1827-11 Nils Fredrik Nielsen Hauff

Nils Frederik kom til verden 3 juli 1827. Gutten ble døpt^[i] 28 september og da fikk han fadrene mad: Susanna Hvidt; Jomfru Børrea Hvidt; Andreas Waløe, Narverød; Hans Waløe, Narverød; og Hr Candidat Bagger. Barnets mor er ført inn i kirkeboken med fornavnet «Trine» – det er vel det hun brukte i det daglige.

Foreldrene var Niels Frederich Hauff[ii] og Marie Petrine Helvig Petersen[iii] – han var vokst opp på Narverød i Sem, mens hun var – muligvis – fra Halden der de to giftet^[iv] seg 20 januar 1826.

Det er litt uklart om familien bodde i byen eller om de bodde på Pukkestad, som moren hadde kjøpt noen år tidligere:

I 1825^[v] finner man Niels Friderichs mor Susanne i hus nummer 58 i Sandefjord, hun er enke for annen gang – efter skipsreder Hauff. Hos seg har hun en ellers navnløs «jomfru» på 38 – en selskapsdame, kanskje – og to tjenestefolk, Vedike som er 23, og Anders Thorsen som er 29 år gammel. Niels Friderich er ikke sammen med henne.

Imidlertid: Lorens Berg kan muligens gi et spor i det han sier om Pukkestad:

 

 

Så hvorfor er Susanne ført opp som innbygger av Sandefjord i 1825? Hvis man vil spekulere kan man tenke seg dette: Susanne kommer til den konklusjon at sønnen er voksen, og overlater Pukkestad til ham, mens hun selv velger å bo i byen: for sikkerhets skyld beholder hun eiendomsretten til gården nokså lenge efter dette.

Halvannet år efter at Nils Fredrik ble født, 23 april 1829, offentliggjorde Den Norske Rigstidende^[vi] en melding fra Finants-, Handels-, og Told-Væsenet om at kjøbmand N. F. Hauff var blitt anerkjent som Fransk konsul i Larvik og Sandefjord.

Neste barn var en pike som så dagens lys 22 februar 1829. Hun ble døpt^[vii] 25 juni og da fikk hun navnet Johanne Catrine. Tredje barn var også en pike, Susanna Hvidt – oppkalt efter farmoren.

Hun meldte sin ankomst 2 mars 1831 og ble døpt^[viii] 25 juli. Det skulle bli syv søsken til. Henriette Nicoline ble født 29 september 1832 og døpt^[ix] 1 januar 1833. Dernest ble det en gutt igjen. Wilhelm Arndt kom til verden 3 august 1834 og ble hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen^[x] ble bekreftet i kirken 20 januar 1835. Så fulgte Henrik Nicolay som så dagens lys sommeren 1837 og hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen^[xi] ble bekreftet i kirken 9 juli 1837.  Så gikk det nesten fire år frem til nestemann, Peter Mikael Vosgraff, som meldte seg 20 mai 1840 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Denne dåpen^[xii] ble bekreftet i kirken 20 januar 1841. Tre år senere ble Harald Haarfager brakt til verden. Det skjedde 12 juli 1843. Barnet ble hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen^[xiii] ble bekreftet i kirken nesten et år senere, 24 juni 1844.

Tre år senere, efter en sommer med gjentagne besøk^[xiv] i Christiania, gikk faren konkurs og måtte selge det han eiet:

 

 

Annonsen ble gjentatt et par ganger, men om eiendommene ble solgt ved denne anledningen er usikkert. Norges Bank rykket inn en annonse i Den Norske Rikstidende^[xvi] 3 september, altså efter at auksjonen skulle vært avholdt der de varsler debitorer om at de må betale sin skyld og renter eller risikere å miste sine eiendommer: Hauff er den eneste fra Sandeherred på listen – men de var tre fra Sandefjord.

To uker senere ble enda en auksjon annonsert^[xvii], denne gangen var det Hauffs 2/3 part i skonnerten Alma på 30 ½ kommerslester som kom under hammeren i Brevik, der skuten lå.

