1829-5 Ellef Mathisen

Ellef ble født 24 februar 1829 og døpt[i] 12 april. Da fikk han fadrene Gunnil Kistine Larsdatter; Inger Lovise Nilsdatter; Tosten Berg; Angebret Andersen; og Anders Nilsen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Mathis Andreassen og Kirsten Larsdatter – de hadde giftet[ii] seg 17 oktober 1817 og hadde flere barn fra før: midt i forlovelsestiden fødte Christine sønnen Andreas, det skjedde 1 juni 1817. Gutten ble døpt[iii] 15 samme måned. Neste barn var en gutt som meldte sin ankomst 10 januar 1820 og fikk navnet Martinus da han ble døpt[iv] 3 april samme år. Drøyt to år senere fikk paret en pike. Det var Anne Sørence – hun ble født 12 oktober 1822 og døpt[v] 8 desember samme år. Så fulgte en gutt, Elef. Han kom til verden 18 april og ble døpt[vi] 8 mai 1825

Ved folketellingen i 1825[vii] finner man familien intakt i Sandefjord. Mathis er fremdeles matros, og denne gangen finner man også alderen på ham og Anne: henholdsvis 31 og 30 år. De bor i hus nummer ni i Sandefjord, der også skomakeren Torsten Johannesen og familien bor, og likeså dagarbeidern Svend Svenningsen.

Ellef den første levet ikke opp. Han døde to år gammel 29 april 1827 og ble begravet[viii] 6 mai.

Tre år efter Ellef så Martin så dagens lys 1 april 1832. Han ble døpt[ix] 27 juni. Sistemann i flokken var Olavus som meldte sin ankomst 4 august 1835. Han ble hjemmedøpt av Malene Jordmor. Dåpen[x] ble bekreftet i kirken 28 desember.

Ellef – for anledningen kalt Eylif – ble konfirmert[xi] 1 oktober 1843. Han oppnådde karakteren god og er ført opp som nummer 31 av de 47 guttene. Medregnet pikene var de et kull på 97 ungdommer som kom for presten denne høsten.

Og med det forsvinner han av syne.