1828-3 Niels Michelsen

Niels så dagens lys 1 juli 1828 og ble døpt[i] 27 samme måned. Da fikk han fadrene Gunnil Hansdatter; Anne Christensdatter; og Rollov Giermundsen – alle tre fra Sandefjord.

Foreldrene var Michel Olsen[ii] fra Sandefjord og hans kone Anne Elisabeth Christensdatter^[iii] – de hadde giftet seg omkring tre år tidligere. Vielsen[iv] fant sted 26 august 1825.

Da hadde nok de to vært sammen en tid, for ved folketellingen[v] samme år bor de sammen som leieboere i hus nummer 13 i Sandefjord og har en sønn, Ole Christian, som er et halvt år gammel. Michel er, for øvrig, på denne tiden dagarbeider av yrke. Familien er ikke skilt ut som egen husstand. Gjetningsvis gikk Anne Elisabeth i det daglige under navnet Lise – det er det som er nedtegnet i folketellingen.

De andre beboerne i huset var den 50 år gamle smeden Hans Jensen, hans kone, 40-årige Anne Maria Engebretsdatter; og deres to barn Anne Cecilia (6) og Inger Andrea (2 ½). Og tilslutt: den 66 år gamle enken Anne Katrine Helgesdatter.

Ole Christian kom til verden 12 juni 1825 og ble døpt[vi] 26 samme måned: siden foreldrene giftet seg noen dager senere og siden Michel ikke var sjømann, vil man gjette, var ikke sognepresten innstilt på å dekke over noe: gutten ble klassifisert som uektefødt.

Efter Niels gikk det fire år til Karen Anne ble født 10 august 1832 og ble døpt[vii] 9 september samme år. Enda fire år gikk før Arbeidsmand Michel Olsen og Anne Elisabeth fikk sitt siste barn, en gutt. Lars kom til verden 18 desember 1836 og ble hjemmedøpt av Malene Giordemoder. Dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 16 juli året efter.

Niels far levet et drøyt tiår til og døde 29 desember 1847. Han ble begravet[ix] nyttårsaften. Han ble 59 år gammel.

Michel Olsen ble konfirmert[x] året efter, 1 oktober 1848. Han er over tyve år gammel og er ført opp som nummer fire av de fem guttene fra Sandefjord. Presten ga ham karakteren maadelig og tilføyet «… der han har [XX] [XX] sin barndom og nu bør konfirmeres formedelst sin alder».

Om han var litt langsom på startstreken så ble han gift efterhvert. En utkårede var Maren Anne Gulbransen, en tre år eldre kvinne bosatt i Sandefjord men, opprinnelig, kanskje fra Tønsberg. Vielsen[xi] fant sted 19 mars 1855.

Seks uker tidligere hadde paret fått sitt første barn – Martin Oluf. Martin kom til verden 30 januar 1855 og ble døpt[xii] 11 februar. Han ble notert å være uektefødt – det var Maren Anne som informerte presten om dette barnet. Fadrene var Dorthe Maria Hansdatter; Karen Anne Mikkelsdatter; Mathis Andreasen; Mathis Andersen; og Lars Mikkelsen.

Martin Oluf levet ikke opp. Han døde som ett-åring 31 januar 1856 og ble begravet[xiii] 7 februar.

Uansett, gift ble de altså og neste barn var ektefødt. Nicoline Marie så dagens lys 19 oktober 1857 og ble døpt[xiv] 15 november. Denne gangen var fadrene Anne Andreasdatter; Karen Anne Mikkelsdatter; Mathis Christophersen; og Carl Engelsen. Niels var nå dratt på sjøen og omtales som matros.

Nok en datter meldte sin ankomst 29 oktober 1860. Dette var Olava, og hun ble døpt[xv] 11 november, med fadrene Olava Albertine Arnestad; Maren Christensdatter, Sandefjord; Andreas Olsen; Lars Mikkelsen; og Andreas Halvorsen – alle fra Sandefjord.

Det gikk straks over to år frem til neste barn som også var en pike. Alette ble født 21 desember 1862 og døpt[xvi] 11 januar 1863. Som fadre hadde hun Dorthe M. Hansdatter; Alette Gjermundsdatter [?]; Andreas Olsen; Hans Jørgensen; og Sjømann Ludvig Larsen – alle fra Sandefjord.

Alette ble bare 1½ år gammel og døde 3 juni 1864 uten at det ble tilkalt lege. Hun ble begravet[xvii] 10 juni.

Mot slutten av året efter, 18 november 1865, så Maren dagens lys. Hun ble døpt[xviii] 30 november og fikk fadrene Maren Olava Rasmussen; Mette Rasmusdatter; Christoffer Bolk; Hans Anton Andersen; og Nils Andersen, sjømann i Sandefjord.