I mars året efter gjorde Norges Bank, gjennom sin avdeling i Skien, alvor av sine trusler og arrangerte auksjon^[xviii] over Pukkestad. I den ble Susanne Hauff, altså Nils Friderichs mor, varslet i annonsen om å se efter sine interesser som selvskyldnerkausjonist: hun hadde vel tegnet for sønnen da han kom i vanskeligheter.

Hun levet ikke så mye lenger men døde, 84 år gammel, 28 juni 1849 og ble begravet^[xix] 4 juli det året; fremdeles bosatt i Sandefjord.

Hva N P Hauff så gjorde er ikke kjent, men det er mulig at det er han og familien – kone og seks barn – samt Jfr Bull som ankom Christiania^[xx] om bord dampskipet Constitutionen fra Horten, 4 November 1849.

Midt oppe i alt dette giftet Handelsbetient Nils Fredrik Hauff seg, bare 20 år gammel. Bruden var den jevnaldrende Hendriethe Regine Klavenæs som var datter av Søren Christensen Klavenæs fra Sandeherred. Vielsen[xxi] fant sted 9 mars 1848.

Første barn av dette ekteskapet ble født 15 august 1848 og døpt[xxii] 7 februar 1849. Da fikk barnet navnet Susanne og fadrene Fru Hauff; Jomf: Augusta Tveten; Løyt: Joh: Larsen Grøn; Thomas Bryn; og Hendrik Klavenæs.

Den neste var Søren Christian som ble født i Sandefjord 25 januar 1850 og døpt[xxiii] 8 september samme år. Fadrene var Mad: Antonette Klavenæs; Jomfru Olava Thoresen; Kjøbmand Aagaard; Møller Holgreen; og Handlende Otto A: Stien.

Året efter ble det en pike til, Marie Petrine Hedevig. Hun så dagens lys 25 mars 1851 og ble døpt[xxiv] 7 oktober samme år. Denne gangen var fadrene Hanne Larsen; Hedevig Klavenæs; Johannes Grøn; barnets Fader, og garver Johan Børresen.

I løpet av det neste to årene flyttet familien til Lunden, Væstre Mo, der Emma kom til verden 25 mars 1853. Hun ble døpt[xxv] 2 januar 1854 og fikk fadrene mad: Engebretsen; Anne Paust; Garver Grøn; Bertel [?] Steen; og Johannes Larsen Grøn.

Ett år efter dette ble Johanne Bredine [NN] født – det er notert at de var bosatt i Sandefjord igjen på denne tiden. Hun så dagens lys 2 februar 1855 og døpt[xxvi] 30 desember samme år. Denne gangen ble fadrene Mad: Abrahamsen; [NN] Klavenæs; Hans [NN] Hansen; Ole Olsen; og Mathis Olsen.

Nils Friderich kom til verden 20 august 1856 og ble døpt[xxvii] 15 mai 1857. Fadrene ble Anne Carine Christensen; Thora Engebretsen; Skolelærer Dal; Skipper [?] Anders Sørensen; og Handelsbetjent Pedersen.

Et halvt års tid senere, 28 januar 1858, var det Vilhelm Waldemars tur. Han ventet nesten et år på å bli døpt[xxviii] – det skjedde 12 januar 1859 og som fadre fikk han Antonette Maria Grøn; Jfr Mathilde Halensted; Johannes Larsen Grøn; [NN] Rasmus Ohreem; og Nils Fred Hauff – alle i Sandefjord. Barnefaren, Nils Fredrik selv, er nå, av yrke, «Malkontrollør» [?].

Det skulle bli ett barn til i Sandefjord, en pike som fikk navnet Henriette Regine. Hun ble født annen juledag i 1860 og døpt[xxix] 8 juni 1861. Denne gangen var fadrene Barnets Moder; Jfr Fr. Heidemark; Skibsreder Hans Chr. Grønn; Snedker R. Ohrem; og Barnets Fader.

