1829-25 Elen Maria Nilsdatter

Elen Maria så dagens lys 7 juni og ble döpt[i] 13 september 1829. Fadrene var naa Maren Jansdatter; Christian Larsen; Nils Larsen [NN]; Andreas Andersen Unneberg; og Lars Poulsen alle uten Andreas Andersen fra Sandefjord.

Foreldrene var sjømannen Nils Nilsen[ii] fra Sandefjord og Maren Lovise Matthisdatter[iii] som muligvis var fra Porsgrunn. De hadde holdt bryllup[iv] 10 oktober 1817 og hadde flere barn før Elen Maria. Förste barn – en pike – ble födt senere i 1817 og döpt i 1818. Johanne Christine kom til verden 17 november 1817 og ble antagelig hjemmedöpt av jordmoren. 11 februar aaret efter ble daapen[v] bekreftet i kirken. Fire aar senere fikk Nils og Maren en sönn: han ble födt 13 oktober og döpt[vi] 11 oktober 1820. Navnet de valgte var Erich Martin. Saa fulgte tre dötre: Anne Dorthea, Martine Sövrine og Elen Maria. Anne Dorthe var eldst: hun kom til verden 7 november 1822 og ble döpt[vii] 6 januar 1823. Aaret efter ble Martine Sövrine födt den 29 desember, og döpt[viii] 4 februar 1827.

Elen Marie ble konfirmert[ix] 6 oktober 1844 og er, med karakter temmelig god, ført opp som nummer 34 av de 48 pikene. Medregnet de 55 guttene var det 103 ungdommer for presten denne høsten.

Foreldrene fortsatte aa bo Sandfjord de neste tyve aarene , men saa ble moren enke da Nils döde 11 og ble begravet[x] 17 september 1849. Han ble 56 aar gammel.

Elen Marie tok det med ro med å finne seg en mann, men 34 år gammel slo hun seg sammen med Aron Hansøn Gogstad, han var ett år eldre, ungkar og sjømann. Han var født i Sverige. Det ble lyst[xi] for dem 20 februar 1863 – som forlovere hadde de Ole Hansen Ragnildbro og Ole Børresen – den siste fra Sandefjord. Vielsen[xii] fant sted 19 mars 1863 og i den forbindelse oppgis at Arons far het Hans Røsj eller Røsy.

Familiens førte barn var Herman. Han kom til verden 13 oktober 1864: på denne tiden var Aron og Elen Maria bosatt på „Gogstadeiet el. Grønlien” og Aron oppgis å være matros. Herman ble døpt[xiii] 20 november og fikk som fadre Maren Olsdatter Gogstad; Lina M: Nielsen, Sandefjord; Jacob Mikkelsen Gogstad; Hans Jacobsen Noer; og Ole Gustafsen, „[NN] af Sandefjord”. 

Året efter, ved folketellingen av 1865[xiv], er de fremdeles bosatt på Grønlien, Gnr 117, bnr 334. Her lærer man at ved siden av sjømanns-yrket har er Aron, som sies å være fra Bohuslen, husmann med litt jord, og at de har det romslig nok, økonomisk, til at de holder seg med en tjenestepike. Dette er 38 år gamle Gunild Simensdatter fra Nore prestegjeld.

To år senere er de flyttet til Gogstadlien, med mindre det er det samme som Grønlien. Der bodde de da Emilie Augusta så dagens lys 29 september 1866. Hun ble døpt[xv] 28 oktober og fikk som fadre Anne Dorthea Nielsdatter, Sandefjord; Johanne Isaksdatter Grønlien; Otter Olsen Myra; Abraham Olavsen; og Ole Gustafsen, Sandefjord.

Ved folketellingen i 1875[xvi] finner man Elen Maria og familien – det er ikke blitt flere barn – på «Gogstad øvre eller Grønlien» bnr 234a. I tillegg til det man vet om Aron fra før, får man opplyst at han opprinnelig er fra Kville Sogn i Bohuslen, og at han nå er blitt mer spesialisert som sjømann, han er «Husmand med lidt Jord Sømand Skibstømmermand». Ellers er husstanden den samme, med ett unntak: Gunhild Simensdatter er ikke lenger tjenestepike, men en «logerende» som «Forsørger sig ved Dagarbeide»

I 1881 er familien fremdeles bosatt på Grønlien, for det er der Emilie Augusta plasseres i forbindelse med konformasjonen[xvii] 2 oktober 1881. Hun fikk karakteren meget godt og ble nummer 6 blant pikene.

Og på Grønlien ble de boende: man ser ikke noe til dem på de neste 19 årene, uten at Emilie Augusta gifter[xviii] seg 4 juli 1896, med Styrmann Jacob Olsen, sønn av Murer Ole Larsen, fra Sandefjord. Som forlovere hadde Anton Laur. Børresen og Herman Hansen – brudens yngre bror – begge fra Sandefjord.

I 1910 finner man ingen av dem hverken i Sandefjord eller Sandar.

I 1900[xix] er de fremdeles på plass. Herman er blitt styrmann, mens Gunild Simonsen nå er fattigunderstøttet. Og de har fått en gate-adresse: «Grønligade 290»: det er nye tider, og Grønli er bli en del av Sandefjord by.