Andreas født i januar 1821 hjemmedøpt. Dåpen[i] ble bekreftet i Stavern kirke 11 mars samme fikk han fadrene Berte Kjær; Malene Jacobsdatter; Matros Svend Ellefsen; Ole Bull; og Canonér Müller.
Foreldrene var Ole Steensen og Andrea Andreasdatter – de hadde giftet seg tre år tidligere. Som forlovere hadde paret matros Svend Ellefsen og [NN] Johansen. Vielsen[ii] fant sted i kirken i Stavern 22 november 1818. Forloverne var matros Sven Ellefsen og [NN] Johansen.
Ole hadde vært gift tidligere, med Maren Jacobsen: matrosen Ole Stenertsen Myren giftet seg i Stavern kirke da han var rundt 37 år gammel, hans utkårede var Maren Jacobsdatter. Som forlovere hadde de matrosen Even Henriksen og Ole Petersen. Vielsen[iii] fant sted 16 september 1814. Seremonien ble betalt for.
To år senere fikk de sitt første barn, en sønn. Han ble født 1 og døpt[iv] 28 juli det året og fikk da fadrene Antonette Andersdatter; Ingeborg Caspersen; Tømd. Ole Bøe; Tømd. Ole Tygesen; og matros Gullik Knudsen.
Maren Jacobsdatter, 34 ½ år gammel – og altså født rundt 1784 – døde 10 juni 1818 og ble begravet[v] 20 samme måned. «Der ringtes med den store Klokken. Betalt»
Enkemannen Ole Stenersen giftet seg på ny; og dette paret fikk sitt første barn – i Stavern – 23 juli 1819 og det var en gutt. Han vikk navnet Andreas ved dåpen[vi] 19 september samme år da fadrene var Helene Jensdatter; Inger Christophersdatter; Matros Peer Pedersen; Matros Daniel Hansen; og Soldat Lars Hansen.
At «vår» Andreas fikk samme navn mer enn tyder på at den første av dem døde som meget liten, men noen begravelse er ikke funnet.
I løpet av de neste tre-fire årene flyttet familien fra Stavern til Sandefjord, for der ble datteren Nicoline Kirstine født – det skjedde 11 mai 1824. Hun ble døpt[vii] i Sandar Kirke 20 juni samme år og fikk da fadrene Gunnild Hansdatter; Berte Asbiørnsdatter; Rollov Gjermundsen; Thor Johnson; og Simen Andersen – alle fra Sandefjord.
I 1825[viii] finner man Johan Martin hos foreldrene Ole og Andrea og resten av familien i hus nummer 2 i Sandefjord – Ole er 48 år og Andrea 41, som passer godt med tidligere opplysninger, det samme gjelder barna.
To år senere fikk familien sin siste forøkelse: dette var en pike og hun fikk navnet Gunnil Maria. Hun kom til verden 30 juli og ble døpt[ix] 2 september og fikk da fadrene Andrea Lindberg; Anne M Jansdatter; Tolv Gulliksen; Christian Rasmussen; og Bertel Jonsen – alle fra Sandefjord.
Andreas’ far, Ole Steenersen, døde lenge før sin kone, men det er ikke funnet noen begravelse; han kan vel ha kommet vekk på sjøen.
Andreas «Olsen Stenersen» ble konfirmert[x] 4 oktober 1835. Han fikk karakteren temmelig god og er ført opp som nummer 36 av 36 gutter i kullet. Medregnet pikene var de 81 ungdommer for presten denne høsten.
Så, som så mange andre unge menn, strøk han på sjøen – det var der faren hadde hatt sitt levebrød også. Og ti år efter konfirmasjonen giftet han seg.
Matros Andreas Olsen Stenersen, født i Stavern men «opholdende sig i Sandefjord» fikk sin utkårede, Pigen Petrine Guline Jansdatter, datter av Jan Pedersen og født i Larvik omkring 1823. Som forlovere hadde de Søfarende Mathias Andreassen fra Sandefjord og Søfarende Andreas Olsen i Sandefjord. Vielsen[xi] fant sted i Sandar Kirke 18 desember 1845.
Det tok litt tid før første barn meldte seg, men 19 september 1848 meldte Jørgen Anton sin ankomst. Han ble døpt[xii] 22 oktober samme år og hadde da som fadre Ingeborg M: Pedersdatter; Kirstine Laurentse Jansdatter; Lars Iversen; Ole Christ. Skau; og Andreas Abrahamsen.
Det gikk syv år før neste barn så dagens lys. Andrea ble født 19 desember 1854 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Dåpen ble stadfestet i kirken 21 januar året efter – Andreas var vel på sjøen. Fadrene var Gunhild Maria Olsdatter; Amalia Sørensdatter; Martinius Sørensen; Johan Martin Olsen; og Mathias Andersen.
Petrine døde forholdsvis ung, bare 37 år gammel, 4 mai 1860. Hun ble begravet[xiii] 9 samme måned.
Andreas Olsen Stenersen døde da han var bare 44 år gammel: som sin far ble han borte på sjøen. I kirkeboken er det oppgitt at han gikk bort 16 oktober 1865, og ble begravet i Helsingør[xiv]. Han var «Død i Helsingør af kronisk Leversygdom».