1831-13 Andreas Rasmussen

Andreas ble født 4 januar 1831 og da han ble døpt^[i] 4 april samme år, fikk han fadrene Pernille Pedersdatter; Anne Helene Olsdatter; Jens Andersen, Andreas Jensen; og Sørn Nilsen [NN] – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Rasmus Rasmussen[ii] og Anne Catrine Jacobsdatter[iii] – de hadde giftet^[iv] 29 april 1823. Paret fikk sitt første barn senere samme år: Ragne kom til verden i Sandefjord 8 juli og ble døpt^[v] 31 august 1823.

I 1825^[vi] finner man „Skibstømmermand” Rasmus Rasmussen, Anne Carine og Ragne i hus nummer 14 i Sandefjord, de er antagelig leieboere: der er tre andre husstander på eiendommen men det er ikke klart hvem som er eieren: Snekker Halvor Egersen Wigers med konen Anne Maren Markusdatter og stesønnen Søren Nielsen er én kandidat. Halvor er bare 30 mot konens 48: han kan ha giftet seg til gård og grunn. Andreas Madsen, en kjøpmann på 78 år og konen Anne Catrine Andreasdatter på 76, kan ha vært huseiere. Den tradje husstanden bestod av enken Andrea Maria Andreasdatter og hennes 19 år gamle sønn, matrosen Lars Jacobsen er kanskje mindre sannsynlig som husvert.

Året efter får Rasmus og Anne Catrine nok en sønn, Anders. Han så dagens lys 30 juni 1826 og ble døpt 16 juli samme år. Så var det altså Andreas tur og i løpet av de neste 15 årene fikk skipstømmermann Rasmus Rasmusen i Sandefjord og Anne Cathrine fem barn til: tre piker og to gutter.

Jacob ble født 2 april 1833 og hjemmedøpt av Malene Graff. Dåpen^[vii] ble stadfestet i kirken  9 juni samme år; Så fulgte Anne Margrethe Katrine som så dagens lys 8 juli 1836 og også hjemmedøpt av Mallene Jordemoder. Dåpen^[viii] ble bekreftet i kirken 30 august samme år. Straks over tre år senere ble det en pike til: Andrea Lovise kom til verden 8 september 1839: også denne gangen var det Malene Jordmor som stod for hjemmedåp. Dåpen^[ix] ble bekreftet i kirken 24 november samme år.  Så ble det en gutt: Martin Anton Ludvig meldte sin ankomst 9 mai 1842 og ble hjemmedøpt av Anne Pedersen. Dåpen^[x] ble stadfestet i kirken 3 juli samme år. Og tilslutt: Alette ble født 28 mars 1845 og hjemmedøpt Anne Jacobsen. Dåpen^[xi] ble bekreftet 12 mai samme år.

Andreas ble ikke konfirmert[xii] før han var nesten 18 år 1 oktober 1848. Han fikk karakteren maadelig og er ført opp som nummer 7 av de 7 guttene fra Sandefjord, i alt var de 45.

Da han var straks over 23 år gammel giftet Andreas seg. Han hjertes utkårede var Anne Severine Mathisdatter, hun var syv år eldre. Hun var datter av Mathis Andreasen og de var begge fra Sandefjord. Som forlovere hadde de Gullik Pedersen og Andreas Mathisen. Vielsen[xiii] fant sted 3 februar 1854.

Paret bosatte seg i Kleggelien – Andreas yrke blir avslørt: han er tømmermann –  der de fikk sitt første barn, en pike. Caroline Christine Mathilde kom til verden 16 og ble døpt[xiv] 28 januar 1855. Fadrene var Dorthe Jacobsdatter; Anne Rasmusdatter; Andreas Mathisen; Jacob Rasmussen; og Edvard Christophersen.

Knappe to år senere ble det en gutt. Anton Severin ble født 12 november 1856 og døpt[xv] to dager senere. Da var fadrene Ragne Rasmusdatter; Lovise Rasmusdatter; Rasmus Rasmussen; Johan Svensen [?]; og Johan Christophersen.

Anton Severin døde som veldig liten gutt. Han gikk bor 25 november 1858, da han var to år gammel. Begravelsen[xvi] fant sted 1 desember.

Det ble visst ikke flere barn hos Andreas og Anne Severine. I 1865[xvii] er de fremdeles i Kleggelien, Andreas er „Huusmand uden Jord og Tømmermand”, i matrikkelnummer 43, der de har datteren Caroline hos seg, og også Paul Henrik Andreasen, en 26 år gammel nevø av Anne Severine. Han er sjømann av yrke.

Ti år senere, i 1875[xviii] er Andreas „Huseier og Skibstømmermand ved Værft” og bosatt i „Klæggelien eller Grønlien», løpenummer 582a. Sammen med ham er kone og datter, og datteren er siden sist blittt «Sypige» av yrke.

Anne Severine døde 28 januar 1893. Hun ble begravet[xix] 6 februar. Det var asthma og bronkitt som gjorde ende på henne.

I 1900[xx] bor Andreas i Grønligade 275 – det er sikkert samme hus som tidligere, for han bor hos datteren og svigersønnen Sven Larsen, en 50 år gammel svenske fra Skillinge som livnærer seg som „Arbeider for nerverende paa Jordbrug for andre». Selv er Andreas fisker.

I 1910[xxi] er han fremdeles hos datter og svigersønn, men addressen har forandret seg til Kamfjordgaten 6, sikkert i samme hus. Nå er han ført opp med „ingen stilling”, men så er han også oppunder 80 år gammel. Svigersønnen er efterhvert blitt badetjener og dattersønnen Sofus Konstantin er maskinlærling. De to andre barna er ikke nevnt med noe yrke – den ene er bare ti år gammel – og gikk vel antagelig fremdeles på skolen. Selv om Andreas er ført opp som en del av datterens husstand, er det notert at beboer nummer 6 er overstrøket, og det er Andreas som er nummer 6. En annen oppføring i samme folketelling[xxii], på samme addresse, viser at han bor i forhuset der han antagelig har ett eller to værelser, eget kjøkken, men ikke eget bad. Han har fri bolig, men husleien er anslått til 96 kroner. Og han har det nok ikke helt enkelt, for han er funnet verdig til fattigunderstøttelse.

Når Andreas døde er ikke kjent.