1826-22 Anne Lovise Jacobsdatter

Anne Lovise kom til verden 20 januar 1826 og ble døpt[i] 20 februar. Som fadre fikk hun Christine Pedersdatter; Kisti Olsdatter; Christen Michelsen; Absalom Reinert; Ole [NN]; og Nils Thommesen Paust.
Foreldrene var Jacob Larsen[ii] og Andrea Hansdatter[iii] – de giftet[iv] seg 6 september 1815. Den første tiden bodde de muligvis paa Buer, sannsynligvis i Sandefjord, da datteren Karen Maria ble født. Hun kom til verden 23 januar 1816 og ble døpt 3 februar samme aar. Da neste barn saa dagens lys er det helt klart notert at familien bodde i Sandefjord. Denne gangen ble det en gutt som fikk navnet Hans Christian og ble født 15 mai 1818. Dåpen fulgte knappe to uker senere, 27 mai. To aar senere ble det nok en gutt, Lars, som ble født 15 oktober og døpt[v] 10 november 1820. En tredje gutt kom til verden 10 og ble døpt[vi] 29 juni 1823. Han fikk navnet Casten og fadrene Elisabeth Christensdatter; Marie Tribler; Andreas Larsen; Casten Nilsen; og Thomas Olsen [NN].
Aaret efter mistet de Lars, fire ar gammel. Lars Jacobsen Buer i Sandefjord døde 3 og ble begravet[vii] 8 oktober 1824.
I 1825[viii] finner man familien i Sandefjord med de tre barna Karen Marie; Hans Christian; og Casten. I tillegg bor der en 17 år gammel pike som heter Karen Olsdatter og som omtales som „barn”. I folketellingen får man også kjennskap til Jacobs yrke: han er matros.
Saa gikk det flere aar efter at Anna Lovisa ble født – man kan spekulere i hvorvidt det var noen svangerskap som ikke førte til levedyktige barn – før Jacob og Andrea fikk datteren Inger Andrea. Hun ble født 6 februar og hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 14 april 1833.
Sistemann i flokken var Lars, som kom til verden 30 september og ble hjemmedøpt av Tveten. Dåpen[x] ble stadfestet 30 desember 1836.
Ane Lovise ble konfirmert[xi] 4 oktober 1840 og er ført opp som nummer seks av de 46 pikene som sammen med 55 gutter utgjorde kullet på 101 ungdommer for presten denne høsten.
Derefter blir Anna Lovise sporløst borte fra kildene – ser det ut til. Men det som ligger bak forsvinningsnummeret er at hun, på ett eller annet tidspunkt, begynte å bruke „Larsen” som efternavn, som sin far.
Det er slik hun er oppført i forbindelse med at hun giftet[xii] seg 20 november 1844, 18 ½ år gammel. Hennes tilkommende var Erik Schiødt Zimmermann, en Hedrums-kar fra Holm og bosatt i Sandefjord. Av yrke var han skipsfører, slektsmessig var han sønn av Skovrider Christian Conrad Zimmermann i Hedrum.
Erik kom til verden 8 februar 1816 og ble døpt[xiii] 22 mars samme år.
Foreldrene var «Skovrider Zimerman og Hustrue», eller altså Christian Conrad Zimmermann og Maren Helene Schiøth. De hadde giftet[xiv] seg i Larvik 22 mars 1804. Kausjonistene var Rasmus Smith og E: Schiøth. Paret bodde i Hedrum, der man kunne finne Christian Conrad på gården Fosserød i 1801[xv]. Da bodde han sammen med sin mor, enken Ulricha Enenora Zimmerman, født Boemand. Han var da 34 år gammel og «Bruger gård og ober skov rider.»
