Han ble født 1 og døpt[i] i Stavern kirke 28 juli 1816 og fikk da navnet Johan Martin og fadrene Antonette Andersdatter; Ingeborg Caspersen; Tømd. Ole Bøe; Tømd. Ole Tygesen; og matros Gullik Knudsen.
Foreldrene var matrosen Ole Steenersen og Maren Jacobsen, de to var blitt viet[ii] i Stavern 16 september 1814. Ved den anledningen var Oles fulle navn utvidet til å omfatte ordet «Myren», uten at det har hjulpet synderlig med hensyn til å finne ut hvor han kom fra. Heller ikke Maren Jacobsens opphav er kjent.
Johan Martin mistet moren sin da han var bare knappe to år gammel. Maren Jacobsdatter, 34 ½ år gammel – og altså født rundt 1784 – døde 10 juni 1818 og ble begravet[iii] 20 samme måned. «Der ringtes med den store Klokken. Betalt».
Faren giftet seg på nytt seks måneder senere, nå med Andrea Andreasdatter, muligvis en Sandefjordpike av opphav. Vielsen[iv] fant sted i kirken i Stavern 22 november 1818.
Disse to fikk sitt første barn – i Stavern – 23 juli 1819 og det var en gutt. Han vikk navnet Andreas ved dåpen[v] 19 september samme år da fadrene var Helene Jensdatter; Inger Christophersdatter; Matros Peer Pedersen; Matros Daniel Hansen; og Soldat Lars Hansen.
Dette barnet levet antagelig ikke opp for 1 januar 1821 kom nok en gutt til verden og da han ble døpt[vi] – foreldrene hadde valgt samme navn – 11 mars samme år (han var i mellomtiden blitt hjemmedøpt) fikk han navnet Andreas og fadrene Berte Kjær; Malene Jacobsdatter; Matros Svend Ellefsen; Ole Bull; og Canonér Müller.
I løpet av de neste tre-fire årene flyttet familien fra Stavern til Sandefjord, for der ble datteren Nicoline Kirstine født – det skjedde 11 mai 1824. Hun ble døpt[vii] i Sandar Kirke 20 juni samme år og fikk da fadrene Gunnild Hansdatter; Berte Asbiørnsdatter; Rollov Gjermundsen; Thor Johnson; og Simen Andersen – alle fra Sandefjord.
I 1825[viii] finner man Johan Martin hos foreldrene Ole og Andrea og resten av familien i hus nummer 2 i Sandefjord – Ole er 48 år og Andrea 41, som passer godt med tidligere opplysninger, det samme gjelder barna.
To år senere fikk familien sin siste forøkelse: dette var en pike og hun fikk navnet Gunnil Maria. Hun kom til verden 30 juli og ble døpt[ix] 2 september og fikk da fadrene Andrea Lindberg; Anne M Jansdatter; Tolv Gulliksen; Christian Rasmussen; og Bertel Jonsen – alle fra Sandefjord.
Johan Martins far døde lenge før sin kone, men det er ikke funnet noen begravelse; han kan vel ha kommet vekk på sjøen.
Johan Martin ble konfirmert[x] 23 oktober 1831, da han var 15 år gammel. Han er ført opp som nummer 9 av de 15 guttene som, sammen med 7 piker utgjorde kullet på 22 ungdommer som kom for presten denne høsten.
Matros Johan Martin Olsen ventet lenge før han giftet seg, og kom til den standen da han var 42 år gammel. Hans utvalgte var Maren Karine Gundersdatter, hun var også bosatt i Sandefjord men opprinnelig fra Tjølling og 47 år gammel. Som forlovere hadde Mathias Andreassen og Nils Andersen, begge fra Sandefjord. Vielsen[xi] fant sted 22 desember 1858. «Anmeldelse [NN][NN] af Moderen der nu opholder sig i Sandefiord hos Johan Olsen Foxerød, og har havt … og Anders Larsen (Skipper).
Maren – hennes fulle navn var Maren Karine, det går frem i folketellingen av 1865 – hadde en sønn utenfor ekteskap fra før av. Hun nedkom med Laurits 15 august 1842. Barnefaren er oppgitt å være Matros Lars Andersen fra Strand. Laurits ble døpt[xii] 21 august 1842 og fikk fadrene Inger Andersdatter (Søren Nielsen Brekkes kone); Karen Rød; Salve Olsen; Ole Olsen; og Johan Christian Hansen – alle fra Sandefjord. Hvor han senere ble av er ikke kjent.
Gitt at de til sammen var 99 år gamle, er det ikke overraskende at det ikke ble noen barn av dette ekteskapet.
De skulle ikke få noe langt samliv; allerede 27 juni 1865 døde[xiii] Johan Martin. Han «Faldt over bord fra Skibet Lovise af Sfj. ved Dragøe[xiv] og druknede ifølge Anmeldelse af Skibets Fører»: noen begravelse fikk ikke Johan Martin, ikke i hjembyen, i det minste.
I folketellingen for 1865[xv], den ble tatt opp tidlig i 1866, finner man enken i Bjerggatens nummer 7; det var vel er de begge hadde bodd. Hun livnærte seg som badekone.
