1826-4 Søren Christian Hansen

Søren Christian så dagens lys 27 februar 1826. Da han ble døpt^[i] 15 mai samme aar fikk han navnet Sören Christian og fadrene Øllegaard Olsdatter Ranvigen; Kisten Olsdatter, Sandefjord; Henrik Dahl; And. Andersen Tangen; Nicolai Frank, Sandefjord; og Matros Erik Børresen.

Foreldrene var Hans Simensen Raaberg^[ii] og Sophie Lobek^[iii] som hadde giftet seg i 1822. Moren hadde vært gift før og hadde en datter fra det ekteskapet, Karen Anne Andersdatter^[iv], som bodde hos henne. Sammen hadde de også sønnen Andreas som kom til verden 15 oktober 1822 og ble døpt^[v] 3 november samme år.

I 1825^[vi] bor familien i hus nummer 21 i Sandefjord. Sophies datter av første ekteskap er hos dem, likesom Andreas. Hans er matros av yrke men Sophie må ha hatt litt penger, og sikkert ogsaa huset, som de ikke deler med noen andre, for de har råd til å holde seg med ei pike, den 24 aar gamle Anne M Christensdatter. I tillegg har de tatt inn en 76 aar gammel enke, Barbara Wold – det kan tenkes hun er en slags leieboer, eller kanskje en slektning av Sophies første mann. Seilmaker Dahl er en av de nærmeste naboene.

Søren Christian Råberg ble konfirmert[vii] 3 oktober 1841. Han fikk karakteren temmelig god og står som den femte av de tolv guttene fra byen – fra de andre distriktene var det 37 gutter; med tilsammen 41 piker var kullet på 90 ungdommer denne høsten.

Det er ikke funnet noe bryllup for Søren Christian, men i 1865 finner man ham igjen som gift mann og matros i Sandefjord. Han kan ha giftet seg utenbys, for konen – Ingeborg, f Svensen – er fra Aalesund. Hun er 37 år gammel, altså litt yngre enn mannen. Sammen har de en hel skokk unger.

Det første barnet var Sophie Laurentie. Hun kom til verden 28 mai 1851 og ble døpt[viii] 13 juli. Fadrene var Maren Pedersen; Christophea Christophersen; Anders Jensen; Christian Torgersen [?]; og Andreas Jørgensen.

Halvannet år senere ble det en pike til, ikke i Sandefjord men på Leikvold. Maren så dagens lys 11 desember 1752 og ble døpt[ix] 24 april 1853. Denne gangen var fadrene Maren Pedersen; Helvig Marie [?] Frideriksen; Hans Hansen; Erik Hansen; og Niels Friderichsen.

En tredje datter meldte sin ankomst i Sandefjord 24 september 1854 og ble døpt[x] annen juledag det året. Da fikk hun navnet Henriette Charlotte og fadrene Daarte Jacobsdatter; Nicoline Nielsdatter; Nils Mikkelsen; Nils Larsen; og Halvor Ellingsen [?].

Den første sønnen ble født i Sandefjord 27 oktober 1856. Dette var Sophus, og han ble døpt[xi] 7 januar 1857. Da fikk han fadrene Gunhild Marie Hansdatter; Birthe Johnsen, Gunnar Andersen; Mathias Andersen; og Halvor Ellingsen.

Enda en sønn ble bragt til verden 8 oktober 1858 og døpt[xii] 4 januar 1859. Dette var Anton Christian, og han fikk fadrene Ribe [?] Olsen; Maren Andrea Johnsdatter; Lars Jacobsen, Sandefjord; Gullik Hansen Skaagan, og Anders Christian Hansen Skaagan. I forbindelse med denne dåpen finner man at Søren Christian har forsøkt seg i en litt annen rolle enn sjømann: han er ført opp som «Leierorskarl», det vil si, han har midlertidig arbeid for tollvesenet. Om det var av mangel på hyre, eller av eget valg er ukjent.

