Hans Jensen Smed og og Anne Marie Ingebretsdatter[i] som antagelig kom fra Larviks-kanten för de slo seg ned i Sandefjord. Det var der de giftet seg: han var 44 aar og ungkar, hun var 34 aar gammel. Forloverne var Jörgen Mathisen i Sandefjord, og hans Pedersen Myra. Vielsen[ii] fant sted 4 november 1819.
De fikk sitt förste barn, Anne Sesilia, Sandefjord 27 april 1819. Hun bledöpt[iii] 7 mai samme aar.
Inger Andrea som ble födt 21 juli og döpt[iv] 24 august 1823 og da fikk fadrene Maren Wiger; Anniken Nilsdatter; Anders Larsen; Halvor Wigger; og Otter [NN] Dahl – alle fra Sandefjord.
I 1825[v] er familien fremdeles i Sandefjord: fra folketellingen det aaret faar man vite at Hans er 50 aar gammel, Anne Marie 40, og de bare har de to ovennevnte barn hos seg. I tilleg inneholder huset en dagarbeider – Mikkel Olsen, som er 36 og gift med 30 aar gamle Lise. Sammen har de sönnen Ole Christian som er et halvt aar gammel. Og tilslutt er der en enke, Anne Katrie Helgesdatter, som er 66, men om henne er det intet annet kjent.
Aaret efter folktellingen fikk Hans og Maria en sönn som de kaldte Mathias. Han ble födt 21 januar og döpt[vi] 12 mars 1826 og fikk da fadrene Susanne Anundsdatter; Christine Andersdatter; Nils Tömmermand; Halvor Wiger; og Nils Thomesen – alle fra Sandefjord.
Moren til Inger Andrea, Anne Marie, döde forholdsvis ung i Sandefjord. Hun gikk bort 20 mars 1838 og ble begravet[vii] 28 samme maaned og ble beskrevet som Hans Smeds Kone. Hun ble 55 aar gammel.
Inger Andrea ble konfirmert[viii] samme aar, 30 september 1838. Hun fikk karakteren meget god og ble fört opp som nummer 11 blandt pikene fra Sandefjord – uten at det har noe med prestasjonen aa gjöre.
Saa kom hun velt, kan man tenke seg, i tjeneste et eller annet sted – gjetningsvis i Sandefjord, for det er der hun er plassert i 1853, da hun giftet seg. Identifikasjonen er ikke helt sikker, men hun er oppgitt aa väre 30 aar gammel dette aaret, saa akkurat det passer. Paa den annen side: det var faktisk en pike til som kom til verden og ble hetende Inger Andrea Hansdatter, hun var uektefödt[ix] og hennes far het Hans Hansen.
Den utkaarede var den 28 aar gamle matrosen Andreas Prebensen fra Skee [?] Sogn; faren het Preben Andreassen – uten at det hjelper stort. Som forlovere hadde de Andreas far, og en Hans Nilsen. Vielsen[x] fant sted 13 desember 1853.
Förste barn kom trillende aaret efter og var en pike. Petrea Amalia ble födt 22 juli og döpt[xi] 6 august 1854 og fikk da fadrene Karen Simensdatter; Trine Christiansdatter; Preben Andreassen; Ole Jensen; og Mathis Hansen.
En eller annen gang för sensommeren 1856 flyttet Andreas og Inger Andrea til Bugaarden, for det er der de bodde da neste barn ble födt, det var ogsaa en pike og hun kom til verden 7 september 1856. Hun ble döpt[xii] 22 samme maaned og da fikk hun navnet Anne Helene og fadrene Karen Anne Jacobsdatter; Trine Christiansdatter; Preben Andreassen; Hans Christian Olsen; og Mathis Hansen.
Tre aar senere kom neste barn, Anders Christian. Han kom til verden paa Bugarden 20 september og ble döpt[xiii] annen juledag 1859: fadrene var Karen Simensdatter; Inger Andrea Bull; Hans Prebensen; Mathis Hansen; og Sören Hansen.
Saa gikk det enda tre aar för de fikk neste (overlevende) barn. Denne gangen ble det en gutt som saa dagens lys paa Bugaarden 6 august 1862 og hjemmedöpt av Harald Andersen Mo. Daapen[xiv] ble stadfestet i kirken 15 februar 1863; da fikk han navnet Richart og fadrene Elen Andersdatter Mo; Anne Olsdatter, Sandefjord; Hans Prebensen; Anders Nilsen Mo; og Christian Christiansen Pukkestad.
I 1865[xv] finner man familien – intakt – paa matrikkelnummer 332 paa Bugaarden: Andreas – födt i Stokke – er husmann uten jord og matros – fremdeles.
Ti aar senere, i 1875[xvi], er familien fremdeles i Bugaarden Andreas er „Sømand & Inderst” og födt i Skee i Stokke Sogn. Det er bare sönnen Andreas som er hjemmeboende – gjetningsvis den samme som Anders Christian ovenfor; han er födt samme aar.
Baatsmann Andreas Prebensen döde fem aar senere. Han gikk bort, 55 aar gammel, i Calais, 18 oktober 1880 og efterlot seg enke og fire barn. Begravelsen[xvii] fant sted i Calias 20 samme maaned. Det var en ulykke som involverte ankerkjettingen som tok livet av ham.
Inger Andrea levet ennaa ganske lenge. Hun fikk nok et haardt liv som enke, for da hun döde var hun fattiglem og innlosjert paa Kroken. Hun döde 3 og ble begravet[xviii] 9 april 1897. Hun döde av bronkitt og hjertefeil – hun hadde hjelp av lege men det var vel lite som kunne gjöres med noen av sykdommene.
