1830-5 August Jeremias Henriksen Reinert

August Jeremias ble født 16 desember 1829 og døpt 23 april 1830. Ved denne anledningen ble fadrene Mad Andrea Reiner; Jomfru Anne Sørensen; Lieut. Brunech; Lieut. Friis; Kiøbmand Andersen; Hans Norman Schrøeter; og Abraham Reinert.

Foreldrene var Henrick Jørgen Jeremiassen Reinert[i] og hans danske kone, Mathilde Steenfeldt. De hadde giftet seg i Korup^[ii] – rundt 10-15 kilometer nordvest for Odense. Vielsen^[iii] fant sted 27 oktober 1828.

Mens August Jeremias var første barn i dette ekteskapet hadde Henrik en litt vilter ungdom bak seg: Henrietta Reiner ble født utenfor ekteskap 15 november 1825 og døpt^[iv] 4 desember samme år. Barnets mor var Anne Maria Olsdatter, og for å understreke ting fikk Henrik et barn til med den samme piken – Anne Marie Olsdatter Stub – to år senere; Anne Catrine ble født 6 september og døpt^[v] 7 oktober 1827.

Efter August Jeremias fulgte Catrine Johanne: hun kom til verden 31 mars og ble døpt^[vi] 6 juni 1831. Sønnen Hendrik Andreas ble døpt^[vii] 19 april 1833 – han var født 17 september 1832. To år senere ble det en lillebror som foreldrene bestemmer seg for å kalle Damianus Teodor^[viii] som ble født 18 juli 1834 og døpt^[ix] nesten et år senere, den 4 mai 1835. Det er en viss uhygge knyttet til kirkeboksinnførselen idet det er notert ved siden av navnet, «død». Imidlertid er det ikke funnet noen begravelser som passer med denne påtegningen. Julaften 1835 ble Julia Damine Teodora født, hun ble døpt^[x] 21 september året efter. Året efter fulgte den som synes å være det siste barnet i flokken: Augusta Henriette Mathilde; hun så dagens lys 28 juli og ble døpt^[xi] 22 oktober 1840.

August Jeremias ble konfirmert^[xii] 30 august 1844. Han var ikke med i hoved-kullet, de stod for presten 8 oktober, altså drøyt seks uker senere. August Jeremias er ført opp for seg selv:

«Aar 1844 d. 30 August blev August Jeremias Reinert i Sandeherreds Kirke confirmeret i sin Daabs Pagt. Han var født 16 Dec. 1829 og hans Hjemmedaab confirm. 23 Apr. 1830. Hans Forældre: Kjøbmd. Henrik Jørgen Reinert og Hustrue Cecilie Mathilde Stendfeldt. Han fortjente … Meget God. Han  …vaccineret [?] av Tveten, efter Attest af 30 Nov. 1830».

Efter dette forsvinner August Jeremias i ganske mange år inntil han viser seg igjen i Christiania i 1860 i forbindelse med at han gifter seg. Den utvalgte var Anne Cathrine Henrichsen fra Skouger, 24 år gammel og datter av Henrich Ellefsen. Vielsen fant sted 4 november 1860.

Første barn, antagelig, var en pike som fikk navnet Augusta. Dette fremgår av folketellingen for Tjøme i 1865[xiii] der hun er med, og sagt å være 7 år gammel. En annen telling, i 1875, plasserer hennes ankomst i 1859, men hverken dato eller sted er kjent, og ingen dåp er, så langt, funnet.

Neste barn ble født 30 januar 1862 og var en gutt. Han ble døpt[xiv] 4 mai, og fikk navnet Henrik Jørgen Edmund. Han levet antagelig ikke opp, for han er ikke nevnt i 1865.

Samme år innleverer August Jeremias, i Oslo, borgerbrevet sitt som handelsborger[xv]. Hvorfor han gjør der ikke notert, men man kan vel tenke seg at han har forsøkt seg som forretningsmann uten å lykkes særlig godt.

Et par år senere fikk paret en gutt til. Einar Steenfeldt kom til verden 11 mars 1864 og ble døpt[xvi] i Grønland Kirke 24 mars. Som fadre fikk han Jomfru Marie Andersen; Enkemadam Karen Sofie Henriksen; og handelsfuldmægtig Carl Gulbrandsen.

