1826-15 Johan Frederich Bruenech

Johan Frederich kom til verden i Sandefjord 3 august 1826 og ble døpt^[i] 8 oktober samme år. Da fikk han fadrene Fru [X] B. Brueneck i Laurvig. Jomfru Emilia de Besch; Hr Consul Hvidt; Anthon Grøn; C. L. Sørensen; J. Andersen; B. Hagemann; Candidat Bagger; H J Bugge i Laurvig; og tollbetjent Brueneck – ikke færre enn ti stykker, dobbelt av det vanlige antallet.

Foreldrene var Frederich Bruenech[ii], en tidligere offiser som nå var blitt overtollbetjent i Sandefjord, og Christiane Margarethe de Besch[iii], datter av bergkirurg Johan Abraham de Besch på Kongsberg. De hadde giftet^[iv] seg på Kongsberg 28 juni 1825.

En yngre søster, Karen Sophie Bolette, kom til verden 23 mars 1828 og ble døpt[v] 28 august det året. Denne gangen ble fadrene Cand: Theologiæ Hr Unger i Melsom; Hr Mathias Berg, Sandefjord; Fuldmægtig Hr Høst; Frue Hvidt; og Jomfru M Kræfting fra Laurvig.

Det ble ikke flere barn i familien, men efterhvert flyttet Bergkirurgen inn hos dem – han var vel pensjonert.

Johan Frederich ble konfirmert^[vi] 1 oktober 1840. Med karakteren udmerket god er han ført opp som den andre av de 55 guttene som sammen med pikene utgjorde kullet på 101 ungdommer denne høsten.

Morfaren, Johan Abraham de Besch, døde i Sandefjord 18 April 1842^[vii] Han var 87 år gammel. Han ble begravet^[viii] 25 April.

Så gikk det elleve år der Johan Frederich ikke synes i kildene, men så dukker han opp igjen: han gifter seg. Bruden var Sandefjords-piken Otilia Henriette Høst, datter av Kjøpmann Ludvig Høst. Forloverne var brudens far og legen Ebbesen[ix].

Johan Frederichs far, Overtollbetjent Friderich Bruenech, døde 5 januar 1854. Han ble begravet^[x] en uke senere, 12 januar. Han ble 64 år gammel.

Moren levet ikke lenge efter dette: Enkefrue Christiane Margrethe Bruenech, født de Besch, gikk bort 1 april samme år og ble begravet^[xi] 6. Hun ble 65 ½ år gammel.

Johan Frederik og Otilie Henriette slo seg ned i Drammen, nærmere bestemt på Bragernes der Johan Frederik var kjøpmann av yrke. Der kom første barn til verden 10 desember 1855 og ble hjemmedøpt av prest Petersen. Dåpen[xii] ble bekreftet i kirken 29 juni 1856 og fikk da navnet Christian Fredrik og fadrene Madame Winther; Jomfru Sophie Bruenech; Megler Chr. Borch; Christen Winther; og J. Scheel.

Familien ble ikke boende i Drammen. En eller annen gang før 27 november 1857 flyttet de til Oslo, for der så Ludvig Høst dagens lys den dagen. Han ble døpt[xiii] i Domkirkens menighet 16 mai året efter og da fikk han som fadre Fru Jenny Hørby; Frøken Mallene Blix; [XX] J. G. de Besch; Agent G. Kiesuitz [?]; samt D^h S: J: B: Bruenech og Handelsfuldmægtig Fredrik Høst.

Neste barn var en pike. Anne Ottilie ble født i Christiana 17 august 1859 og døpt[xiv] 23 oktober samme år, som sin bror i Domkirken menighet. Fadrene var Kjøpmann M. C. Jansen; Kjøpmann J. Schee [XX]; Fr. Høst; [XX] [XX] [XX]; og Jfr: Sophie Bruenech.

Det ble ikke flere barn de neste årene, og i 1865[xv] finner man familien i Tollbodgaten, gård nummer 18, i Christiania. Ved siden av mor, far og de tre barna, Johan Frederichs søster Karen Sophie Bolette Bruenech, nå 38 år gammel og ugift; pleiesønnen Hans Aimar Grønvold som er fra «Næs i Thelemarken»; tjenestepikene Pettrea Hansen som er 32 og fra Sandefjord og og den 28 år gamle Inger Marie Nielsen fra Gjerdrum. En partner, kanskje, er Johan Scheel som er 43, kjøpmann og fra Schleswig. Og flere handelsbetjenter: Ole L Westergaard, 22 og fra Arendal; Carl Christian Knudsen, 24 og fra Fredrikshald; samt 15-åringen Magne Louis Smith fra Drammen.

Johan Frederich døde før 1875, for det året er konen enke. Antagelig ble han begravet i Domkirken menighet, og Familysearch[xvi] har klart å finne begravelsen 29 mai 1874 – men i ministerialboken er siden der denne opplysningen eventuelt skulle være er dekket over med et ark som sier sien ikke finnes. Man får imidlertid et lite glimt av to sett datoer som passer godt: begge er dødsfall 25 og begravelser[xvii] 29 mai.

I 1875[xviii] bodde Ottilie Henriette som enke i Tordenskjoldsgate 6 i Oslo, hun hadde datteren Anne hos seg, og også mannes søstr, Karen Sophie Bruenech. Ottilie beskrives som «Husmoder og Formue», og når man ser hva slags andre mennesker som bodde i gården skjønner man at hun ikke lød noen nød: en høyesterettsassesor, an murmester, en annen formuende enke, en premierløytnant i Marinen – solid borgerskap.

Ti år senere er Ottilie flyttet igjen, og i 1885[xix] bor hun i Parkveien 53 sammen med datteren Anna; svigerinnen Sophie Bruenech; samt sønnene Fredrik og Ludvig. Hun ar to tjenestepiker – 23 år gamle Elen Marie Olsen fra Ullensaker og Karen Sofie Thoresen som er 33 og fra Eker. Igjen har hun naboer som plasserer henne inn det litt høyere borgerskapet: Stiftamtmann Matthias Rye; en enke og en Zahlkasserer[xx] – det siste var en embedsmann som bestyrte Norges kassabeholdning. Men også folk i litt andre samfunnslag: en snekkersvenn og en korkskjærer, begge med familie – og kanskje i utbytte for vaktmestertjenester, en ikke uvanlig ordning på denne tiden.

Og der ble hun boende resten av livet. Hun er der fremdeles, med den samme familie – bortsett fra at Ludvig er borte – i 1900[xxi]. Og hun har byttet ut tjenestepikene: de hun nå har er 411 år gamle Berthe Johanne Eriksen fra Vestre Bærum og 24-åringen Maren Gundine Hansen fra Dybvaag, nær Tvedestrand. Husleien for leilighetene i 1 og annen etasje var 1100 kroner, en annen leilighet i annen etasje måtte man betale 130 for, mens tredje etasje gikk for 2200, gjetningsvis per år: antagelig opprinnelig to leiligheter. To værelser i tredje ble brukt til kontorer. I bakbygningen, der det var stall og vognremisse, leiet man ut for 35 kroner måneden i kontanter og mot tjeneste som portner.

Hun døde før 1910, men ingen begravelse er funnet. Johan Frederich gikk nokså tidlig bort, men han efterlot familien i en god økonomisk situasjon.