Christen ble födt 13 juni og döpt[i] 24 samme maaned i 1825; fadrene var Elen Catrine Pettersen Gresberg; Anne M. Olsdatter Foxeröd; Kasten [?] Nilsen; Anders Larsen; og Peder Thomesen – alle fra Sandefjord.
Foreldrene var Johan Christian Christensen[ii] og Pernille Andersdatter[iii] som fikk flere barn senere: Christine Marie (1825[iv]); Anne Marie (1830[v]); Jens (1832[vi]) og Simon (1835[vii]).
Man finner den lille familien i Sandefjord – hus nummer 77 – litt senere i 1825[viii]. Der bor de sammen med – men som en separat husstand – den 68 aar gamle enken Christine Christensen, hun har samme navn som Johan Christians mor, og det er vel henne det dreier seg om og at de bor i hennes hus. Der finner man ogsaa en leieboer: den 45 aar gamle pensjonisten Jörgen Gunenrsen og konen Inger, hun var 12 aar yngre, samt en felles sönn – Hans – paa 2 og en eldre enke som het Margrete Olsdatter – hun var 77 og kanskje en slektning av en av ektefellene.
Christen ble konfirmert[ix] 6 oktober 1839. Det er et spörsmaalstegn i margen ved navnet hans, og det er ikke notert noen karakter, men han er fört opp som nummer 11 blandt de 52 guttene i kullet: de synes aa väre listet geografisk heller enn efter prestasjon.
Som 24 aar gammel matros fant han seg den litt eldre – 28 aar – „Pigen”Gunhild Marie Hansdatter fra Sandeherred og ble viet[x] til henne 18 desember 1849.
Paret synes aa ha bosatt seg i Sandefjord – der i det minste der de faar sitt förste barn, en datter, 17 juni 1850. Barnet ble döpt[xi] 16 august samme aar og fikk da navnet Johanne Pauline og fadrene Louise Gulliksdatter; Anne Marie Johannesdatter; Christen Christensen; M: Tolvsen; og Paul Bjerg. En gang mellom bryllupet og barnedaapen ble Christen Johansen styrmann: kanskje det var den utsikten som fikk ham til aa gifte seg.
Nok en datter kom til verden 11 september aaret efter. Hun fikk navnet Junine Mathilde da hun ble döpt[xii] 11 januar 1852. Denne gangen var fadrene Tomine Hansdatter; Thorine Pedersdatter [?]; Hans Jacobsen Näs; Carl [NN]; og Jens Johannesen. Junine Mathilde levet ikke opp: hun döde som fireaaring 14 januar 1856 og ble begravet[xiii] 8 dager senere, 22 januar.
Saa, noen aar senere, i 1854 fikk de en sönn: Carl Gerhard kom til verden 8 desember det aaret og ble döpt[xiv] 15 april 1855. Fadrene var Marie Jacobsen; Jomf. Johanne Marie Tolvsen; Jacob [NN]; Jens Johannesen; og Simon Johannesen. Christen blir omtalt som skipper denne gangen. Carl Gerhard levet ikke opp men döde 4 og ble begravet[xv] 11 januar 1856.
Samme aar som Christen og Gunhild mistet to barn fölger Thora Jörgine: hun saa dagens lys 28 september 1855 og ble döpt[xvi] 29 januar 1856 og fikk ved den anledning fadrene Christine Marie Johannesdatter; Elen Marie Pedersdatter; [NN] [NN]; skipsförer Hans Jacobsen; og Ole Andersen Tveten. Christen er skipsförer.
Knappe fire aar senere fikk Christen og Gunhild datteren Junine Marie. Junine Marie ble födt 9 november 1859 og döpt[xvii] 18 mars 1860 og fikk som fadre Marie Jörgensen; Pigen thorine Tolfsen; Christen Johannesen, Bilo Olsen; og Olavus Tolvsen – alle fra Sandefjord. Av en eller annen grunn – kanskje det er daarlige tider – er Christen denne gangen fört opp som styrmann.
Fölgende aar er Christen igjen styrmann. Uansett: han og Gunhild faar enda en datter 6 desember 1861, hun blir döpt[xviii] 26 januar 1862 og faar navnet Gunhilde Kristine og fadrene Skomager jac. Raae; Strman Jens Johannesen; Hans Hansen Aabol; Gunhild Marie Johannesen; og Pige Maren Lovise Lorentzdatter.
