I 1825[i], ved folketellingen i Sandefjord, er Ole Johannesen bosatt i hus nummer 7 i Sandefjord: han er antagelig leieboer og utöver et eller annet haandtverk: han er betegnet som ”[x]mager” muligvis ”Schomager” – og i samme hus bor glassmesteren Jacob Tellwesen og snekkeren Amund Olsen – begge med familie. Ole var selv gift med den 31 aar gamle Johanne Andrea [?] Johannesdatter; sammen hadde de dötrene Anne Maria (9); Severine (7 ½); Johanne (4); og Oline (2); samt sönnen Johan Henrik som var födt samme aar.
I de fölgende aarene er det ikke flere tegn til eldste-datteren, Anne Maria, men Severine ble konfirmert[ii] 6 oktober 1833 og i den forbindelse gaar det frem at hun var födt utenbys, paa et sted som kalles ”Elvestrand”, men det er ikke lykkes aa slaa fast hvor det kan ha värt: det er flere steder i Nord-Norge med det navnet, og kanskje andre stederog.
Johanne ble konfirmert[iii] tre aar senere, i 1836. Hun kalles naa ”Rörekold” efter gaarden i Stokke der hun er i legd hos Aage Engebretsen. Faren er ikke i Sandefjord lenger – det kan se ut til at han holder til i Larvik, men skriften i innförselen er utydelig. Moren, derimot, er i Christiania, saa det er tydelig at dette er en familie som er gaatt i opplösning underveis. Det er ogsaa notert at Johanne var födt paa Onnerud i ”Agger”.
En tredje datter – Oline – ble konfirmert[iv] i Sandar 30 september 1839. Ogsaa hun var födt i ”Agger” men det er ikke angitt noe närmere om bosted. Uansett: Oline – som fikk karakteren ”udmerket god” – var paa denne tiden bosatt i femte distrikt i sognet, det ser ut til at dette inbefattet gaarder som Fäen, Raastad, Skjelberg og Bergene.
27 januar 1825 fikk Ole og Johanne Marie en sönn: han fikk navnet Johan Henrich da han ble döpt[v] 13 februar samme aar og hadde da som fadre Maren Johannesdatter Pugestad; Kisti Olsdatter, Sandefjord; Halvor Wiger, Sandefjord; Mathis Fredriksen, Sandefjord; og Gullik Pedersen, Sandefjord. Hva det ble av denne gutten er ukjent. Og hva det ble av familien senere er heller ikke dokumentert.
