Anne Cathrine kom til verden 4 april 1823 og ble döpt[i] 18 samme maaned, hun fikk navn efter faren, Lorentzs, söster; fadrene ble Kisten Olsdatter; Kisten Olsdatter; Tosten Berg; Jon Andreassen; og Gullik Pedersen.
Lorentz Christian Schröder[ii] kom av en god familie: faren var Skovrider og de bodde paa Hjertnes. Han hadde giftet seg tidlig – i Larvik, med Marie Kistine Christophersdatter Oppen – og fikk med henne sönnen Engelbrecht som ble födt 21 april og döpt[iii] 30 samme maaned 1802.
Da hadde han allerede en sönn fra för av: da han var i tenaarene gjorde han Karen Maria Jacobsdatter gravid og 25 oktober 1797 födte hun sönnen Lars hjemme paa Vestre Nes, og i mangel av en ektemann oppga hun Lorentz Christian som barnefar. Barnet ble döpt[iv] noksaa prompte, 3 november. Det er notert at Lorentz var ukonfirmert, og at dette var „2et Leyermaal af Pigen”.
Baade Lorentz eldre bror og hans söster, Anne Cathrine, hadde ogsaa barn utenfor ekteskap. I Tönsberg 30 november 1806 fikk et uektefödt guttebarn hjemmedaapen stadfestet[v] i Vaar Frue Kirke. Moren var Maren Catrine Albrectsdatter og barnet fikk navnet Albrect efter hennes far. Guttens far var, som en efterhvert kunne unnskyldes for aa mistenke, den selvsamme Lorentz Christian Schröder som her er hovedpersonen. Lorentz, til efterretning, omtales som matros og som bosatt i Sandefjord.
Maren Kistines skjebne er ukjent, men hun maa ha dödd engang för omkring 1814, siden Lorentz er fri til aa gifte seg paany aaret efter. Han forlovet seg 14 januar 1815 med Ingeborg Nielsdatter Fermen. Forloverne var begge fra Sandefjord: Paul Larsen og Nils Ask. Vielsen[vi] fant sted 24 februar.
Dette paret fikk sitt förste barn 16 september og – klokkeren har vel gjort en feil – döpt[vii] 11 dager tidligere og antagelig er datoene forbyttet. Uansett fikk gutten navnet Christian og fadrene Elen Torgersdatter; Gunnil Mathisdatter; Jacob Larsen Buer; Gulbrand Gulbrandsen; og Mathis Andersen – alle fra Sandefjord, men ingen av fra de ledende familiene som var involvert ved tidligere anledninger i familien Schröder.
Aaret efter födte Ingeborg en datter, Henriche, som ble födt 12 april og döpt[viii] 9 august 1818 med fadrene Anne Noer; Else Hanriksdatter; Ole Simonsen; Abraham Jörgensen; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord.
En gutt nummer to ble födt 24 september og döpt[ix] 8 oktober 1820 og han fikk navnet Nils og fadrene Kisten Jensdatter, Sandefjord; Jörgine Jensdatter Hjertnes; Anders Larsen; Elias Nielsen Nybo; og Ole Sörensen, Sandefjord.
Lorentz fikk ikke oppleve sin yngste sönns daap: han döde 1 januar 1825 og ble begravet[x] den 7 samme maaned, 48 aar gammel: han kan umulig ha visst at konen var svanger.
Lorentzs posthume sönn Lörns [?] Schröder ble födt 5 og döpt[xi] 18 september 1825 og fikk fadrene Helvig Olsdatter, Sandefjord; Jörgine Jensdatter, Sandefjord; Christen [NN], Sandefjord; Jens Andreasen, Sandefjord; Lars Pettersen; og Aage Elgesem.
Paa den tiden – henhold til 1825-folketellingen[xii] – bodde familien fremdeles i Sandefjord. Det vil si, den 33-aarige enken bor der sammen med barna Hendrik Christian; Niels; Lorentz; og Anne Cathrine samt en tjenestepike, 24 aar gamle Marthe Pedersen. Hvor det er blitt av Henricha er ukjent, men det er ikke funnet noen begravelse for henne.
18 desember 1825 forlovet Ingeborg seg med den 28 aar gamle ungkaren Hovel Ingebretsen Elgesem, og giftet seg med ham aaret. Som forlovere hadde Anders Botten og Jörgen Mathiesen i Sandefjord. Vielsen[xiii] fant sted 26 mai 1826.
Paret ble visst boende i Sandefjord, for de fikk to barn der i löpet av de neste tre aarene: Först Martin, som kom til verden 15 mars og ble döpt[xiv] 1 april 1827 med fadrene Maren Elisabeth Pedersdatter, Sandefjord; Jörgine Mathisen, Sandefjord; Henrik Engebretsen Elgesem; Ole Henriksen Prestegaarden; og Anders Engebretsen Elgesem. Dernest Lovise Christine som saa dagens lys 1 oktober og ble döpt[xv] 1 november 1829. I hennes tilfelle var fadrene [NN] Aagesdatter Elgesem; Inger Ingebretsdatter Elgesem; Aage belgeu; Jhan Pettersen, Sandefjord; og Thor Hansen Hasle.
Vel tre aar senere ble det nok en pike: Inger Sophie ble födt 10 desember 1832 og döpt[xvi] 13 januar 1833, denne gangen var fadrene Gunild Karlsdatter, Sandefjord; Inger Maria Ingebretsdatter Elgesem; Christian Iversen, Sandefjord; Anders Ingebretsen, Sandefjord; og Henrik Christian Lorentsen Schröder.
Hans Jörgen ble födt 24 september 1835 og ble döpt[xvii] 25 oktober, for ham ble fadrene Inger Johanne Andersdatter, Sandefjord; Henrikke Lorensdatter, Sandefjord; Ole [NN] Elgesem; Thor Ingebretsen Elgesem; og Nils Lornsen, Sandefjord. Denne gutten levet ikke opp – han döde bare ni maaneder gammel allerede 10 juli 1836 og ble begravet[xviii] 15 samme maaned.
Da de fikk en ny sönn to aar senere kalte de ham, ogsaa, Hans Jörgen. Han saa dagens lys 7 juli 1837 og ble döpt[xix] 3 august samme aar. Denne gangen ble fadrene Marie Olsdatter Stub; Henrikke Lorentsdatter Skröder; Erik Tollefsen; Nils Lorentsen Skröder; og Hans Johnsen.
Anne Catrine ble konfirmert[xx] 30 september 1838 og fikk karakteren maadelig. Man finner henne fört opp som nummer 12 blandt de 15 pikene i Sandefjord og 45 i hele kullet.
Hvor det ble av henne efter konfirmasjonen er ukjent.
