Amborg Cathrine kom til verden 14 mars 1841 og ble døpt[i] drøye tre uker senere, 8 april. Da fikk hun fadrene Inger Andrea Andersdatter; Lovise Christiansdatter Egeland; Høker Søren Strand; Henrik Jansen Mørk; og Søren Stjernholm.
Foreldrene var Halvor Wiger og Elisabeth Christiansdatter, de hadde giftet seg litt over et år tidligere. Halvor Wiger var 45 år gammel og enkemann – og snekker av yrke – mens Elisabeth Christiansdatter Dahl var 10 år yngre og ugift. Som forlovere hadde de Skibskaptein Niels Grøn og Smed Larsen. Vielsen[ii] fant sted julaften 1839.
Halvor var født i Larvik og bodde i Sandefjord, han var sønn av Wiger Evensen. Elisabeth var opprinnelig fra Tjøme.
Knappe tre år efter at hun selv så dagens lys meldte lillesøsteren Marie sin ankomst 30 januar 1844. Hun ble døpt[iii] tre år og en måned efter Amborg Cathrine, 8 april 1844. Denne gangen var fadrene Inger Andersdatter (Søren Nilsens Kone av Sandefjord); Trine Christiansdatter, Sandefjord; Halvor Halvorsen, Sandefjord; Halvor Wiger; og Johan Andersen, Sandefjord.
Det ser ikke ut til at det ble noen flere søsken, kanskje ikke så overraskende Elisabeths alder tatt i betraktning – hun var tidlig i firti-årene da Marie ble født.
Amborg Cathrine ble konfirmert[iv] 5 oktober 1856. Hun fikk karakteren Meget god og er ført opp som nummer tre av de 45 pikene som stod for presten denne høsten.
Hva Amborg – for anledningen kalt Anbor – så gjorde er ikke kjent, direkte, men det er sannsynlig at hun kom i lære i en eller annen form, for i 1865[v] finner man henne som en ugift ung kvinne, bosatt hos foreldrene i Bjerggaden, gård nummer 39, og som livnærte seg ved skreddersøm. Hun har utstyrt seg med efternavnet «Viger», som faren – han er nå 71 år gammel men livnærer seg fremdeles som snekker. Moren bor der også, og likeså søsteren Marie som også driver med skreddersøm.
På denne tiden hadde hun antagelig en venn, Johan Kristian Larsen, for mot slutten av 1866 giftet de to seg. Han var 29 år gammel, sjømann og allerede enkemann. Som forlovere hadde de Christen Larsen – hans far – og Halvor Viger. Vielsen[vi] fant sted 3 desember 1866.
Hvem Johan Kristians første kone var Helene Olsdatter Legevold, datter av avdøde Ole Olsen. Hun var 21 da de giftet seg, han var 25 og sjømann. Og ført opp med farsnavnet Christensen, heller enn Larsen. Som forlovere hadde Christen Larsen – hans far – og Joh. T. Thorsen. Vielsen[vii] fant sted 10 november 1863.
Første – og eneste – barn av dette ekteskapet var en pike, Helen Marie, som kom til verden 4 september 1864 og ble hjemmedøpt av Pastor Lange. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 19 samme måned. En litt utydelig note ved siden av dåpsdatoen antyder at hun hadde en dødfødt tvilling, en gutt. Helene Maries fadre var Anne Henrikke Christendatter; elen Olsdatter; Lars Larsen Ormestad; Martin Kjølstad, Maler; og Oskar Berggreen fra Sandefjord.
Helene Marie døde på Pukkestad 13 september 1864 og ble begravet[ix] seks dager senere, 19 september. Hun ble 22 år gammel. Dødsårsaken er ikke tydelig, men det går frem at hun døde «paa Barselseng, 10 Dage efter Forløsningen».
I 1865[x] finner man Matros Johan Christian Christinsen som enkemann med en liten datter på to år i Bjerggaden, gård nummer 19, han er leieboer hos matros-kollegaen Svend Eriksen, noen få år eldre og gift med Anne Hendrika f. Larsen. Sammen hadde de en datter på tre – sikker en fin lekekamerat for Helene Marie – som et Laura Sophie. I den grad Johan hadde fortsatt å seile hadde han kon fått hjelp av Anne Hendrika – til å passe datteren og kanskje som amme. Men det er ikke kjent.
Første barn av ekteskapet mellom Johan og Amborg Cathrine – eller bare Cathrine, som brukes ved denne dåpen – var en gutt som kom til verden 23 september 1866. Han fikk navnet Johannes da han ble døpt[xi] 20 oktober. Fadrene var Anne Pernille Hansdatter Stange. Marie Wiger, Anders Hansen Stange; Christen Larsen From; og Barnets Fader. Familien bodde i Sandefjord.
