1839-18 Andrea Lovise Rasmusdatter

Andrea Lovise kom til verden 8 september 1839: også denne gangen var det Malene Jordmor som stod for hjemmedåp. Dåpen^[i] ble bekreftet i kirken 24 november samme år og da ble fadrene Gunnild Hansdatter (Lods Christen Rasmussens Kone);  Helvig Larsdatter Buegard; matros Andreas Olsen, Sandefjord;  Skomagersvend Krympe Andersen hos Bergan; og matros Jacob Hansen, Sandefjord.

Foreldrene var Rasmus Rasmussen[ii] og Anne Catrine Jacobsdatter[iii]; de hadde giftet^[iv] seg 29 april 1823. Paret fikk sitt første barn senere samme år: Ragne kom til verden i Sandefjord 8 juli og ble døpt^[v] 31 august 1823.

I 1825^[vi] finner man „Skibstømmermand” Rasmus Rasmussen, Anne Carine og Ragne i hus nummer 14 i Sandefjord, de er antagelig leieboere: der er tre andre husstander på eiendommen men det er ikke klart hvem som er eieren: Snekker Halvor Egersen Wigers med konen Anne Maren Markusdatter og stesønnen Søren Nielsen er én kandidat. Halvor er bare 30 not konens 48: han kan ha giftet seg til gård og grunn. Andreas Madsen, en kjøpmann på 78 år og konen Anne Catrine Andreasdatter på 76, kan ha vært huseiere. Den tredje husstanden bestod av enken Andrea Maria Andreasdatter og hennes 19 år gamle sønn, matrosen lars Jacobsen er kanskje mindre sannsynlig som husvert.

Året efter får Rasmus og Anne Carine nok en sønn, Anders. Han så dagens lys 30 juni 1826 og ble døpt 16 juli samme år. En tredje gutt fulgte 4 januar 1831, han fikk navnet Andreas da han ble døpt^[vii] 4 april samme år. I løpet av de neste 15 årene fikk skipstømmermann Rasmus Rasmusen i Sandefjord og Anne Cathrine fem barn til: tre piker og to gutter.

Jacob ble født 2 april 1833 og hjemmedøpt av Malene Graff. Dåpen^[viii] ble stadfestet i kirken 9 juni samme år. Så fulgte Anne Margrethe Katrine som så dagens lys 8 juli 1836 og også hjemmedøpt av Mallene Jordemoder. Dåpen^[ix] ble bekreftet i kirken 30 august samme år.

Efter Andrea Lovise ble det en gutt: Martin Anton Ludvig meldte sin ankomst 9 mai 1842 og ble hjemmedøpt av Anne Pedersen. Dåpen^[x] ble stadfestet i kirken 3 juli samme år. Og tilslutt: Alette ble født 28 mars 1845 og hjemmedøpt Anne Jacobsen. Dåpen^[xi] ble bekreftet 12 mai samme år.

Andrea Lovise ble konfirmert[xii] 24 september 1854. Hun fikk karakteren god og ble ført opp som nummer 9 av de 44 pikene som kom for presten denne høsten.

Allerede seks år senere giftet hun seg. Den utvalgte var skomakersvennen Olavus Andreassen, han var to år eldre og sønn av Andreas Halvorsen, født på Unneberg og bosatt i Sandefjord. Som forlovere hadde de hennes far og F. T. Rove. Vielsen[xiii] fant sted 12 januar 1860.

Første barn var en pike. Anne Lovise kom til verden ni dager – i motsetning til de tradisjonelle ni måneder – efter foreldrenes bryllup. Hun ble døpt[xiv] 5 februar 1860 og hadde da fadrene Maren Maria Olsen; Anne M. Rasmusdatter; Andreas Rasmussen; Reinert Rasmussen; og Børre Andreassen.

Neste gang ble det en gutt. Reinert Anton ble født 26 januar 1862 og døpt[xv] 2 mars. Fadrene var Maren Olsdatter; Alette Christensdatter [?]; Hans Petter Christiansen; Niels Hansen Ask; og Martinius Andreassen.

To år senere var det Olafs tur. Han så dagens lys 11 januar 1864 og ble døpt[xvi] 7 februar. Denne gangen var fadrene Ragne Rasmusdatter; Alette Rasmusdatter; Rasmus Rasmussen; Andrea Halvorsen; og Christian Andersen.