Ved folketellingen i 1865[xix] bodde Christen i Bugaardsgaten 159 c sammen med familien. I 159b bodde broren Jens som for sikkerhets skyld hadde giftet seg med en annen Gunhild Marie – litt yngre og fra Larvik. Christen er fört opp som skipsfÖrer og alle fire dötre bor hjemme: ikke overraskende det tatt i betraktning at den eldste bare var 16 aar gammel. Junine er for anledningen utstyrt med navnet Jensine – om det er transkiprssjonen som skal lastes eller om folketelleren ikke trodde paa navnet „Junine” skal väre usagt.
Ved neste folketelling, i 1875[xx], bor familien fremdeles inntakt paa samme adresse, og Christen er fremdeles skipsförer. Alle barna er hjemme og i tillegg har de tatt inn leieboere: en 26 aar gammel skipsförer fra Sandar, Mikal Johan Klavenes, og konen Hendrike som var to aar eldre. Junine Marie har faat noe av navnet sitt tilbake: hun kalles naa „Junnine” Marie.
Christen og gunhild ble boende i Bugaardsgaten. I 1885[xxi] finner man dem der igjen, men minus to dötre: naa er det bare Thora Jörgine og Gunhilde Christine igjen i barndomshjemmet. Christen er fremdeles fört opp som skipsförer. Ved siden av familien finner man i huset en Helga Olivia Moe – hun er midlertidig paa denne adressen, men hvorfor og hvor lenge er ukjent. Og Christen klarer seg saa noenlunde ökonomisk: de har faatt seg tjenestepike – en 16 aaring fra Tjöme som heter Julie Petrine Pedersen.
I 1900[xxii] er huset blitt riktig folksomt: Christen og gunhild er der fremdeles, som alltid för. Han kalles naa fraktemann og Gunhild husmor – men datteren Gunhilde Christine, som ikke har giftet seg, er fört opp som den som „Styrer Huset for Foreldrene”.
Og det kunne kanskje trenges: man finner to andre husstander der: Det er Johanne Pauline – hun har giftet seg med skipsföreren Martin Thorvald Moe, sammen har de fire barn. De var Helga Olivia (som forklarer piken fra 1876), hun var „Ansat ved Modeforretning i Hønefos” og ugift. To sönner var styrmenner: Magnus Thoralf Joachim (22) var paa denne tiden paa „Søreise i Ostindiske Farvand” mens den litt yngre broren Carl Gerhard (21) var paa „Søreise America”. Og en yngstedatter: Olga Amanda var 18 og „Ansat i Manufakturforretning”.
I tillegg finner man leieboere som ikke er slektninger: Telegrafbestyrer Hjalmar Johannesen fra Lillehammer og konen Thora fra Tönsberg. De har värt i Sandefjord i minst ti aar: alle tre dötrene er födt der i byen: Valdis (1891); Petra Marie (1893); og Solveig (1895).
I löpet av de neste ti aarene döde Christen, men det er ikke funnet noen begravelse ennaa.Gunhild, derimot, lever fremdeles i 1910[xxiii], og det gjör datteren Thora og: de to bor fremdeles sammen men er flyttet til Storgaten 14, et vaaningshus med forretningslokale. Thora betegnes som „Modehandlerinde” og kanskje hadde hun sin egen forretning?I det minste hadde tilstrekkelig til aa holde seg med en tjenestepike – 14-aaringen Nelli Nilsen fra Arendal i Jarlsberg. Det maa ha värt en noenlunde „dannet” addresse: i forhuset[xxiv] hadde man en 27 aar gammel privatpraktiserende lege fra Ulefoss: Andreas Hundevadt. Ti aar tidligere[xxv] var han medisinerstudent i Oslo, bosatt i Holbergsgate 3 som leieboer hos tollbetjent Hans G. Steen fra Sandefjord. Andreas er ogsaa fört opp som „Eier af Vaalerengens høvleri” – og ugift.
Hvor det saa ble av Gunhild er ikke kjent. Dagens Storgaten 14 ble fört opp efter bybrannen i 1900, og bevaringsplakaten for Sandefjord kommune sier eiendommen ble bygget i 1915. Kanskje husnumrene ble endret som en del v den nye reguleringen.Uansett: dagens bygning hadde Frk Thora Johansen[xxvi] som byggherre: ganske sikkert „vaar” Tora.
