Knud Oppen ble døpt[i] i Andebu 2 juni 1793. Han fikk fadrene Lieutenant Starum [?]; Matthias Føyen og [NN]; Madame Johanna Wright junior; og Mette Maria Skaarbek.
Faren var Capitain Heidemark, moren er navnløs ved denne dåpen. Siden han er uten fornavn er det noe usikkert hvem han var: Ovenstad (Ovenstad, s. 441) har en omtale:
«Heidemark, Friderich Christian. – F. 31/10 1751 (eller 1750) i Lardal. -Sønn av kpt. Ole Heidemark. – Blev antatt ved 2. Smål. nasj. inf.regt. i 1760. – Gjorde virk. tjeneste fra 1765. – Stod som korp. Ved samme regt. i 1773. – Kom inn på den matem. Skole i Kr.ania 1/3 1770. – Sek.lnt. ved 2. Smål. nasj. inf.regt.s N. Laurvigske komp. 4/3 1770. – Sek.lnt. ved 2. Smål. nasj. inf.regt.s N. Laurvigske komp. 4/3 1773, men forflyttet til Eidangerske komp. i 1777. – Pr. lnt. Ved samme regt.s N. Jarlsbergske komp. fra 1785. – Kpt. Ved 2. Akh. Nasj. inf.regt og chef for V. Jarlsbegske komp. 30/1 1789. – Reservert maj.s anc. fra 11/4 1806. – Var ved sin avgang i 1808 detasjert med 1 divisjon (komp.) til Laurvig. Insp.-havende off. ved sykelasarettet fra 15/6 fra 15/6 1808. Maj.s kar. 20/6 s.å. med anc. fra 11/4 1806. – Død 16/5 1809 i Kr.ania. – Gift 22/3 1777 i Lardal med Antoinette Andreasdatter Wrigth, f. 27/11 1738 i Lardal, død 1/9 1838 i Hedrum, datter av proprietær Andreas Christian Larsen Wrigth og hustru Johanne Pedersdatter Lindseth.»
Knuds foreldre, Premier Lieutenant Friderich Christian von Hejdemark og Jomfruen Antoinette Wright, giftet[ii] seg altså i Lardal 22 mars 1777. Som forlovere hadde de Lars Poulsen Gaaserød og Ole Helgeland.
Jacobea Olea ble født i Andebu 8 november 1779 og døpt[iii] 19 samme måned. Fadrene var Else Sophia Crøger; Giertru Andrea Crøger; Andreas Wrigt; Peter Wrigt; Olaus Hammer; Wincens Thurman; og Stie Grønhoff.
Ole kom til verden 5 oktober 1781 og ble døpt[iv] i Andebu 11 november samme år. Fadrene var Ole og Karj Toflen [?]; Anders og Karj Wulmstad; og Peder Høyjord.
Så var det Andrea Georgine som ble døpt[v] 31 januar 1784. Fadrene var Johanne Boe; Ane Wrigt; Else Maria Wrigt; Lieutenant Mejlender; og Capell: Hr Wincens Thurman.
I løpet av de neste tre årene flyttet familien fra Andebu til Hedrum. Der ble det Karen Kistines tur. Hun ble døpt[vi] 24 juni 1787 og som fadre fikk hun Mad: Wrigt; Jomfrue Schaarbak; Herr Lieutenant Ingvoldsen; Herr Lieutenant [NN]; og Lieutenant Grønvold.
Realf Kristian så dagens lys året efter, og ble døpt[vii] i Hedrum 26 august 1788.
Man finner familien, i 1801[viii], på gården Schieggestad Søndre i Ramnæs. Knuds far, Friderich Christian, beskrives som «Capitaine og compagnie cheff” og er femti år gammel; moren Antonette er 43. sammen har de ikke færre en 11 barn i live: Jacobea Olea (22); Ole (20), som er til sjøs; Andrea Georgine (18); Karen Kistine (14); Real Kristian (13); Johane Bredine (11); Else Juliana (10); Antonette Fridericha (9); Knud Oppen – «vår» mann – på 8; Bøye Christian (6); og Andreas Christian (4). De har fire tjenestefolk; Erich Olsen (22) som også er «nasj. soldat»; Christen Olsen (10); Marthe Halvorsdatter (22); og Marthe Sophia Andreasdatter (21).
