Svenoe[i] ble födt 20 november 1822 og döpt[ii] 24 januar 1823, denne gang ble fadrene Inger Johanne Ellefsdatter paa Laurvig; Anne Sophie Andersdatter; Anders Larsen; Ole Christiansen; [NN] reiner; og Michael Svendsen Brekke.
Foreldrene var Ellef Christophersen[iii] og Randi Svenoesdatter[iv].
Fra för hadde foreldrene to barn: Ellef som ble födt 19 og döpt[v] 29 desember 1816 og Maren Kistine som ble födt paa Sunde-eiet 31 juli 1820 og döpt[vi] 27 august samme aar.
I 1825[vii] finner man familien i hus nummer 48 i Sandefjord. Överst paa listen over dem som bor der finner man den 68 aar gamle enken Johanne Jacobsdatter – det kanskje hun som eier huset. Christopher er efterhvert blitt styrmann og den 29 Abraham Ellefsen som ogsaa bor i huset er vel, gjetningsvis, en bror av Christopher.
Tvillingene Johan Christian og Anders saa dagens lys 22 september 1829 og ble döpt[viii] 4 januar 1829. Den siste i flokken var en pike, Christophie Regine, som kom til verden 20 juli 1832 og ble döpt[ix] 9 september samme aar.
Sveno ble konfirmert[x] 30 september 1838 og fikk karakteren temmelig god. Uansett: han ble fört opp som nummer 5 blandt de 10 gutten fra Sandefjord i dette kullet.
Bare noen aar senere er Sveno paa eventyr i Tallakshavn: der finner han Maren Abrahamsdatter og fatter godhet for henne. Han er dessfortuen blitt matros og 21 aar. Det blir lyst for dem 18 og 25 februar 1844, samt 3 mars: Saa blir de viet[xi] 5 mars samme aar.
Allerede 13 juli samme aar kom Regine Amalia til verden i Sandefjord. Hun ble hjemmedöpt av jordmoren [NN] Larsen. Daapen[xii] ble stadfestet i kirken 1 desember samme aar – faren var tross alt sjömann – og da fikk hun fadrene randi Svenosdatter, Sandefjord; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Henrik Christian Olsen, Sandefjord; Matros Anders Christian Jacobsen, Sandefjord; og Anders Christoffersen, Sandefjord.
Mens Regine kom til verden i Sandefjord saa de neste tre barna dagens lys paa Prestegaardsejet:
Christopher ble födt 21 januar 1849 og döpt[xiii] 4 februar samme aar. Fadrene var Randi Ellefsdatter; Christophea Christophersdatter; Otter Olsen; Antoni Andersen; og Magnus Michaelsen.
Samme sted, men tre aar senere, faar Svenoe og Maren Datteren Lovise. Hun blir födt 8 april 1849 og döpt[xiv] 27 april samme aar og faar da fadrene Anne Marie Singdalsdatter; Lovise Larsdatter; Terger Olsen; Olavus Tergersen; og Ole Jensen.
Fjerde barn ble ogsaa en datter. Hun kom til verden paa Prestegaardsejet 5 januar 1854 og fikk navnet Severine Marie da hun ble döpt[xv] 12 februar og hadde fadrene Maren Christophersdatter; Maren Thorsdatter Berge; Ellef Johannesen; Mathis Michaelsen; og Anders Michaelsen.
Nest siste barn ble ogsaa en gutt. Det var Anton og han meldte sin ankomst 14 mars 1853. Han ble döpt[xvi] 12 juli samme aar og fikk da fadrene Olea Carlsdatter; Marie Hansdater; Otter Olsen; Even Andersen; og Tor [NN].
Tilslutt fikk de nok en pike, Elise. Hun ble födt paa Prestegardsejet 27 oktober 1862 og döpt[xvii] 9 november samme aar. Fadrene hennes ble Olava Olsen; Regine Amalia Svenosdatter; Olavus Torgersen; Hans Thorsen Hasle; og Christopher Ellefsen, Sandefjord.
I 1865[xviii] registrerte folketellingen at familien da bodde paa Brekka: om det et annet sted eller bare en presisering av ”Prestegardsejet” er uklart. Fire av barna er fremdeles med dem: Lovise, Severine Marie, Anton og Elise. Mens Sveno – tidvis kalt Svennung i kirkebökene –tidligere har vært beskrevet som matros er han her «Huusmand uden jord Sømand», men det representerer nok ikke noen endring.
Ti aar senere, i 1875[xix] da der var folketelling igjen, ble de registrert paa ” Præstegaardseie” – men, igjen, det er vel heller en variasjon i navn mer enn en flytning. Sveno har imidlertid skiftet karriere: han har gitt sjöen på båten, så å si, og blitt ”Kirketjener og Graver”. De samme fire barna er registrert hos dem, men Louise er nok ikke er lenger: hun blir beskrevet som ”Tjenestepige”, samtidig som det presiseres at hun er Sveno Christophersens datter og under merknader finner man bemerkningen ”Hörer ikke hid”.
I 1881, närmere bestemt 14 februar[xx], döde Maren (for anledningen under navnet Mari Kristoffersen) paa Prestegaardsejet. Hun ble begravet 23 samme maaned. Hun hade ”Kräft i Lungen” og ble ikke mer enn 62 aar gammel.
Kirketjener Sveno Christophersen levet – efter tiden – ganske lenge og ble 74 aar gammel. Han bodde fremdeles paa Prestegaardsejet – som naa var innlemmet i Sandefjord: han endte livet der han paabegynte det. Han döde 4 mai og ble begravet[xxi] 12 samme maaned i 1896. Den umiddelbare aarsaken var hjertelammelse, og selv om lege ble tilkalt stod ikke livet til aa redde.
