Hanna Helene Ström kom til verden i Sandefjord 19 august 1825 som datter av klokker og organist Hans Tveten[i] og konen Helene Sophie Petersdatter[ii] – ved en feiltagelse, kanskje, har Hans klart aa skrive „Malene Sophie” men i forbindelse med de foregående barna er det helt klart at hun het Helene. Man ville kanskje trodd at en mann som var både ektefelle og protokollfører ville fått konens navn riktig, men han var vel så opptatt at han glemte det meste. Eller det hadde vært sherry på prestegården.
Uansett: Hanna ble døpt[iii] 7 desember samme år og fikk da fadrene Fru Silla Ager; Jomfru Trine Hvidt; Pastor Stop Evensen [?] i Tjølling; Lieut Bruenech; Lieut. Gaarder; Hagemann; Lornsen; Andersen; og Nicolai [?] Endresen fra Borresogn. Ni fadre og en uovertruffen rekord i antall slike ved en enkelt dåp.
Senere samme år. I forbindelse med folketellingen av 1825[iv], finner man familien i hus nummer 53 i Sandefjord, foruten foreldrene og Hanna er der søsknene Morthen Smidt (9); Sylvana Mathea (7); og Antonette Augusta (4 ½). Familien har to tjenestepiker: Birthe Johannesdatter er 33 år gammel og blir hjulpet av Petronelle Axelsdatter som er 14 ½.
Like før jul i 1838 døde faren, han gikk bort 15 og ble begravet[v] 20 desember. Han ble 71 år gammel.
Åtte år senere giftet Hanne Helene Ström seg med sekondløytnant Sarolf Fredrik Boyesen, han var 7 år eldre og fra Fredriksvern – eller, i det minste, stasjonert der på denne tiden men var født i Aker. Faren var Proprietær Petter Otto Boyesen. Som forlovere hadde de Sogneprest Unger til Grundgård [?] og [NN] Ebbesen i Sandefjord. Vielsen fant sted 14 november 1846.
Paret bosatte seg i Stavern inntil videre, og der fikk de sønnen Hjalmar Hjort 25 september 1848: han ble hjemmedøpt av N. Sverdrup og fikk dåpen[vi] bekreftet i kirken 30 mai 1849.
Det gikk antagelig ikke direkte dit, og det kan ha vært andre barn underveis, men i 1850 er Sarolf og Hanna på Kongsberg – han er fremdeles Løytnant – for der får de datteren Sara Christine 31 mai. Dåpen[vii] fant sted 6 oktober samme r og det kan tenkes de var nokså nylig ankommet, for ved siden av barnets navn er det noter: „indflyttet”. Fadrene ble fru Biebert [?]; Frøken Nilsen; Prokurator Hjorth; Viktor [?] Kloumann; og Lieutnant Prann. Sara var blitt hjemmedøpt av piken Marit [NN].
Sønnen Ingolf Friemann Krog ble også født på Kongsberg. Det skjedde 5 januar 1854 og døpt[viii] 11 juli samme år. På tross av det lange intervallet er det ikke notert noe om hjemmedåp. Uansett: fadrene var Fru M. S. Lammers; Frøken Sophie Bonnevie; Directeur Bibert; [NN] Oftedahl; og [NN] Andresen.
Neste gang Hanna kommer til syne i kildene er ved dåpen til en datter som ble oppkalt efter henne og ble hetende Hanne Helene Ström: sikkert fordi moren var gått bort en gang mellom fødsel og dåp, slik det er notert i innførselen om dåpen. Hvorom allting er: datteren Hanna ble født 8 februar og døpt[ix] 10 april 1859 i Garnisonskirken i Christiania. Faren er nå blitt kaptein og som fadre hadde han valgt Grosserer Peder Otto Boyesen; Löyt. Carl Boyesen; Faderen; Fru Sophie Boyesen; og Frøken Synnestvedt. Barnet var blitt hjemmedøpt av faren.
Hanna Ström Boyesen døde på Holmen 17 februar, ni dager efter at datteren ble født, og ble begravet[x] 17 samme måned. Det var barselfeber som tok livet av henne, bare 33 år gammel.
Sønnen Hjalmar Hjort Boyesen[xi] var den av barna som gjorde det best: han kom til USA og ble først journalist, derefter professor i tysk litteratur ved Cornell-universitet, senere ved Columbia.
Han skrev mye, blant annet fortellingen Gunnar og ble kjent med Bjørnstjerne Bjørnson.[xii]