I 1865[xvii] finner man Andrea Lovise og familien i Nordre Gade, gård nummer 217. Olavus er fremdeles Skomagersvend, og alle tre barna er sammen med ham og Andrea Lovise – hun er ført opp som «Lovise», kanskje det var det navnet hun brukte i det daglige. Det er to andre husstander på eiendommen. Den ene består av den 26 år gamle matrosen Martinus Andreasen og hans 30 år gamle kone, Sisilia. De hadde ett barn, Elen Dortea, som var ett år gammel. Sammen med dem bodde Sypige Gunnilde Maria Andersen, en tyveåring fra Sandefjord; og den 28 år gamle Dagarbeidersken Annette Sodermann, hun var svensk. Den tredje husstanden var sjømannen Andreas Larsen på 25 og konene Lovise som var ett år yngre. Der i huset var det to barn: Elen Andrea (2) og Hjertine (1).

Andrea Lovise må ha vært høygravid da folketellingen ble tatt opp tidlig i 1866, for 21 februar det året nedkom hun med en gutt, Ludvig, som ble døpt[xviii] 11 mars. Ludvig fikk fadrene Cicilia Hansen; Anne Kristine Hansen; Rasmus Rasmussen; Andreas Halvorsen; og Skomagersvend M. Johnsen.

I løpet av de neste årene flyttet familien til Skalberg der Clara kom til verden 4 januar 1869. Da hun ble døpt[xix] 24 den måneden fikk hun fadrene maren Olsdatter, Sandefjord; Anette Rasmusdatter, Sandefjord; Martinus Andreassen, Sandefjord; Carl Larsen, Skallberg; og Kristen Simensen, Skallberg.

Frithjof ble født på Skalleberg 6 juni 1871 og døpt[xx] 9 juli. Denne gangen valgte Andrea Lovise og Olavus fadrene Anne Rasmusdatter; Jensine Holm; Nils Hansen; Kristian Olsen Skalleberg; og Anders Andersen Dahle.

Frithjof levet ikke opp, 30 desember 1871 døde han bare 6 måneder gammel. Han ble begravet[xxi] 5 januar 1872. Ingen dødsårsak er angitt.

To år senere fikk Andrea Lovise en gutt til. Han kom til verden 28 mars 1873 og ble døpt[xxii] 4 mai. Da fikk han navnet Frithjof efter den avdøde storebroren. Fadrene ble Martine Hansdatter Skalberg; Inger Andersdatter Skravestad; Kristian Aakesen Skalberg; Hans Larsen Skalberg; og Gustaf Evensen Skaaren.

Familiens siste barn, Lovise, så dagens lys på Skalleberg 28 desember 1875 og ble hjemmedøpt av Skolelærer Fredriksen. Dåpen[xxiii] ble bekreftet i kirken 17 april 1876. Lovise fikk fadrene Cecilie Andreasdatter fra Sandefjord; Anna Lovise Olavusdatter Skalberg; Mathias Halvorsen Skalberg; Halvor Olsen Rønn; og Lars Hansen Sand.

I 1875[xxiv] bor Andrea Lovise og familien – naturligvis – på Skalberg Nordre. Olavus omtales som «Huseier med Jord Skomagermester», Andrea Lovise ikke har noe yrke utover å være «Kone». Anne Lovise er ingensteds å se, men Reinhard Anton og Olaf «Hjelper Faderen». De andre barna er for unge til å gjøre noe større. Det går ikke så verst økonomis – de har anledning til å holde seg med en tjenestepike, Katrine Hansdatter – en 16-åring fra Sandefjord. I tillegg til disse har de tatt inn en leieboer, den svenske matrosen Benjamin Johannesen fra Kville Sogn; han er 22 år gammel. Bostedet er ikke en gård: det er notert at eiendommen er «Ikke særskilt skyldsat». På den annen side, så hadde satt 1 ½ tønne poteter, så litt dyrket de. Noen dyr hadde de ikke. 

De neste 25 årene ser man lite til Andrea Lovise, men i 1900[xxv] finner man henne igjen, selv om hun nå igjen kalles bare Lovise. Stedet de bor kalles «Fjeldhøi» – om det er det samme som i 1875 eller om de har flyttet i mellomtiden er ukjent. Ingen av barna bor hjemme lenger, men de har et barnebarn der, Olai Hansen, som er 7 år gammel.

I 1910[xxvi] går det frem at Fjeldhøi ikke er på Skalleberg, men på Østerøya – det er i den tellingskretsen man finner dem dette året. Olavus er fremdeles skomaker; Louise er husmor, og de har fremdeles Olai hos seg, han er nå 17 år gammel og sjømann. Han var ikke tilstede da folketellingen ble gjennomført i desember 1910.

Andrea Lovise var nå 71 år gammel, og selv om hun kan ha levet i mange år er hennes siste år, foreløpig, ukjent terreng.