Rollen som Skovrider hadde Christian Conrad overtatt fra sin far, om hvem Lorens Berg (Berg, Kristiania, ss. 412-413) har noe å fortelle i forbindelse med omtalen av Fosserød:
«Jakob Fredrik Zimmerman 1769-98. Han var fra Slesvig Holstein og hadde været officer, men var blit såret i en træfning (hadde få en kule gjennem låret): måtte derfor søke avsked of fik en skogfut-post her i grevskapet. Først bodde han nogen år på farris-eidet, og her døde hans første hustru Florentine Castrup. Tre sønner: Han adolf; jacob Adolf; og karl Ludvig. Ingen av dem vokste op: den yngste døde snart, de to eldste druknet 1770 i Sandhølen i Lågen.
Det var nokså småt for Z., mens han bodde på Eidet. Han indgik 1764 nyt egteskap med jomfru Ulrika Eleonora Bomann, kjøpte hus i Stubberød av svigerfaren Gabriel Bomann og fik færgemandsposten efter ham ved siden av skogfut-hvervet. Hans indtægter steg da fra 50 til over 250 dlr. Likevel flyttet han allerede 1769 fra Stubberød – som før fortalt byttet han med Rosenberg, lot ham bli færgemand og fik igjen bruksret til halve Fosserød. Som mellemlag skulle Rosenberg efter Z.s død betale enken 50dlr i pensjon. Zimmerman levde på Fosserød til 1798 og blev 74 år. Det skal ha været en stor, staut kar og godt likt av grev Christian Conrad på Rolighet. «Hvorfor besøker du mig ikke oftere, min søn!» sa greven en gang.  «Nei, jeg kan lære uskikkelighet nok likevel» svarte den fritalende skogfute. Hustruen overlevet ham til 1816 og var da 86 år. Da stubberød ble nedlagt som færgested i 1808, mistet hun den før nævnte pensjon og hadde bare 34 dlr. årlig igjen at leve av: hun søkte derfor kongen om hjelp. «Hendes stilling er verre enn betlerens», skrev forvalter Falch. To barn vokste op, sønnen Christian Conrad og datteren Johånne som blev g.m. bror av presten Schrøter i Sandeherred.
 
Christian Conrad Zimmerman 1798-1824, da han døde, 57 år. Blev skogfute efter faren og bygslet 1814 også part i Holm. Bygde hus på Østre Fosserød. Var g.m. Maren Helena Schjøth fra Larvik. De haddde 12 barn: 1. Johan Fredrik Z., drev jordveien på Holm for sin mor, 2. Erik Karl Ludvig Z, blev skipper, 3 Kristoffer Schjøth Z. , bodde i Sandefjord, 4. Kristian Martin Z., blev skipper. 5. Fredrik Schjøth, reiste til Amerika. 6. Erik Schjøth Z., Skipper. 7. Hans Jacob Z., hadde gård på Nesodden. 8. Johannes Rudolf Z., blev kjøbmand i Kristiania. 9. Ulrika Eleonora Z. 10. Petronelle Maria Z., levde ugift. 11. Johanne Katrine Z., egtet Kristen Nordrum. 12. Fredrika Elisabet.
       Enken overlevde ham længe og flyttet om nogen år til Holm. Bruket på Fosserød solgte Treschow 1838 til Elling Nilssøn for 680 spd. Han kjøpte også den anden halvdel av gården.»
Som man kan se hos Lorens Berg, hadde Erik Schjødt en bror som, lett forvirrende, også het Erik og giftet seg i Sandefjord – men ni år tidligere. Denne Erik var noen år eldre, og flyttet efterhvert til Stavanger der han døde i 1872.
Anne Lovises Erik forsvant av syne, men dukket altså opp igjen i tide til å gifte seg i Sandefjord i 1844. Og til, 28 juli samme år og altså en anelse før skjema, å bli far til Christian Conrad som kom til verden den dagen. Om man skulle forestille seg hva som hadde skjedd, kan man vel tenke seg at Erik var dratt til sjøs igjen før de visste at Anne Lovise var med barn – og ikke kom hjem igjen før efter fødselen.
