Niels Anton kom til verden 5 mars 1841 og ble hjemmedøpt av Jordmor Anne Pedersen. Dåpen[i] ble bekreftet i kirken 27 september. Da hadde han som fadre Kirsten Olsdatter Nord; Charlotte Amalia Nord; [NN]; Seylmager Nordstrøm; og Underfoged Holte [?].
Foreldrene var Guldsmed Peder Nord i Sandefjord og Hustru Kirsten Olsen, for ham var dette annet ekteskap.
Første ekteskap kom til 16 august 1817 da han og Anne Monsdatter – han var 21, hun 20 – ble viet[ii] i Larvik kirke. „Peder Nord gikk i 1812-1815 i lære hos gullsmed Hans Peter Wisting i Larvik.
Og allerede seks uker efter bryllupet er paret i Sandefjord: hvor planlagt det hele var vites ikke.
Peder Andreasen Nord var den første paa en god stund som hadde utøvet et yrke av samme art som gullsmed
To aar efter Maren Malenes fødsel kom Marie til verden, hun ble født 29 september og døpt[iii] 12 november 1819 og fikk da fadrene Inger Petersen fra Laurvig; Jomfru Anne Hellevad Lorentzen fra Sandefjord; Frederick Tribler i [NN]; Abraham Reinert, Sandefjord; og Sørn Thorsen [?].
Saa gikk det tre aar, og sa kom Charlotte Amalia til verden. Hun ble født 7 juni og hjemmedøpt av Tveten[iv]. Daapen[v] ble stadfestet i kirken 25 juli 1822 og fikk fadrene Mad: Anne Kistine Bøhme i Laurvig; Øllegaard Olsdatter Gogstad; Anders Noer; Niels Noer; og Lars Noer, alle fra…, Frederick Bøhm, Martin Reiman; Jacob Kruge; Hans Røberg, Magnus Grøn; og Lars Winter. Flere fadre hadde knapt noen barn i Sandefjord hatt inntil da. Av en eller annen grunn er morens navn oppgitt aa väre „Mogensdatter”
I 1824 fikk Peder og Anne en sønn som de kaldte Anders. Han ble født 21 desember det aaret – han ble døpt[vi] 9 mars aaret efter, 1825. Da fikk han fadrene Johanne Kruge; Jomfru Lykke; Henrik Dahl; Abraham Reinert; og [NN] Petersen. Anders levet ikke opp, han døde halvannet aar gammel den 21 juni 1826 og ble begravet[vii] 27 samme maaned.
Ved folketellinging in Sandefjord i 1825[viii] bodde familien „J Chr Lorentz Sørensens Huus”. I tillegg til kjernefamilien var der i huset Inger Monsdatter, tjenestepige, hun var 23 aar gammel og man vil vel tenke seg hun kan ha värt en søster av husets frue.
Aaret efter døde Anne Mogensdatter Noer: hun gikk bort 22 og ble begravet[ix] 29 november 1826. Hun ble 29 ½ aar gammel.
Peder forble enkemann knapt et aar: 27 mai 1827 forlovet han seg med den 27 aar gamle Kisten Olsdatter fra Sandefjord. Som forlovere hadde de Christopher M Løve og Anders Olsen Løve fra Thiølling Sogn. Vielsen[x] fant sted 16 august 1826.
Første barn av dette ekteskapet var en pike som fikk navnet Anne Kistine. Hun ble født 2 mai og og hjemmedøpt[xi]. Daapen[xii] ble bekreftet i kirken 27 juni 1826 og da ble fadrene Gunnild Larsdatter; Anne [NN]; Bager Svendsen; Garver Steen; og Nils Tømmerman.
Halvannet aar senere fikk Peder og Kisten en sønn som de kaldte Anders. Han saa dagens lys 20 september 1829 og ble døpt[xiii] 5 januar 1830 og fikk fadrene Gunnil Lund; Christina P Larsen; Anders Larsen; Nils Tømmermann og Sørn Hansen Grøn – de fleste om ikke alle fra Sandefjord.
Enda to aar efter ble Otto Eiving født, han kom til verden 15 september og ble hjemmedøpt. Daapen[xiv],[xv] ble bekreftet i kirken 28 desember 1831. Denne gangen ble fadrene Anne S. [NN]; Maren [NN]; Nils Sønneborg; Hans [NN]; og Tosten Hansen.
Peder og Kirsten skulle faa enda fire barn: Hans Ludvig ble født 13 februar og og hjemmedøpt av Mallene Gjordemoder. Daapen[xvi] ble bekreftet i kirken 6 april 1834. Han fikk fadrene Louise Paulsdatter Møller; Karen Jacobsdatter; Anders Larsen; Jacob Larsen; og Gjert Christensen – alle fra Sandefjord.
Petter Andine – slik staar det, og presten har funnet det nødvendig aa tilføye i parentes: „Pigebarn” – ble født 2 april og hjemmedøpt av jordmoren, Malene. Daapen[xvii] ble bekreftet i kirken19 juli 1836. Hennes fadre ble Maren Kirsten Nord; Jomfru Marie Nord; Guldsmed P. Nord; og Møllermester Petter Pettersen. Bare fire, av en eller annen grunn. Pike levet ikke opp: hun bare fire maaneder gammel 18 og ble begravet 24 august 1836.
Nok en pike kom til verden aaret efter: Petrandine ble født 21 juni og hjemmedøpt av jordmor Malene. Daapen[xviii] ble bekreftet i kirken 13 august 1837 og fikk fadrene Kisten Olsdatter Nord; Marie Nord; Peder Nord; Røjert [?] Jacob Larsen; og [NN] Lars Jacobsen Moe.
Noe før Niels Anthon meldte sin ankomst, sier Fagerli[xix], „Den 7. januar 1840 leverte Peder Nord tilbake sitt borgerbrev som gullsmedmester mot å få borgerskap som herberger og traktør i Sandefjord.” Han fortsatte visst aa väre kjent som gullsmed, likevel – det er den tittelen som er oppgit ved Niels Antons daap. Likevel: det gikk kanskje ikke saa mye bedre enn med gullsmedgeskjeften: „Nord holdt det gående som herberger noen år, men sa opp borgerskapet 19. mars 1848”.
Niels Anton ble konfirmert[xx] 5 oktober 1856. Han fikk karakteren meget god og er ført opp som nummer 7 av de 56 gutten som gikk for presten denne høsten. Faren blir, forøvrig, nevnt som „handlende” ved denne anledningen.
Og med svinner Niels Anton av syne.
