Eftersom Helvig døde 83 år gammel i 1837 er hun «matematisk» født omkring 1754. I Sandar kom fire piker til verden som het Helvig Hansdatter omkring den tiden – men ingen av dem peker seg ut som åpenbare «kandidater».
To av disse hadde passende navn og alder i Sandeherred i 1801: en som bor på Bergene Store, en annen på Kamfiord Østre. Begge to var gift – men den det her dreier ble nevnt som Pige da hun giftet seg.
Men det kan jo være en feil i kirkeboken, og med tilknytningen til Østre Kamfjord kan man merke seg at en Lars Pedersen Østre Kamfjord døde straks efter folketellingen i 1801 og ble begravet[i] 2 mars. Han var gift med en Helvig Hansdatter som var 46 år gammel i 1801[ii] – og det passer jo godt.
Helvig og Lars hadde giftet seg over tyve år tidligere, mens han var soldat og hun en ung pike. De trolovet seg 16 september 1780 og hadde Gullich Larsen Ø. Kamfiord og Jørgen Olsen, sammesteds, som kausjonister. Vielsen[iii] fant sted 9 januar 1781.
Dette paret hadde flere barn, de som er nevnt i 1801-tellingen[iv] er: Anne Marie (18); Mari (15); Peder (12); Hans (9); og Lene Marie (4).
Så døde altså Lars Pedersen, han hadde vært bruker på Østre Kamfjord, bruk 1 av «første halvdel» slik Lorens Berg[v] forteller:
«Lars Perssøn 1780-1801. Det var sønn av Per Kristenssøn på bruk 4, og han var g. m. Helvig Hansdatter Sjue. lars døde 1801, 50 aar. Barn: 1) Per Larssøn, kom til Holtan, 2. Hans, bodde paa Ormestad, 3. Anne Maria, g. m. Lars H. Rønn, 4. Mari, g. m. Lars Ormestad, 5. Lena Maria, egtet efter søsterens død Lars Ormestad. – Enken giftet sig».
I 1804 giftet Pige Helvig Hansdatter seg med Asle Aslesen – i kirkeboken kalles han Aslak Aslaksen – i Sandefjord. De ble trolovet nyttårsaften 1803 og hadde som kausjonister Hans Rasmusen Natholmen og Anders Larsen fra Sandefjord. Vielsen[vi] fant sted 31 januar 1804.
Det skulle ikke bli noen barn i dette ekteskapet, og nok ikke bli det enkleste samlivet, for Asle var sjømann og nå va det Napoleonskriger.
I 1807[vii] var Asle Aslesen fra Sandefjord ombord Wilhelmine Chaterina som ble kapret av britene den 1 september i «Chanal», som kanskje skal forståes som den Engelske Kanal. Han kom til fangeleir – prisonen – i Portsmouth 12 november 1807. Der ble Asle til 15 juni 1814 – efter at Norge var blitt fritt – da han ble overført til Forton Prison. En måned senere ble han overført fra Forton Depot til Chatham og satt fri 21 september og reiste med skipet Euredice[viii].
Skipet der Asle seilte var sannsynligvis Wilhemine Cathrine[ix] av Sandefjord, eiet av Wilhelm Hvidt[x] og – efter hans død – av enken Cathrine Holck[xi]: dette paret bodde i hus nummer 33 i Østre Gade, så Asle og enken kan vanskelig ha unngått å treffe på hverandre på et eller annet tidspunkt.
Wilhelmine Cathrine ble bygget i 1804 men beslaglagt og prisedømt i England i 1807, hvilket passer godt med opplysningene om Asle. Skipper var da Chr. Hvidt, hvilket antagelig er Wilhelm og Cathrine Marias eldste sønn[xii] Christopher Hvidt, som var født i 1780 og som allerede i 1801[xiii] ble omtalt som skipper.
Ombord på Wilhelmine Chaterina var også Torkel Sørensen[xiv], han var 24 år gammel, kokk og også fra Sandefjord: med det må det vel forstås at han bodde i Sandefjord da han fikk hyren.
Denne Thorkild var, forøvrig, efter det man kan se maksimalt uheldig: efter å være tatt til fange sammen med Asle Aslesen ble han øyensynlig sluppet fri ombord en «Indiaman» i 1808 for senere å ta hyre som matros ombord Werdendeamar Nelson – som ble kapret i 1810: denne gangen ble Torkel sittende til efter at krigen var over.
Uansett, Asle kom seg hjem igjen til Sandefjord: han døde der 9 juli 1821 og ble begravet[xv] 15 samme måned. Han ble 41 år gammel – ifølge kirkeboken.
Helvig ble boende i Sandefjord. I 1825[xvi] er hun 72 år gammel og bor i hus nummer seks i Sandefjord, sammen med en annen enke, den 78 år gamle Anne Nielsdatter: det er bare de to i huset.
Så ser man ikke mer til Helvig før hun døde, 83 år gammel, 9 februar 1837 og ble begravet[xvii] åtte dager senere, 17 februar.