I forbindelse med dåpen av Einar er det også notert at barnets far er Kjøbmand August Jeremias Reinert, og at han og familien bor på adressen Grønland 16.

Et langt år senere ble det enda en gutt. Hjalmar så dagens lys 14 juni 1865 og ble døpt[xvii] – også han i Grønland Kirke – 9 juli. Denne gangen ble fadrene Kjøbmand M. H. Thiis; Jomfru Mette Kruge [?]; og [NN].

Denne gangen er August Jeremias omtalt som «handelsborger» – til tross for det borgerbrevet han leverte tilbake noen år tidligere – og bosatt på Enerhougen Grünerløkken.

Senere samme år flyttet familien fra Oslo – antagelig utpå høst for flyttedagen var i oktober[xviii], men det kan naturligvis ha vært på et annet tidspunkt.

Hvorom allting er, i folketellingen for 1865^[xix] – den ble tatt opp tidlig i 1866 – finner man dem igjen på Tjøme. Det vil si, det er ikke helt enkelt å følge dem, for August er notert som «Reinert Bukkelid», «Landhandler og Forpagter». Bukkelid er en gård et par kilometer innover Tjøme når man krysser Vrengen og ligger litt vest for Vestveien[xx].

Hvordan og hvor August ble landhandler på Tjøme er litt uklart. Lorens Berg nevner det i en liten passus (Berg, 1920, s. 272) om beslutninger i herredsstyret:

«      Maren Hauff fikk anbefalt sin søknad o landhandel paa Bukkeli, men ikke jomfru Kjærsom vilde handle ved kirken, for herreds-styret var ræd for retten til øl- og vin-handel som alle landhandlerne misbrukte, sier de. Reinert fik anbefaling til landhandel i Havna, men skulde forpligtes til oversæt».

Uansett, familien bosatte seg på Bukkelid. I tillegg til de tre barna består husstanden av 16 år gamle Johan Larsen fra Kongsberg; han er Betjent. Tyve år gamle Marthe Olsdatter fra Sverige er tjenestepike; likeså den fem år eldre Kristine Engelbretsdatter fra Nøtterø.

For at ingen skal tro at Bukkelid og / eller Havna var en bakevje må det nevnes at på Bukkelid fant man også en annen husstand. Dette var Modehandlerinde Maren Houff, en 39 år gammel enke med to døtre – Laurette (20) og Kathinka (6). Til å hjelpe seg hadde hun enda en Modehandlerinde, Lena Nord, som var 29 og fra Nøtterø, og tjenestepiken Inger Andersdatter som var 16.

Familien ble ikke boende på Bukkelid. I 1867 kjøpte August en eiendom, en del av gården Ottersti, det forteller Lorens Berg i bygdeboken for Tjøme (Berg, 1920, s. 496):

 

« Efter lov av 1821 om beneficeret gods skulde staten nu sælge Ottersti. Gaarden ble kjøpt av Johannes Rød paa Haug for 2460 spd og en aarlig avgift. Kjøperen drev Ottersti som underbruk. Efter hans død stykket arvingene gaarden op. En liten part blev 1864 solgt til Gullik Perssøn og Samuel Hanssøn Sjøbusand.  Hovedbølet deltes i to like dele; den ene skjøter arvingene 1867 for 2000 spd. til landhandler August Jeremias Reinert, den andre kom til Arnt M. Bocheli.”

En ellers upublisert folketelling[xxi] for Tjøme for 1875 lister opp en rekke barn som er født der i sognet: Henrik Jørgen; Karl August; Ragna; Anna Helene; og Karen. Denne folketellingen er skrevet av av Lars Endresen, Fjellhamar, 2004, og kan finnes gjennom DIS-Norge, Vestfoldavdelingen[xxii]. Man finner familien på side 105 i denne avskriften, og der går det frem at det blitt mange barn efterhvert, til sammen åtte. I tillegg til barna finner man også en tjenestepike, den 23 år gamle Karen Larsdatter fra Tjøme.