En eller annen gang i løpet av de neste to årene eller så flyttet familien til Christiania, der neste barn, Clara, blir født mens familien er bosatt i Holmens gate 20 – i senere tid omtrent midt inne på Aker brygge. Hun kom til verden 2 februar 1863 og ble døpt[xxx] 2 august samme år. Fadrene ble Faderen – fullmektig Hauff – handelsbetjent Peder Diesen; Moderen; og Jf Johanne Antonette Heidemark.

Nok et barn så dagens lys 4 desember 1865, akkurat i tide til å bli folketalt, og døpt[xxxi] februar 1866. Septima fikk fadrene Consul Niels Fr. Hauff; Handelsfullmektig Anton Larsen; Fru Thrine Hauff; og Frøken Marie Wold.

Ved folketellingen for 1865[xxxii] bodde familien i Holmens Gate 20, og foruten foreldrene og alle barna, var der en tjenestepike, den 33 år gamle Marthe Olsdatter fra Sandeherred.

Nils Fredriks foreldre bodde på denne tiden^[xxxiii] i Kirkeveien 127b i Gamle Akers menighet der han bor sammen med konen og sønnene Thorwald og Harald som begge er styrmenn. Selv er han «forvalter».

Nils Fredrik og Henriette Regine skulle få flere barn. Ferdinand kom til verden 12 juli 1868 og ble døpt[xxxiv] annen juledag samme år. Han fikk fadrene Pengefuldmægtig [?] J. C. Larsen; handelsbet. Søren Ohr. Hauff; Fru Erikka Juliane Evensen; og Frk. Thrine Hauff.

Nøyaktig et år efter, 12 juli 1869, ble Maren Therese født og, like nøyaktig efter Ferdinands dåp, døpt[xxxv] annen juledag det året. Denne gangen var fadrene Fabrikbestyrer David Melville; Restan raten [?] H Abrahamsen; Skibsreder Carl Christensen; Oberstinde Marie Vosgraf; og Frøken Alvilde Andersen.

Så ble det en litt lenger pause frem til 13 februar 1872 da Blenda kom til verden. Hun ble døpt[xxxvi] 14 juli og fikk fadrene [XX]fullmektig P C Larssen; handelsfullmektig P A Diesen; enkefru Karine Christoffersen; og Frk Emma Hauff.

Enda tre år senere, i 1875[xxxvii], bor familien fremdeles i Holmens Gate 20. Nils Fredrik har klart seg godt, og holder seg med to tjenestepiker, 19-åringen A M Johnsen fra Moss, og 17-åringen E M Mortensen fra Christiania. De har også en leieboer: den 17 år gamle gårdsdrengen H Nilsen fra Enebakk. To av døtrene arbeider hos bokhandler Cammermeyer; en sønn er blitt handelsbetjent, og Nils Fredrik Jr. studerer medisin.

Hverken Niels Fredrik eller Henriette Regine er å finne i folketellingen for 1885. Det er ikke ensbetydende med at de er døde, for hun dukker opp igjen som enke og rentenist i 1900[xxxviii]. Da bodde hun i Parkveien 27 samen med sønnen Niels Fredrik som omtales som «Forhenv. Distriktslæge». Han og søstrene Johanne og Septima, som også bor sammen med moren, er alle ugift. Og de har tjenestepike: Alette Johannessen som er 18 år gammel og fra Ski.

I 1910[xxxix] finner man henne i Parkveien 9, men om hun har flyttet eller nummereringen er endret er ukjent. Hun oppgis å ikke ha noe yrke men at hun samtidig har pensjonat: om det er samme bygningen eller Parkveien 27 er ukjent. I Samme bolig finner man trelastdisponent Otto Amandus Bull og dennes kone, Septinia Bull – det er vel datteren Septima som gjemmer seg bak det navnet. Sønnen Niels Fredrik bor hjemme hos moren og er fortsatt lege. Der er fremdeles en tjenestepike, men nå er det annen, 16 år gamle Marthe Marie Johansen fra Tønsberg. I tillegg bor Bertha Ellefsen der: hun 46, pleierske av yrke, og opprinnelig fra Øst-Preussen: hva hennes rolle er er ukjent.