Det skulle visst bli ett barn til. Ingeborg Maria Birgitte så dagens lys i Ramnes 27 august 1801. «Barnet ble hiemmedøbt af mig[ix]», Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 21 september var fadrene madame Ingeborg Maria Jolivet og Jomfru Christine Elj. – begge fra Tønsberg; Jomfru Kisten Micheline Fleischer; Hr. Lieutenant Hans Otto Coucheron; og Kiøbmand Zachariassen fra Klotten Biørnsgaard; Tønsberg.
Knuds konfirmasjon er ikke funnet, men kan vel ha skjedd i Larvik eller Hedrum – uansett kom han seg nok på sjøen nokså snart efter.
Styrmand Heidemark ankom Christiania fra Larvik 3 april 1821 og tok inn hos Carstensen[xi].
Året efter var Knud Oppen Heidemark blitt skipper, og førte Gode Moder på en reise til Le Havre[xii], der han ankom 10 november 1822.
Videre kom han til Waterford[xiii] i Irland, der han ankom med Gode Moder 13 april 1823.
Han ankom Waterford[xiv] igjen med Gode Moder som han førte, 16 mars 1825. 29 oktober samme år var han i Le Havre[xv] med samme skute.
Heidemark og Gode Moder var tilbake i Le Havre[xvi] 29 oktober 1825.
Året efter fikk Heidemark Constitutionen å føre: han ble innklarert i Christiania[xvii] efter en reise fra Irland, da han ankom 7 september 1826.
Året efter kunne man lese i Norsk Handelstidende for 16 september 1826:
«Briggen Constitutionen, fra Sandefjord, der føres af Capt. Heidemark, afgaaer om nogle Dage herfra til London, hvor den agter at anlægge for Stykgods til Stæderne fra Christiansand til Fredrikshald. Fartøiet er nyt, udmærket stærkt, og godt i enhver Henseende i sjelden complet Stand, ligesom dets Fører er en meget rask og duelig Mand. Til Dhrr. Handlende som maatte ønske Varer hjem fra London i Høst, for billig Fragt, anbefales derfor Capt. Heidemark og hans Fartøi paa det bedste.
Christiania den 15de September 1826.
Olsen,
const. Mægler[xviii]».
Skibscaptain Heidemark fra Laurvig ankom Christiania 8 februar 1827 og tok inn hos Torgersen i Mangelsgaarden[xix],[xx]. Han var til Drammen 14 dager senere, og da tok han inn hos P. Røed[xxi].
Utpå høsten samme år- 17 september 1827 – ankom Capit. Heidemark fra Laurvig Christiania og tok inn hos Madame Werner[xxii]. Som ved forrige utflukt, dukker Knud opp i Drammen to uker senere, og denne gangen tok han inn hos A. Gunnerøed[xxiii].
Året efter var Knud Heidemark i Vliessingen[xxiv], helt syd i Nederland og bare 6-7 mil fra Antwerpen i Belgia, som han forlot 29 april 1828 på en reise til Norge.
Et knapt år senere førte han samme skute på en reise fra Sandefjord til Cove of Cork[xxv] i Irland, der han ankom 6 mai 1827.
I mellomtiden hadde han antagelig vært en tur i Middelhavet, for 7 mars 1827 ble det utstedt et tyrkisk sjøpass[xxvi] for Constitutionen. I den forbindelse går det frem at skutens drektighet var 65 kommerslester, altså en middelstor båt, som var eiet av P. Søeberg i Sandefjord.