Noe gikk galt i forbindelse med denne fødselen, for allerede en uke efter fødselen døde Maren Anne, det var 25 november og hun ble begravet[xix] samme dag som datteren Maren ble døpt, 30 november. Hun døde av barselfeber. Hun var 44 år gammel.

I forbindelse med folketellingen for 1865[xx], som fant sted helt i begynnelsen av 1866, finner man Niels i Bjerggaten 10, sammen med døtrene Nekoline og Maren Elisabeth. Sammen med dem bor hans mor, 80 år gamle Anne Lisabet Christensdatter som bar født på Kongsberg og var hos sin sønn matrosen til opphold.

Et drøyt år senere giftet Niels seg pånytt. Den utvalgte var 25 år gamle Gunild Marie Andersdatter, datter av Anders Gudbrandssen, fra Bugårdseiet. Som forlovere hadde de Andreas Olsen fra Sandefjord og Gunilds far. Det ble lyst for dem 16; 23; og 26 desember 1866 og vielsen[xxi] fant sted 25 januar 1867.

Første barn av dette ekteskapet kom til verden omtrent så snart som forenlig med offentlig moral: Olaf kom til verden 8 september 1867 og ble døpt[xxii] 29 den måneden. Som fadre fikk han Dort Hansdatter, Sandefjord; Berte Olsdatter; Andreas Olsen; Anders Gulbrandsen Lunden; og Jørgen Hansen, Sandefjord.

Så ble det en gutt til da Nils så dagens lys 3 mars 1870. Han ble døpt [xxiii]29 mai og fadrene var Anne K. Rasmussen; Anne Marie Bolt; Anders Gulbrandsen Lunden; Kristian Andersen Lunden; og Reiner Hansen, Sandefjord.

En tredje gutt meldte sin ankomst 2 juni 1873. Da han ble døpt[xxiv] 29 samme måned fikk han navnet Martin Olaves og fadrene Alette Rasmussen; Regine Andersen; Anders Gulbrandsen; Nils Hansen; og Gullik Jensen.

I 1875[xxv] bodde familien, som i 1865, i Bjerggaten 10. Av barna fra Nils første ekteskap er det bare Maren som bor hjemme – men man får muligvis et glimt av hvordan det kunne fortone seg for henne når man ser at det er notert om henne a hun «Forsørges af Forældrene» – som man kanskje kunne vente seg når det gjelder en ti år gammel jentunge.

Det skulle bli flere barn: Lauritz ble født 23 september 1877 og døpt[xxvi] 14 oktober. Han fikk fadrene Kone Elen Kristine Andersen, Sandefjord; Pige Inger Lovise Simonsen Lunden; Tjenestegut Peder Johansen, Sandefjord; Tjenestekarl Gullik Jensen Lunden; og Tjenestekarl Samuel Olsen Lunden.

To år senere ble det en pike, Gurine – og så ble det bare piker. Gurine ble født 14 august 1879 og hjemmedøpt av sognepresten dagen efter. Dåpen[xxvii] ble bekreftet i kirken 19 oktober. Gurine oppgis å være tvilling, men siden ingen tvilling er døpt døde antagelig dette barnet nokså sart, om ikke det var dødfødt. Fadrene hennes var Kone Andrea Andersen; Pige Regine Andersen; Fisker Andreas Olsen; Murer Peter Johannesen; og Tømmermand Anders Andersen.

Amanda ble født 4 januar 1882 og døpt[xxviii] 2 april samme år. Hun fikk fadrene Kone Cecilie Olsen; Pige Marie Olsen; Fragtemand Gustav Berggreen; Murer Peter Johannesen; og Sjømann Johan Martin Jacobsen.

Og, tilslutt, Klara. Hun så dagens lys 16 august 1884 og ble døpt[xxix] 7 september. Som fadre hadde hun Tore [?] A. Andersen; Smed d. Andersen; Fru Aagesen; [NN] Nilsen; og Regine Nilsen.

Ved folketellingen i 1885[xxx] finner man hele familien i Bjerggaten 10 – selv om Maren er borte, og ingen av barna fra første ekteskap er der lenger.

Adressen var uendret i 1900[xxxi], men livet har nok vært hårdt: Niels og Gunhilde bor fremdeles i Bjerggaten 10, og noen av barna med dem. Niels er blitt sjømann og matros – mens faren er blitt fisker på sine gamle dager. Datteren Gurine, som nå er 21, får fattigunderstøttelse.

Man finner ikke Niels i folketellingen av 1910, så han var nok død da. Men det er ikke lykkes å finne begravelsen.