Da den tredje sønnen ble født var Søren Christian, igjen, matros. Emil Thorvald ble født 18 desember 1860 og ble døpt[xiii] 17 januar 1862. Ved denne anledningen var fadrene Maren Jacobsen; Johanne Jacobsen; Anders Christoffersen; Halvor Ellingsen; og Henrik Jansen – alle fra Sandefjord.

Det fortsatte med en sønn til, Frits. Han kom til verden 26 januar 1863 og ble døpt[xiv] 1 mars det året. Da fikk han fadrene Gunild Jansen; Mari Viger [?] [NN]; Halvor Ellingsen; Johannes Jansen; og Thorvald Jacobsen – alle fra Sandefjord.

Salmine Johanne så dagens lys 30 november 1864 og ble døpt[xv] 15 januar 1865. Hennes fadre ble Marie [NN] [NN]; Henrikka Jansen; Martin Siversen; Halvor Ellingsen [NN]; og Hans larsen, matros, fra Sandefjord.

I 1865[xvi] bodde familien – med alle åtte ungene – i hus nummer 38 i Bjerggaten. I tillegg til dem selv hadde de en leieboer: arbeidsmannen Martin Siversen fra Waløe som var 55 år gammel, og Johanne Marie, f Sørnsen, som var hans kone og 50 år gammel, hun var opprinnelig fra Kongsberg.

To år senere fikk Søren Christian og Ingeborg sitt yngste barn, og det ble en pike denne gangen også. Aagot ble født 5 oktober og døpt[xvii] 8 desember 1867. Hun fikk fadrene Helvig Sørensdatter; Else Andersdatter; Anders Paulsen; Ole Johannessen; Sofus Thorsen; og [NN] Mathiassen, [XX] handelsbetjent – alle fra Sandefjord.

I 1875[xviii] bor familien i samme hus, men i folketellingen blir det gjort klart at Søren Christian er eieren, og ikke bare beboer. Syv av barna bor hjemme – bare Maren mangler. Henriette er gift med Ole Johannes Johansen, en 25 år gammel restauratør fra Lillestrøm – de er antagelig nokså nygift for de er begge ført opp som midlertidig bosatt i huset. Sofie er tjenestepike; anton er sjømann; og Emil er handelsbetjent. De yngre barn er kanskje fremdeles i skole.

Man finner familien i samme hus enda ti år senere, i 1885[xix]. Av barna som bor hjemme er Fritz blitt styrmann; Salmine og Aagot er der, men er ikke nevnt med noe yrke. Maren ser ut til å være blitt enke og ha flyttet hjem igjen med sine barn: Sophus Hein Hansen (7); Ingeborg Maria Hansen (5); og Claus Lobeck Hansen (3). Sophie er blitt gift men bor hos foreldrene sammen med mannen, Edvard Abrahamsen som er styrmann.

Året efter døde Ingeborg Anna Raaberg. Det skjedde 23 mai 1886. Hun ble begravet[xx] seks dager senere, 29 mai. Det var lungetæring som gjorde slutt på henne.

Hva Søren Christian foretok seg som enkemann er ukjent, men han ble boende der han var, og i 1900[xxi] finner man ham i forhuset der, sammen med datteren Aagot og en leieboer, den 19 år gamle sjømannen fra Kristiania, Søren Kristian Johannesen. Med et slikt fornavn kan det vel tenkes at det dreier seg om et barnebarn. På denne tiden omtales Søren ikke lenger som sjømann, men som «Arbeider almindelig».

Søren Kristian Raaberg, Gaardeier, døde 17 februar 1903 og ble begravet[xxii] 25 samme måned. Det var et hjerneslag som felte ham.

Huset ble nok solgt, for i folketellingen i 1910[xxiii], finner man datteren Aagot som da bodde i Torvet 5, «Vaaningshus og forretningslokale». Husleien var 240 kroner, og det var 10 personer som hørte hjemme der. Hun var fremdeles ugift, og livnærte seg som «handlende».