Helvigs opphav er ikke kjent; hun er heller ikke gjenfunnet i folketellingen av 1801.
Første gang man får øye på henne er i forbindelse med at hun gifter seg. I 1810 kom hun sammen med Anders Larsen, en enkemann et par år eldre enn henne selv, og skomaker av yrke. De trolovet seg 8 oktober 1809 og hadde da som kausjonister Hans Olsen Myra og Niels Sørensen Klinestad. Vielsen[i] fant sted 6 januar 1810.
Anders første kone var Elen Kristoffersdatter fra Østgaarden på Tjøme. De trolovet seg 3 oktober 1802 og hadde som forlovere Christen Olsen Kruge og Lars Christophersen Sønstegaard. Vielsen fant sted kanskje i Tjøme Kirke, den som ble revet i 1860-årene, kanskje i Nøtterøy Kirke. Her får man vite at Anders’ yrke efter hvert er skomaker.
Paret slo seg tydeligvis ned i Sandefjord – det var vel enklere å være skomaker der – og der ble deres første barn, en pike, født 25 januar 1804 og hjemmedøpt. Iddes dåp[ii] ble bekreftet i kirken 5 februar og da hadde hun fadrene Anne Marie Mikkelsdatter; Anne Marie Eriksdatter Buegaarden; [NN] Olsen; Niels Sørensen; og Anders Pettersen Gresberg – alle, uten Anne Marie Eriksdatter, fra Sandefjord.
Neste barn var også en pike. Anne kom til verden 23 mai 1807 og ble døpt[iii] 7 juni. Denne gangen var fadrene Oline Tolfsdatter Botten; Oline Hansdatter, Sandefjord; Lars Pedersen Hauff [?]; Nikolay Andersen [NN]; og Kornelius Andersen Lunden.
Ellen Kristoffersdatter døde i juni 1807; 41 år gammel, og nokså sikkert av komplikasjoner efter Annes fødsel. Hun ble begravet[iv] Sankthansaften.
Helvig og Anders, ser det ut til, ikke noen barn sammen, og dermed er det neste glimtet man får av dem først i 1825[v], gjennom folketellingen for det året. De bodde da i hus nummer 80 i Sandefjord: han er en 59 år gammel skomaker, hun er beskrevet som «Kone», og to år yngre.
Helvig Olsdatter fra Sandefjord døde, 64 år gammel, av tæring 2 oktober 1832 og ble begravet[vi] 7 samme måned.