i huset også den 25 år gamle handlesbetjenten Edevard Eriksen fra Skien; «Huus Jomfrue» Søvrine Sørensen, en 22 år gammel pike fra Tjøme; tjenestepikene Anne Amalie Hansdatter og Olava Hansdatter, begge fra Sandeherred og, henholdsvis, 26 og 20 år gamle. Tilslutt: tjenestekaren Mathias Halvorsen fra Warnesogn, han var 21 år. To hester hadde de, og fem kyr, der i Storgaten[xv].
Fire år senere, 25 år gammel, giftet Kirstine seg. Hens tilkommende var Even Olsen Vindingstad, han var syv år eldre og var bosatt på Nøtterøy, der han virket som «Personal Kapelan». Han var opprinnelig fra Slidre, sønn av Ole Olsen Vindingstad. Vielsen[xvi] fant sted 26 juli 1869.
Paret bosatte seg på Elgestad på Nøtterøy, og der ble vel datteren Otilie født; hun kom til verden 14 juni og ble døpt[xvii] 26 juli 1870. Fadrene var Otilie Kristensen fra Sandefjord; Marie Kristensen, Sandefjord; Gurine Windingstad, Sandefjord; Torger Windingstad, Sandefjord; Kristen Kristensen, Sandefjord; og Kandidat Ole Bergan fra Kristiania. Av en eller annen grunn har vedkommende som førte dåpen inn i kirkeboken klart å gjøre en feil, og gitt Kirstine navnet «Karoline».
I løpet av de følgende to årene flyttet den lille familien fra Nøtterøy til Hitra, der Even virket som residerende kapellan i Dolm Kirke[xviii].
Her så sønnen Ole Theodor dagens lys 6 mai 1872. Han ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[xix] ble stadfestet i kirken 15 juli og da fikk gutten fadrene Sognepræst Fridericksen; Stud. Theol. Jakob Fridericksen; Kirkesanger Svenvig [?]; Barnets Moder; og Frøken Mikaline Fredricksen.
To år senere, fremdeles i Dolm, fulgte Alf. Han ble født 25 januar 1874 og døpt[xx] 11 mars. Denne gangen var fadrene Barnets Fader; Kirkesanger Sivertsen; Fru Fridericksen; Frøken Vilhlmne Fridericksen; og Frøken Inga Høgdal.
I 1875[xxi] bodde familien på Øen, og ved siden av dem selv bestod husstanden av tjenestepikene Soffie Petersdatter; Johanna Jensdatter; og Magdalene Fredriksdatter – alle lokale. Gårdsriften ser ut til å ha vært satt bort; man finner også en 33 år gammel mann, Arnt Olsen fra Renbo, der og han er beskrevet som «Forpagter». Han var gift med 25 år gamle Ingeborg Isaksdatter, fra Fillan på Hitra, et nabosogn. De hadde to døtre: Bertine (6) og Anna (1). Her i huset finner man også en tjenestepike, Gunhild Jakob, en 51 år gammel kvinne fra Søndre Fron. Og, til slutt, en leieboer: den 23 år gamle loskarlen Mortinus Mortinusen, fra Dolm.
I 1875 var Even ført opp i folketellingen som residerende kapellan. I forbindelse med neste barn, året efter, er han nevnt som sogneprest: Johannes kom til verden 29 august 1876 og ble hjemmedøpt omkring en måned senere. Dåpen[xxii] ble bekreftet i kirken i Dolm 28 desember. Denne gangen var fadrene Pastor Ivar Hesselberg; Barnets Fader; Skolelærer John Hangum [?]; Fru Vilhelmine Selmer; Frøken Catarine Fjeldhaug; og Frøken Kaja Skiholt [?].
Neste barn som er funnet er Gudrun, som meldte sin ankomst 27 april 1882 og «Hjemmedøbt af Faderen. Vidner: Jordemoder Karen Rønn og Kari Olsdatter [NN]. Dette skjedde 1 mai. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 12 juli samme år, og denne gangen var fadrene Sogneprest Vindingstad, Pastor L. Daae; Fru Henriette Daae; Frøken Rebekka Gell [?]; og Frøken Bugge.
To år senere var det Helgas tur: hun ble født 8 august 1884. Da hun ble døpt[xxiv] 11 september fikk hun fadrene Pastor Nils Jørstad; Kirkesanger E. Snækvig; Kirkesanger A. M. Sivertsen; Fru Jørstad; og Frøken Anna Bruun.
I løpet av de neste årene ble det til at familien flyttet fra Dolm og Hitra, til Åmot i Hedmark der Even fikk sogneprestkallet. Fra vestkysten til innlandet: det må ha vært en overgang . Det er ikke sikkert det var med bare sorg: «På Hitra, hvor han hadde vært prest før, hadde han slitt mye vondt, så han var en helsesvak mann, men snill og elskverdig mot alle mennesker. Han var dessuten meget godgjørende. Han hadde en vakker sangstemme og spilte udmerket». Slik skriver en slektning i Digitalarkivets diskusjonsforum[xxv].
Uansett, flyttingen foregikk senest i 1887, for det året ble yngstemann i søskenflokken, datteren Tora, født der i sognet. Hun så dagens lys 7 oktober 1887 og ble døpt[xxvi] 16 samme måned. Fadrene var Fru Berte Sæteren [?]; Fru Johanne Karbo; Frøken Julie Fosse [?]; Landhandler Julius Sæteren [?]; [NN] M. Karboe; og Handelsmand Flakstad.
De ble boende på Prestegården i Åmot, der finner man familien i 1900[xxvii]. Ved siden av Kirstine og Even bor barna, utenom Otilie, Ole Theodor og Alf, sammen med dem. Det vil si, Johannes er blitt student og er bare på besøk. Gudrun er «Lærerinde (privat)»; Helga og Thora er vel skolepiker fremdeles. De har en tjenestepike, den 20 år gamle Ingeborg Olsdatter Søbak fra Trysil, og som på Hitra er gårdsdriften overlatt til en profesjonell: forpakteren er den 57 år gamle Hans Andreassen fra Trysil. Hans er gift med en svensk dame, hun er fire år yngre og heter Kristine. Sammen hadde de barna Karsten (16) som var tømmerkjører på denne tiden; Torvald (14); Erling (12); Torleif (9) og Haakon (7) – alle med mellomnavnet «Rosenberg». Til å hjelpe seg hadde Hans Andreassen 20-åringen Even Hansen fra Vang, han var «Fjøskarl».
Noen år senere får man et glimt av Alf: han hadde utdannet seg til arkitekt, men bestemte seg til å utvandre[xxviii] og i 1895 gikk han om bord i Thingvalla i Oslo – han hadde betalt 209 kroner for billetten – med kurs for Chicago.
Nøyaktig når Even gikk av med pensjon er ikke kjent – det er antydet 1907[xxix] – men før 1910[xxx] var det sikkert, for i folketellingen for det året finner man Kirstine og Even i 3etasje i Bogstadveien 43 i Oslo. Datteren Helga bodde sammen med dem og drev som «Midlertidig Mønstertegner i den Norsk Husflid». Thora bodde også hjemme, men alle de andre var flyttet. De hadde fremdeles en tjenestepike: 22 år gamle Hedvig Elise Jacobsen fra Glemminge. De betalte 650 kroner i husleie.
Even Olsen Vindingstad døde[xxxi] visstnok 7 april 1916, men det er ikke funnet noen begravelse, og hvor han døde er også ukjent – det har vært antydet at det skjedde i Åmot. Når Kirstine døde er, likeledes, ukjent, men i hennes tilfelle er det nevnt at hun levet til 1938.
