Anne Marie ble født 21 mai 1813 og døpt[i] 22 august samme år. Fadrene hennes var Mad. Berner; Jomfru Blom; Michael Jacobsen [?]; Niels Harris [?]; Even Bull; Abrahamine Bull; Peder Bøchman; Mathis Sartz Harborg; og Johan Joh: Bugge.
Foreldrene er egentlig ikke nevnt i kirkeboken, bortsett fra at dåpsbarnet er datter av «Huusmand paa Sande» – det er tydelig at presten har ment å skrive det inne «senere», men at den stunden ikke kom – en litt merkelig situasjon, for prestene var gjerne flinke til huske sognebarna sine. En ny prest kunne ha gjort en feil, men han som hadde kallet på denne tiden – Niels Seiersløv Stephansen, utførlig omtalt av Lorens Berg[ii] – hadde vært der i 13 år.
Uansett, det er noe merkverdig ved barnet og familien – det er ikke hver dag at en husmannsdatter på bygden får en krets av representanter for førende kjøpmannsfamilier i Larvik som fadre, om de aldri så mye er knyttet til bygden gjennom å eie gårder der.
Det ble visst ikke flere enn to barn i ektskapet, og den neste var også en pike. Olea Marie ble hjemmedøpt 26 juni 1816. Dåpen[iii] ble sadfestet i kirken 7 juli samme år– og denne gangen er foreldrene oppgitt: Erich Andersen og Maren Olsdatter. Fadrene var Fure Heiberg; Jomfru Bull; Even Bull; Niels Nielsen; Leut. Meklenborg; Leut. Grønvold; og M. Sartz.
Anne Marie ble konfirmert[iv] «den 19de Trinitatis eller 12te October 1828» og er ført opp som nummer 19 av de 22 pikene i kullet.
Da hun ble konfirmert bodde Anne Marie på Bergan i Tjølling, og der var hun også da hun giftet seg i Sandefjord. Den utvalgte var Halvor Halvorsen[v] fra Sauherad i Telemark, han var to år yngre enn henne. Halvor bodde i Sandefjord men var også innflytter. Som forlovere hadde de Snedker Halvor Wiger og Arbeidsmand Anders Nielsen i Sandefjord. Vielsen[vi] fant sted 30 oktober 1840.
Første barn var en pike. Anne Helene ble født 22 september 1840 og hjemmedøpt. Dåpen[vii] ble stadfestet i kirken først efter at foreldrene hadde giftet seg og fant sted 8 november samme år. Da var fadrene maren Lovise Hansdatter Prestegårdseiet; Anna Pernille Gunleksdatter, Sandefjord; Snedker Halvor Wiger, Sandefjord; Snedker Anders Nilsen, Sandefjord; og Christian Gulbrandsen, Sandefjord, som tjente hos Madame Hageman.
Erik Martin[viii] ble født 13 september 1842 og hjemmedøpt av jordmor Anne Pedersen. Dåpen[ix] ble bekreftet i kirken 23 oktober samme år. Fadrene var Inger Andrea Andersdatter (Søren Nilsens Hustru i Sandefjord); Anna Pernille Gulliksdatter; Halvor Viger; Christian Gulbrandsen, Sandefjord; og Ole Ingebretsen Kleppan.
To år senere ble det en pike til: Amalia. Hun kom til verden 1 juli 1844 og ble døpt[x] 28 samme måned. Fadrene ble Inger Andrea Andersdatter, Sandefjord; Olea Maria Eriksdatter, [NN] i Tjølling; Mathis Hansen, Sandefjord; Ole Hansen, Sandefjord; og Mathias Bull.
Enda to år gikk, og så meldte Hans seg: han ble født 3 juni 1848 og døpt[xi] 13 august samme år. Alvor blir omtalt som Tømmermann denne gangen, og fadrene var Inger Andreasdatter; Hanna Pedersdatter; Salve Olsen; Jens Freberg; og Hans Rollofsen.
Det gikk fem år før neste barn så dagens lys: Maria. Det skjedde 1 juli 1853, og hun ble døpt[xii] 21 august. Fadrene var Anne M. Ingebretsdatter Windal; Maren Thorsdatter; Nils Carlsen; Hans Gulbrandsen; og Halvor Elgesem.
Erik Martin, eldstegutten, døde 17 november 1855, litt over 13 år gammel. Han ble begravet[xiii] 23 samme måned.
Martin – antagelig siste barn – kom til verden 13 februar 1858 og ble døpt[xiv] 25 april. Denne gangen var fadrene Barnets Moder; Anne Helene Halvorsdatter; Carl Berggreen; Halvor Ellingsen; og Halvor Halvorsen.
I 1865[xv] finner man Halvor som arbeidsmann og leieboer i Armgaden i Sandefjord, der han bor hos enken Inger Johanne Engebretsen og hennes to sønner, Antoni og Johan Chr. – begge seiler. Halvor omtales nå som snekker og sammen med ham og Anne Marie finner man barna Maren (13); Hans (18); og Martin (8) – hvor de andre kan ha blitt av er ukjent.
Ti år senere, i 1875[xvi], er de flyttet til Bjerggaden 42, Halvor er nå «Skibstømmerm. paa en Skibsværft». Anne Marie lever fremdeles og sammen med dem finner man Hans – han er nå «Skibstømmerm. Tilsøs» – og Maren, som er «Sypige». Martin er blitt «Sømand». Maren har antagelig fått et barn utenfor ekteskap, for i husstanden finner man også ni år gamle Edvard, som beskrives som «Datter-søn».
I 1885[xvii], enda ti år senere, er familien i et annet hus – eller et hus med et annet nummer – og leier hos den svenske snekkeren Johannes Palmstrøm og hans familie: konen Helene Marie; sønnene Arnfinn (18), Ole (15), Johan (13), Einar (9), og Bjarne (1); samt døtrene Gudrun (11) og Kristine Johanne (7). Halvor er fremdeles tømmermann av yrke, og Martin og Edvard bor fremdeles sammen med foreldrene – Martin er nå styrmann mens Edvard er «sømand». En ellers ukjent snekker Christian Pedersen, en kar på 59 år fra Sandeherred, bor i samme hus.
To år senere døde tømmermannen Halvor Halvorsen, født Sauherad men bosatt i Sandefjord. Han gikk bort 1 januar 1887 og ble begravet[xviii] 7 den måneden. Dødsårsaken var alderdomssvakhet, og ingen lege ble tilkalt da han lå på det siste: dødsfallet var vel ventet. Han ble knappe 73 år gammel.
Hvor det ble av Anne Marie efter dette er ukjent.