Familien bor på Otterstig som ligger omtrent halvveis fra Vrengen til Verdens ende, vest for Helgerødveien. De har levebrød av landhandleri og gårdsbruk. De har en hest; en okse; fire kuer og en kalv; tre sauer og en gris. De dyrker hvete (1 ¼ tønne); rug (1 tønne); og bygg (2 tønner). I tillegg sådde de 25 skålpund gressfrø og satte 18 tønner poteter.

Efter at familien flyttet til Tjøme var første barn en pike. Ida ble født 12 februar 1867. Da hun ble døpt[xxiii] 17 mai fikk hun fadrene Mad Else Gjertsen Gjervog [?]; Frøken Laura Soland fra Tønsberg; Jfr Henriette Hauff fra Bukkelid; Thorvald røed [NN]; og Anders Fredriksen Sundene.

Ragna fulgte året efter, nærmere bestemt 1 juli 1868. Hun ble døpt[xxiv] 9 august. Da var fadrene Forældrene Selv; og [NN] Henrik Reinert og Hustru fra Moss.

Henrik Jørgen kom til verden 27 februar 1870 og ble døpt[xxv] 18 april. Fadrene ble Forældrene selv; Frøken Isidora Grønbeck Rød; og Olaus Røed Haug.

Karl August meldte sin ankomst to år senere, 14 januar 1872. da han ble døpt[xxvi] 3 mars fikk han fadrene Mad Alberthe Røed Raug; Frøken Elise [NN] Øgland [NN]; Thor Thorsen Krukka; og [NN] Thorsen, Krukka.

Anna Helene er den siste av barna som er med i 1875-tellingen. Hun så dagens lys 28 august og ble døpt[xxvii] 21 september. Fadrene var Mad. [NN] Thorsen [NN]; Jfr Maria Andersen [NN]; Paul A. Paulsen [NN]; og Pedersen [NN].

Anne Katrine døde 21 mai 1879. Hun ble begravet[xxviii] 29 samme måned. Jordfestelsen fant sted 2 juni. Det var mavekreft som tok livet av henne, bare 43 år gammel.

I 1893, nærmere bestemt 22 juli, kom en pike til verden på Rikshospitalet i Oslo. Dette var Johanne, datter av Johanne Olsen og Gårdbruker August Reinert fra Ottersti på Tjøme. Barnet ble døpt[xxix] på Rikshospitalet 30 juli og hadde to fadre: Hanna Hansen og Helga Hansen. Johanne Olsen var 28 år gammel og bodde i Schæffers gate 12.

I forbindelse med dåpen er det tilføyet på et senere tidspunkt:

«E. Grdbr. August Reinert, f. 1829. 25/5 95. brg gift i Tønsberg med P: Johanne Olsen udtrådt af Statskirken».

Med andre ord: August Jeremias gjorde det rette overfor piken.

Vielsen er ikke funnet foreløbig, men paret forlot Tønsberg og Tjøme på et eller annet tidspunkt, for i 1900^[xxx] finner man dem på Sørby i Sandeherred. Hvorfor er ikke kjent. Der går det frem at han var på Tjøme i 1895, for han er ført opp som far til en pike som ble født 25 juni det året. Hun fikk navnet Astrid Mathilde da hun ble døpt[xxxi] 8 september. Fadrene var K. Emilie Askesund; J. Fredrikke Pedersen; C. T. Gulliksen; og Styrmand Hjalmar Reinert. August Jeremias synes å være ført opp som gårdbruker. Ingen av barna fra første ekteskap har fulgt med til Sørby. Sammen med dem på gården, sikkert som leieboere, finner man den 50 år gamle murersvennen Vilhelm Schøning fra Stetin i Tyskland. Han er gift med Largete Olsen, 38 år gammel og fra Kristiania. De har en sønn, Vilhelm, som er født i Kristiania 26 juli 1900 og altså bare et spedbarn ved folketellingen.

Det gikk ikke så godt med August Jeremias på Sørby. I 1910[xxxii] finner man ham i Kristiania igjen, i Kjøbenhavnsgate 11. Der bor han sammen med Johanne Kristine og døtrene Augusta og Astrid, alle tre er syersker. Selv har han fattigunderstøttelse.

August Jeremias Reinert døde i 1916, ifølge annenhåndskilder[xxxiii]. Noen begravelse er ennå ikke funnet.