Eller kanskje kom reisen til Spania efter Irland, for 27 februar 1828 kan man lese i Norsk Handels Tidende:
«Alicante , 12 Jan. I det sidste Halvaar er hertil ankommet otte norske Skibe, hvoraf eet fragtedes med Salt til Galicien og de øvrige seilede med samme Vare hjem for Rederiets egen Regning. Sundhedstilstanden er her og i de nærliggende Havne uafbrudt godt. De omtalte otte Skibe vare: Constitutionen, Capt. Heidemark fra Sandefjord; Emilie, Capt. Chr. Bock, fra Christiania; Juno, Capt. Urdahl fra Frederikstad; Carl Johan, Capt. Kaaresen, fra Bergen; Anna Maria, Capt. Sylow, fra Trondhjem; Christina Margaretha, Capt. Endresen, fra Aasgaardstrand; Alida, Capt. B. Holst, fra Christiania; og Horten, Capt. Schach, fra Østerrisøer[xxvii]».
Sommeren efter var Knud tilbake som fører av Gode Moder, med hvilken han ankom Le Havre[xxviii],[xxix] fra Sandefjord 11 eller 19 juni 1828. Farten mellom Sandefjord og Le havre[xxx],[xxxi] var nærmest rutetrafikk; Heidemark seilte derifra 7 mars 1829, bestemt til Sandefjord. Han var kommet til Le Havre[xxxii] fra Fredrikstad omkring to uker tidligere.
En bok utgitt i 1829 kan opplyse at briggen Gode Moder, eiet av P. Søeberg, hadde kjenningsbokstaven I[xxxiii] og nummer 59 i Larvik-distriktet.
Fra Sandefjord dro han snart videre til hovedstaden: Skibscapt. Heidemark fra Sandefjord ankom Christiania 30 mars og tok inn hos Tracteur Pettersen[xxxiv],[xxxv].
Utpå høsten var det tur til Le Havre[xxxvi] med Gode Moder igjen, han ankom 24 oktober 1829.
«Laurvig den 7de Juli. I Dag ankom hertil Capit, Knud O. Heidemark med Briggen Constitutionen fra Bordeaux, efter 11 Dages Reise. Han beretter, at der var vanskeligt at faae Fragter og at de Skibe, som havde lagt an for Ladning med Stykgods, maatte, efter at have lagt i lang Tid, seile bort med høist ubetydeligt Fragtgods[xxxvii]».
Knud Oppen fortsatte som fører av Constitutionen, det kunne man lese i Norsk Handels Tidende 28 juli 1830, i et forsøk på mer aktiv markedsføring:
«Min Brig Constitutionen, som føres af Capitain K. O. Heidemark afseilte i Dag fra Laurvig, bestemt til Bordeaux, hvorfra den medtager Varer til Stæderne mellem Christiansand og Fredrikshald, hvilket tjener til behagelig Efterretning for Dhrr. Handlenden, og enhver Ander der maatte ønske Varer afdendte med dette Fartøi, der, saavelsom dets Fører anbefales paa det bedste.
Sandefjord den 25de Juli 1830.
Peder Søeberg[xxxviii],[xxxix].»
Det neste man ser til Heidemark er i forbindelse med et nytt besøk i tigerstaden; Skibsfører Heidemark og Capt. Thestrup fra Sandefjord ankom Christiania 21 mai 1831 og tok in hos Mad. Graff[xl].
Neste, kjente tur, var med Constitutionen fra Sandefjord til Helford – gjetningsvis i i Cornwall – der Heidemark ankom nyttårsaften 1832.
Det er ikke funnet belegg for Knuds vielse, men han må ha giftet seg før midten av 1833, for 14 juni det året får han og konen, Karen Petrea Wright, hans rundt 20 år gamle niese, sitt første barn i Sandefjord.
Dette var Johanne Antonette, hun ble født 14 juni 1833 og hjemmedøpt av sognepresten Vrigth. Da dåpen[xli] ble stadfestet i kirken 29 desember samme år var fadrene Fru Regine C: Vrigth; Elise Mathilde Vrigth; Præsten Storm; Skibsfører Real Heidemark; Søren Christian Klavenæs; og Andreas Christen Vright.
Johanne Antonette levet ikke opp men døde, åtte måneder gammel, 17 februar 1834. Hun ble begravet[xlii] 22 februar.
