1835-13 Simon Johansen

Simon ble födt 12 august 1835 og hjemmedöpt av Malene Jordmor. Daapen[i] ble bekreftet i i kirken 20 desember 1835. Da ble fadrene Anna Marje Andersdatter Wirik; Maren Andrea Olsdatter Wirik; Styrmann Michael Jörgensen, Sandefjord; Styrmann Lars Christensen, Sandefjord; og Henrik Christian Lorentzen Schröder.

Foreldrene var matrosen Johan Christian Christensen[ii] fra Sandefjord og Pernille Andersdatter[iii] som muligens kom fra Virik. De hadde giftet[iv] seg 22 februar 1824.

Uansett, man finner den lille familien i Sandefjord – hus nummer 77 – i 1825^[v]. Der bor de sammen med  – men som en separat husstand – den 68 år gamle enken Christine Christensen, hun har samme navn som Johan Christians mor, og det er vel henne det dreier seg om og at de bor i hennes hus. Der finner man også en leieboer: den 45 år gamle pensjonisten Jørgen Gunenrsen og konen Inger, hun var 12 år yngre, samt en felles sønn – Hans – på 2 og en eldre enke som het Margrete Olsdatter – hun var 77 og kanskje en slektning av en av ektefellene.

På denne tiden hadde Johan Christian og Pernille selv fått barn: sønnen Christen ble født 13 juni og døpt^[vi] 24 samme måned i 1825. De neste årene fikk Johan Christian og Pernille to døtre og en sønn. Christine Marie kom til verden sankthansdagen 1826 og ble døpt^[vii] 16 juli samme år ; Anne Maria så dagens lys 3 januar 1830 og ble døpt^[viii] fire uker senere, den 31 samme måned.

Simon ble konfirmert[ix] 29 september 1849. Han ble bedømt som god med hensyn til „Kristendomskundskab og Flid”, og er ført opp som nummer 16 av de 57 guttene i kullet som var for presten denne høsten.

I 1865[x] bor Simon – han er matros – for seg selv som leieboer hos Skipsfører Hans Jacobsen i Buegaardsgaden, gård nummer 164. Husets eier er nok enken Pernelle, 73, og som var gift med J. Christensen. Hans Jacobsen er gift med Anne Marie, og sammen har de seks barn i alderen to til fjorten.

Simon Johansen fra Sandefjord døde[xi] 16 juni 1869: „Død af den gule Feber paa Søreise fra Havana til England” – han ble nok begravet til sjøs eller ved ankomsten.