Hvor og når Anders kom til verden er ikke slått fast. Navnet er for vanlig, og aldersangivelsene på ulike stadier av livet for ulike, til at noen pålitelige gjetninger er gjort.
I 1801[i] var den 33 år gamle ungkaren Anders Larsen bosatt på Botten, der han var «Til Huuse» hos bonden Otter Hansen, en ett år eldre kar. Otter Hansen var gift med 24 år gamle Oline Tolfsdatter; de hadde ikke noe barn ennå. Et noe eldre ektepar, Tolf Olsen (59) og Astri Olsdatter (48) bodde der også, sammen med sin 15 år gamle datter Anne Marie. Det er ikke fantasifullt å tenke seg at Oline var Anne Maries eldre søster.
Lorens Bergs avsnitt[ii] om gården og dens brukere nevner at Tolf Olsen hadde hatt bruket, og at Oline var datteren hans.
Året efter giftet Anders seg. Hans utvalgte var Elen Kristoffersdatter fra Østgaarden på Tjøme. De trolovet seg 3 oktober 1802 og hadde som forlovere Christen Olsen Kruge og Lars Christophersen Sønstegaard. Vielsen fant sted kanskje i Tjøme Kirke, den som ble revet i 1860-årene, kanskje i Nøtterøy Kirke. Her får man vite at Anders’ yrke efter hvert er skomaker.
Paret slo seg tydeligvis ned i Sandefjord – det var vel enklere å være skomaker der – og der ble deres første barn, en pike, født 25 januar 1804 og hjemmedøpt. Iddes dåp[iii] ble bekreftet i kirken 5 februar og da hadde hun fadrene Anne Marie Mikkelsdatter; Anne Marie Eriksdatter Buegaarden; [NN] Olsen; Niels Sørensen; og Anders Pettersen Gresberg – alle, uten Anne Marie Eriksdatter, fra Sandefjord.
Neste barn var også en pike. Anne kom til verden 23 mai 1807 og ble døpt[iv] 7 juni. Denne gangen var fadrene Oline Tolfsdatter Botten; Oline Hansdatter, Sandefjord; Lars Pedersen Hauff [?]; Nikolay Andersen [NN]; og Kornelius Andersen Lunden.
Ellen Kristoffersdatter døde i juni 1807; 41 år gammel, og nokså sikkert av komplikasjoner efter Annes fødsel. Hun ble begravet[v] sankthansaften.
Med to småpiker å se efter, ventet Anders forholdsvis lenge med å gifte seg påny. Da han gjorde det var den utvalgte Helvig Olsdatter fra Buegaarden. De trolovet seg 8 oktober 1809 og hadde da som kausjonister Hans Olsen Myra og Niels Sørensen Klinestad. Vielsen[vi] fant sted 6 januar 1810.
Disse to fikk, ser det ut til, ikke noen barn sammen, og dermed er det neste glimtet man får av dem først i 1825[vii], gjennom folketellingen for det året. De bodde da i hus nummer 80 i Sandefjord: han er en 59 år gammel skomaker, hun er beskrevet som «Kone», og to år yngre.
Helvig Olsdatter fra Sandefjord døde, 64 år gammel, av tæring 2 oktober 1832 og ble begravet[viii] 7 samme måned.
Anders levet videre som enkemann, for annen gang, i 13 år. Han flyttet på et eller annet tidspunkt til Hauan Ejet, og der gikk han bort 13 mars 1845. Han ble begravet[ix] 18 samme måned. Skomakeren Anders Larsen ble 79 år gammel.