1832-3 Martin Mathissen

Martin så dagens lys 1 april 1832. Han ble døpt^[i] 27 juni og fikk fadrene Gunnil Larsdatter; Dorte Andreasdatter; Anders Larsen; Anders [NN]; og Reinert Christensen.

Foreldrene var Mathis Andressen[ii] og Christine Larsdatter^[iii], de hadde giftet^[iv] seg 17 oktober 1817.

Første barn av Mathis og Christine var sønnen Andreas, han ble født middt under forlovelsen, 1 juni 1817. Gutten ble døpt^[v] 15 samme måned. Neste barn var en gutt som meldte sin ankomst 10 januar 1820 og fikk navnet Martinus da han ble døpt^[vi] 3 april samme år. Drøyt to år senere fikk paret en pike. Det var Anne Sørence – hun ble født 12 oktober 1822 og døpt^[vii] 8 desember samme år. Så fulgte en gutt, Elef. Han kom til verden 18 april og ble døpt^[viii] 8 mai 1825.

Ved folketellingen i 1825^[ix] finner man familien intakt i Sandefjord. Mathis er fremdeles matros, og denne gangen finner man også alderen på ham og Anne: henholdsvis 31 og 30 år. De bor i hus nummer ni i Sandefjord, der også skomakeren Torsten Johannesen og familien bor, og likeså dagarbeidern Svend Svenningsen.

Ellef levet ikke opp. Han døde to år gammel 29 april 1827 og ble begravet^[x] 6 mai.

To år senere kom nok en gutt til verden. Han ble født 24 februar 1829 og døpt^[xi] Ellef 12 april.

Sistemann i flokken var Olavus som meldte sin ankomst 4 august 1835. Han ble hjemmedøpt av Malene Jordmor. Dåpen^[xii] ble bekreftet i kirken 28 desember.

Martin Mathisen ble konfirmert[xiii] 11 april 1847. Han fikk karakteren god kundskab og flid og er ført opp som nummer to av de 17 guttene som, sammen med 9 piker utgjorde kullet på 26 ungdommer for presten denne våren. Det ble holdt konfirmasjon[xiv]^,[xv] samme høst, også.

Og med det forsvinner Martin fra synsfeltet.