Uansett. Guttebarnet ble døpt[xvi] i Sandar kirke 20 november 1844: samme dag som Anne Lovise og Erik giftet seg – et ikke uvanlig for å unngå å klassifisere barnet som uektefødt. Og presten på denne tiden, Peder Pavels, forstod nok – han hadde seilt som skipsprest på flere marinefartøyer i Middelhavet og Vestindien da han var ung mann. Christian Conrad fikk fadrene Madme Maren Helene H. Zimmermann; Maren Andrea Thorsdatter; Michel Jørgensen, Sandefjord; Christian Martin Zimmermann og Carsten Jacobsen, Sandefjord.
To år senere født Anne Lovise en datter 4 oktober 1846. Denne piken – Jacobina Andrea – ble hjemmedøpt av Jordmor A: Jacobsen. Dåpen[xvii]  ble stadfestet i kirken 30 desember samme år og da hadde hun fadrene Andrea Hansdatter; Chatrine Helene Singdahlsen i Laurvig; Gjert Christiansen; Niels Christian Pedersen og Anders Evensen – alle unntatt en i Sandefjord.
Tredje barn kom også til verden utpå høsten. Andreas Frederich Schrøder ble født 30 november 1848 og hjemmedøpt av jordmoren. Denne dåpen[xviii] ble bekreftet i kirken nyttårsaften samme år. Denne gangen var fadrene Karen Marie Pedersen; Anne Marie Johannesdatter; Maren Gabrielsen; Morten Gabrielsen; Anders Evensen; og Karsten Jacobsen.
Så gikk det hele åtte år frem til neste barn, som var en pike. Maren Helene så dagens lys 16 august 1856 og ble, som de forrige barna, hjemmedøpt av jordmoren. Da dåpen[xix] ble stadfestet i kirken nyttårsaften var fadrene, denne gangen, var fadrene Barnets Moder; Anne Hellevad Pedersen; Carsten Jacobsen; Peder Pedersen; og [NN] Jacobsen,
Neste gang ble det også en pike, Erika Alette. Hun kom til verden 25 august 1858 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Ved kirkedåpen[xx] 28 desember var fadrene Johanne Cathrine Zimmermann; Maren Celine Zimmermann; Christen Sørensen; Nils Pedersen og Peder Nilsen – de tre siste fra Sandefjord.
Videre i denne flokken var det Marie Margrethe Schrøder som ble født 12 november 1860. Hun ble hjemmedøpt av pastor Lange, og det var samme presten som stod for seremonien[xxi] i kirken 25 januar året efter. Denne gang var fadrene Karen Marie Pedersen; Jfru Thrine Christensen; Nils Pedersen; Petter Pedersen; og Snedkermester Ohrem – af Sandefjord.
Og til sist, en gutt. Carl Valdemar gjorde sitt inntog 31 august 1862 – og ble visst ikke hjemmedøpt. Døpt[xxii]  ble han likevel, det skjedde i kirken 28 september samme år. Til fadre fikk han Karen Marie Pedersen af Sandefjord; Jacobine Andrea Zimmermann; Snedkermester Mikkel Meinhardt Nørbäck; Skipper Niels Chr: Petersen og Snedker Lars Jacobsen.
Da Carl Valdemar ble døpt var det notert at familien bodde i Sandefjord, men ved folketellingen for 1865 – den ble tatt opp i januar 1866 – er de flyttet til Bugaarden. Eiendommen – Gnr 42/ Bnr 334 – var ikke av de største, men de eiet den selv. De hadde huset de bodde i, og et sidebygg. De hadde 2 kuer, og dyrket litt rug, bygg, havre og poteter: Anne Lovises mann var fremdeles skipper, så dette var antagelig jevnt bra velstand. Og med fem barn i huset og manne på reise, kan det vel ha vært godt for Anne Lovise å ha råd til en tjenestepike, den 29 år gamle Anne Pernille Hansdatter fra Brunlanæs.