Neste barn var også en gutt, Christian. Han så dagens lys 17 august 1869 og ble døpt[xii] 5 september. Ved denne anlendingen var barnemorens navn end mer forkortet: hun nenves som «Thrine» Wiger. Fadrene var Karen Dahl; Marie Wiger; Christian Dahl av Melsomvig; Christoffer Peetersen, Sandefjord; og Barnets Fader. Johan var fremdeles sjømann, men Amborg Cathrine og Johan Kristian hadde tatt et radikalt steg og flyttet ut av byen av de siste par-tre årene: helt til Hjertnes.
På tredje forsøk ble det en pike. Hanna kom til verden 23 september 1871 og ble døpt[xiii] 8 oktober. Denne gangen var fadrene Severine Nicolaisen; Hanna Pedersen; Kristoffer Pedersen, Sadelmager; Uhrmager Christian Hansen; og Skomager Olaves Nærland.
Elisabet ble født 25 august 1873 og døpt[xiv] 14 september. For henne valgte foreldrene som fadre Anne Bolette Thorsen, Sandefjord; Trine Gjertine Dahl; Sadelmager Kristoffer Pedersen; [NN] Nicolaisen, Sandefjord; og Barnets Fader.
To år senere kom Edvin. Han kom til verden 11 oktober 1875 og ble døpt[xv] 7 november. Fadrene var Marie Pedersen, Sandefjord; Anne Guldbrandsen; Uhrmager Kristian Hansen; Andreas Thorsen; og Johan Larsen, Barnets Fader. Alle Fadrene var fra Sandefjord.
På Hjertnes, der de bodde i 1875[xvi] finner man at Johan er «Fragtemand og Huseier», og de har seks barn hos seg, fem felles: Helene Marie (11); Johannes (8); Christian (6); Hanna (4); Elisabeth (2); og Edevin (1).
To år senere ble det nok en sønn, Olaf Kristofer, som meldte sin ankomst 30 august 1877 og ble døpt[xvii] 16 september. Denne gangen var fadrene Barnets Moder; Maren Albrektsen; Uhrmager Christian Hansen; Martin Andresen Brønnum; og Barnets Fader.
Datteren Sara så dagens lys 30 september 1879. Da hun ble døpt[xviii] 19 oktober var fadrene Amalie Kristiansen Puggestad; Amalia Jahnsen, Sandefjord; Kristofer Pedersen, Sandefjord; Peter Eliassen Bugaarden; og Oscar Olsen, Sandefjord.
Johan Arnd fulgte 4 oktober 1881 og ble døpt[xix] 30 oktober det året. Fadrene var Sille hansen Bugaarden; Siren Andrea Tergersen Prestegaardsejet; Gunder Larsen Bugaarden; Skrædder Niels Larsen Hem; og Sadelmager Kristoffer Pedersen, Sandefjord.
Tilslutt, Tellef Dahl som ble født 9 oktober 1883 og døpt[xx] 4 november. Tellefs fadre var Kone Torgersen Prestegaardsejet; Pige Pernille Kristoffersdatter Bugaarden; Skrædder Kristen Larsen, Sandefjord; Sadelmager Kristoffer Pedersen, Sandefjord; og Bager Oscar Olsen, Sandefjord.
Bare tre år senere døde Fragtemand Johan Kristian Larsen. Han gikk bort 23 mars 1886 og ble begravet[xxi] 1 april. Han efterlot enke og 10 barn. Det var hverken sykdom eller alder som gjorde slutt på ham: han «omkom ved at drukne i en [xx] i Skarbø [?] Prestegjeld. Begravet der».
Å bli enke med 10 barn var nok ikke enkelt, men det kan synes som om Johan hadde skjøttet sine affærer ordentlig, og at Amborg Cathrine fugte opp, for i 1900[xxii] finner man henne – under navnet Thrine Larsen – som «Leiegaards-eierinde» i Hjertnæsgade 350, og nå bosatt i byen igjen. Sammen med henne finner man Olaf, som nå er blitt Sadelmager; Edvin, som er sjømann; Johan Arnt og Tellef er også sjøfolk; Sara er husholderske; og Kristian er blitt Diakon. I tillegg bor der en 55 år gammel ugift kvinne fra Saltdalen, hun betegnes som «M. Diakonisse» og heter Lina Eriksen.
Av alle disse barna som er registrert hos moren, er det bare Olaf som er tilstede: Med unntak av Kristian som er i Kristiania[xxiii], er alle de andre guttene på sjøen. Sara antas å oppholde se på Trudvang.
Og det er det siste glimtet man får av familien.