Nest barn var også en pike. En Johanne Antonette nummer to ble født 29 august 1834 og hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[xliii] ble bekreftet i kirken 17 april 1835 og da var fadrene Madame Karen Petrea Heidemark; Jfr Antonette Mathilde Thestrup; Kaptein Thellman; og Wilhelm Hvidt.
Knappe to år senere ble det en gutt. Fredrik Christian ble født i august 1836 og hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[xliv] ble stadfestet i kirken 8 januar 1837. Da fikk han fadrene mad: Augusta Søeberg; Jomfru Charlotte Thestrup; Lieutenant Henrik Hedemark [?]; og Skibs Capitain Peter Søeberg.
Datteren Regine Katrine kom til verden 27 juli 1838. Hun ble hjemmedøpt av sognepresten og fikk dåpen[xlv] stadfestet i kirken og da var fadrene Mad: A. Hedemark, Frøken A: Heidemark; Kjøbmand Hans E. Grøn; Hr Søren Kristian Klavenæs; og Student K: M: Wright.
Heidemark seilte fra Granville – sannsynligvis havnebyen i Normandie[xlvi], for landsbyen av samme navn i det nåværende Nord-Irland, som ligge langt inne i landet – 22 august 1839, og var aknskje hjemme da neste barn kom til verden senere det året.
Johanne Frederikke Martine så dagens lys 6 desember 1839. Hun ble hjemmedøpt av sognepresten og fikk dåpen[xlvii] bekreftet i kirken 14 januar 1840. Denne gangen var fadrene Mad Johanne Bredine Rebekka Klavenæs; Jomfr: Lovise Thestrup; Toldbetient Realf C. Heidemark; Knud O. Heidemark; og Carl Thestrup.
Året efter får man opplysning om at Heidemark seilte fra St. Vallery[xlviii] e. C. i Frankrike, til Sandefjord, mellom 5 og 20 juli 1841.
Knud Heidemarks eldre søster Andrea Georgine – som altså bodde sammen med ham og familien – døde 21 desember 1843 og ble begravet[xlix] 29 desember.
Fire år senere fikk Skibsreder og Skipper Johan Oppen Heidemark og Karen Petrea Wright en gutt. Johan Anton ble hjemmedøpt av sognepresten og fikk dåpen[l] stadfestet i kirken 19 april 1844. Denne gangen var fadrene Fru Thestrup; Antonette Klavenæs; Doctor Ebbesen; Skipper Johannes Grøn; og Skipper Christian Søberg.
Johan Anton døde som lite barn, 1 ½ år gammel, 11 desember 1845. Han ble begravet[li] 17 desember.
Det ser ikke ut til at det ble noen flere barn. I løpet av denne tiden var Knud blitt huseier, og Knut Hougen (Hougen, s. 304) har billede av eiendommen.
Med kaffe-hus og butikk hadde Knud minst en fot på land, selv om man kan mistenke at det var Karen Petrea som stod for mye av det foregikk der.
Man ser ikke noe større til Knud de neste årene. Storesøsteren Antonette Fredrikke døde hos Bager Krogh i Sandefjord 16 august 1874 og ble begravet[lii] 1 september. Dødsårsaken var kreft i underlivet.
Av en eller annen grunn er han ikke funnet i folketellingen for Sandefjord i 1865, men dukker opp igjen ti år senere, i 1875[liii]. Da hadde Knud begitt sjøen – i hvert fall i det store og hele – og etablert seg som «Hotelvært» i Storgaten 109a. Der bodde han sammen med Karen Regine; sønnen Fredrik som oppgis som eier av hotellet; og datteren Fredrikke som er husbestyrerinne. Hotellet må ha vært forholdsvis romslig; foruten familien er der to husjomfruer; fire tjenestepiger; og en tjenestedreng til å holde hjulene i gang -og kanskje noen som kom inn på daglig basis. De har to brødre fra Gjerpen som leieboere: Kjøpmennene Johan Peter og Edvard Olsen, begge tidlig i tyveårene.
Knud var nå en gammel mann, og han døde et par år senere, 84 ½ år gammel, 30 oktober 1877 klokken 1. Han ble begravet[liv] 6 november. Det var ikke noe annet enn alderdomssvakhet i veien med ham.