Utpå sensommeren 1866 var Anne Lovises mann på reise, og i Antwerpen døde[xxiii] han 2 august 1866. Det var koleraen som tok ham, og begravelsessted eller dag er ikke oppgitt. Han ble 50 år gammel.
Det er ikke utenkelig at Erik og Anne Lovise hadde tatt opp lån for å finansiere eiendommen sin, og at med forsørgeren borte  ble det vanskelig å bli sittende der. Det er kanskje den mest naturlige forklaringen på at man i 1875[xxiv], ved folketellingen for det året finner familien i Vestre gate 232[xxv] – med grense til Flors gate ikke langt fra Akers Bakeri.
Der driver hun „en liden Handel og Skibsreder” og har boende hos seg barna Maren Helene (19); Erikke Alette (17); Margrethe Marie Schrøeter (15); og Carl Ludvig (13). Finansielt gikk det kanskje så noenlunde: hun hadde råd til å holde seg med en tjenestepike, Aldine Junine Johannesen – en 18-åring fra Sandar.
Ti år senere, i 1885[xxvi], er det kanskje gått nedover for Anne Lovise. Nå bor hun for seg selv som leieboer hos kjøpmannen Christan Jensen i gård nummer 191 i Langgaden – det lå[xxvii] omkring ved krysset mellom dagens Kirkegaten og Rådhusgaten, på sydsiden. Hun beskrives som „Enke uden Bedrift” og bor for seg selv.
I 1891 kommer ikke Anne Lovise til syne, og kanskje var hun annetsteds: ved forrige folketelling var hun ikke mer enn omkring 50 år gammel. Kan hende bodde hun – som ti år senere – hos datteren Erika i Storgaten, gård nummer 21. Erika holdt til i en leilighet i 2 etasje i forhuset, men personlistene for denne delen av sentrum er bore, så det er bare de som eier eller leier eiendom som vises. Erika Zimmermann driver manufakturhandel, så hun hadde antagelig råd til å ha moren boende hos seg.
Uansett – i 1900[xxviii] ser det bedre ut: hun bor nå i Strandvejen 57[xxix], i leilighet 2 – den lå i første etasje og var en av fire i bygningen. Hun beskrives som husmor, og sammen med henne bor datteren Erika, som nå er 42, ugift og «Handlende Manufact». Sammen med dem bor søsteren Malla Gogstad, en 44 år gammel dame som driver som «Handlende Modeforretning» – kan hende hun og Erika var en slags partnere. Og, naturligvis, en tjenestepike. Hun het Hilda Hansen, og var 33 år gammel og fra Tjøme.
Og der, i Strandveien, bodde Anne Lovise da hun døde 27 juni 1902, 76 år gammel og enke siden hun var 40. Hun ble begravet[xxx] 1 juli.

[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1826, side 176. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-178
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610371.jpg
[ii] Jacob Larsen Buer
[iii] 267 Andrea Hansdatter
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1815, side 194.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 59.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1823, side 95.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1825, side 114.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1833, side 18-19.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1836, side 114-115.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1840, side 536-537. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-211
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051044.jpg
[xii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 646-647
[xiii] SAKO, Hedrum kirkebøker, SAKO/A-344/F/Fa/L0003Ministerialbok nr. I 3, 1807-1816, s. 203-204
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Klokkerbok nr. I 1 (1785-1807), Ekteviede 1804, side 155. 
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8245&idx_id=8245&uid=ny&idx_side=-148
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070502630540.jpg
[xv] Folketelling 1801 for 0727P Hedrum prestegjeld, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058299001957
[xvi] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 278-279
[xvii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 334-335
[xviii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 13
[xix] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 102
[xx] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 127
[xxi] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 150
[xxii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 17
[xxiii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0009Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 134
[xxiv] Folketelling 1875 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138002497
[xxvi] Folketelling 1885 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053271002555
[xxviii] Folketelling 1900 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037133003956
[xxx] SAKO, Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0004Ministerialbok nr. 4, 1894-1905, s. 269