Sussana var barn av Abraham Fredriksen[i] Anne Elisabeth Andreasdatter[ii] i Sandefjord, og da hun kom til verden hadde hun allerede en storesøster, Anne Fredrikke[iii], og skulle senere få tre yngre søsken.
Hun ble født 9 november 1823 og døpt[iv] 23 samme måned og fikk fadrene Mari Larsdatter Kamfiord; Andrea Andersdatter, Sandefjord; Hans Arnesen Kamfiord; Otter And: Mørck, Sandefjord; og Thor Jonsen, Sandefjord.
I 1825[v] bodde familien helt klart i Sandefjord, om det skulle ha vært noen tvil om det: Abraham er den første på folketellingslisten fra 27 november det året. Uken i forveien hadde Abraham og Anne fått sønnen Andreas, han ble døpt[vi] 4 desember og fikk da fadrene Gunnild Hansdatter; Anne Christensdatter; Elias Andersen; Rollof Giernum; og Nicolai Frank – alle fra Sandefjord.
Tre år senere ble Eilert Johan født: han må være oppkaldt efter morens eldre bror Eylert Johan Lindberg[vii]. Hvorom allting er så ble han født 22 september 1828 og døpt[viii] 2 november samme år med fadrene Gunnild Hansdatter; Sophie Jacobsdatter; Rollov Germund; og Thor Jacobsen – alle fra Sandefjord men av en eller annen grunn bare fire i tallet.
Sussanna ble konfirmert[ix] 30 september 1838 og fikk karakteren ringe.
To år senere døde faren: det er anført i forbindelse med dåpen Sussanas bror Abrahams dåp[x] at han „… døde som Matros med Hans Erichs: Grøns Skib i Holland af [XX] [XX]”.
Før hun rundt til å gifte seg ble Susana gravid. 29 november 1849 fikk hun en sønn hun ga navnet Anthon da barnet ble døpt[xi] 30 desember samme år. Barnefaren var Matros Ole Thorsen og fadrene Sicilie Hansen; Johanne Christensen; Rollev Gjermundsen; Antoni Naaberg [?]; og Carl Nielsen.
De neste årene er Sussana ikke synlig i noen kilder som er tilgjengelige, men dukker opp igjen i 1857 for dét året gifter hun seg. 30 desember 1857 ble hun og den svenske snekkeren Johan Benjaminsen viet[xii], forloverne var Mathis Michelsen og K Hansen.
Året efter fikk de datteren Anne Elisabeth som kom til verden 12 november 1858 og ble døpt[xiii] annen juledag. Da fikk hun fadrene Elisabeth Andreasdatter Bjørnum; Adelene Adriansdatter; Abraham Abrahamsen; Martin Hansen; og Smed Svend Poulsen Sandberg – de tre første sikkert fra Sandefjord; de to siste gjetningsvis.
Drøyt to år senere fikk de en gutt. Carl Johan ble født 9 januar og døpt[xiv] 3 februar 1861; hans fadre ble Maren Hansen, Lisabeth Sørensdatter; Mathis Michaelsen; Abraham Abrahamsen; og Jørgen Tollefsen [NN] – alle fra Sandefjord. Nå er ikke Johan Benjaminsen snekker lenger, men Bademester.
Enda to år efter kom Johanne Susanne – en nett måte å kalle opp barnet efter begge foreldrene – til verden 11 februar og ble døpt[xv] 8 mars 1863. Denne gange var fadrene Maren Andrea Larsdatter; Marie Hansen; Knud Hansen; Olavus Olsen; og Samuel Hansen.
Året efter døde moren Anne Elisabeth– muligens av hjerneslag. Hun gikk bort 1 november 1864 og begravelsen[xvi] fant sted den 8 samme måned.
I 1865[xvii] bodde familien i gårdnummer 184b – „Bag Langgaden”. Her er Johan beskrevet som Snedkermester, og stesønnen Anthon bærer efternavnet Benjaminsen.
27 august 1866 fikk de enda en sønn – denne gangen valgte de navnet Eilert Johan – som ble døpt[xviii] 21 oktober samme år og fikk fadrene Ingeborg Marie Saberg; Nilsine Marie Sørensdatter; Svend Paulsen Sanberg[?] Snedkermester; Abraham Abrahamsen; og Johannes Ellefsen – alle fra Sandefjord. Her er Johan igjen Bademester.
Eilert Johan var antagelig siste barn i flokken – Sussana var nå allerede nær 44 og når ikke flere dåpshandlinger er funnet finnes det altså rimelige årsaker. Eilert levet ikke lenge men gikk bort allerede da han var 1 ½ år gammel. Han døde av „Brystbetendelse” 31 januar 1868 og ble begravet[xix] 7 februar.
28 juni 1869 døde sønnen Carl Johan av tæring, 8 ½ år gammel. Han ble begravet[xx] 3 juli. Faren omtales denne gang som Glasmester.
I 1875[xxi] er familien flyttet til en bygning med addressen Torvgaden 95b: der bor det tilsammen 18 mennesker i fire ulike husstander – to av dem har et overhode som er fra Sverige (Johan selv blir nå gitt et opphav: han var fra Svenneby).
Johan og Susanna må ha gjort det rimelig godt i livet, så langt. Johan er beskrevet som ikke bare Bademester, men også som Gaardeier – så forklaringen på befolkningen på denne eiendommen er vel at Johan har investeret i et stort hus og så befloket det med leieboere for å hjelpe til med å betale for det. Av barna har de fremdeles Anne og Johanne hos seg – likeså Sussanas første sønn Anthon – som nå er matros og bruker farsnavnet Olsen.
Bademester Johan Benjaminson døde 11 mars 1897 og ble begravet[xxii] 19 samme måned.
I 1900[xxiii] bor Sussana fremdeles i Torvgaten 95b – hun er oppført som Huseier. Sammen med henne er Anton – nå, igjen, Benjaminsen – som fremdeles er ugift men har fått et nytt yrke, Glassmester. Anne Elisabeth er også ugift og bor hos moren. Det samme gjorde Johanne, men i mellomtiden hadde hun giftet seg, fått en sønn og tre døtre, og blitt enke. Det er nå ikke fler enn tolv mennesker på eiendommen. Fordelt på to husstander – hvorav den andre bestå av fire mennesker – er det blitt mye bedre plass for hver enkelt enn det var i 1875.
Det er ikke funnet noen begravelse for Sussana, men hun døde antageligvis før 1910[xxiv], for det året finner man Anton – fremdeles glassmester – i Badehusgate 19. Han er fremdeles ugift men har søsteren Anne Elisabet som „Bestyrerinde”: hun har nå også et yrke utenfor hjemmet – som „Expeditrice.” De bodde i et forhus og betalte 72 kroner i husleie. Johanne og barna er ingsteds å se i Sandefjord eller Sandherred og kan vel ha flyttet efter morens død.
