Christian Christensen kom til verden 23 mars 1822 og ble döpt[i] 30 mai samme aar. Ved den anledningen fikk han fadrene Marte Andrea Taasen; Anne Christensdatter; Tosten Johannesen; Jens Christian Christophersen; og Hans Mathisen – fra Sandefjord.
Foreldrene var Christen Rasmussen[ii] – han var los – og Gunnil Hansdatter[iii]. Faren hadde värt gift tidligere og hadde flere barn: Jens Christian var 23; Anne 19; Gjerth 17; Sören Lorentz 15, og Rejnert 13.
Christian fikk en lillesöster da han var omkring fire: Kisten kom til verden 28 august og ble döpt[iv] 11 september 1825 og fikk fadrene Else Henriksdatter Myra; Anne Christensdatter; Tosten Skomager; Hans Christensen; og Giert Christensen – de sist fire fra Sandefjord.
Samme aar var det folketelling, og i den forbindelse finner man Christen og Gunnil – og barna – i hus nummer 2 i Sandefjord[v]. I samme hus – antagelig som leieboere – finner man matrosen Ole Steenersen, konen hans – Andrea Andreasdatter- de her henholdsvis 47 og 41; samt barna Johan Martin (9); Anders (5); og Nicoline Kirstine (1).
Tre aar senere ble det nok en lillesöster og hun ble hetende Johanne Christine. Pikebarnet ble födt 24 januar og döpt[vi] 3 februar 1828 og fikk fadrene Anniken [NN]; Idde Hansdatter Bergeröd; Gullow Pedersen; og Thor Pedersen – kun fire, men minst to fra Sandefjord.
Henrik fulgte to aar senere: han kom til verden 27 mai og ble döpt[vii] 6 juni 1830 og fikk da fadrene Kari Rasmusdatter [NN]; Anne Christensdater; Anders Larsen; [NN] C: Reiner Christiansen; og Ole Hanse Myra – de tre midterste fra Sandefjord.
Saa gikk det tre aar og saa fikk foreldrene en pike. Det var Christiana og hun saa dagens lys 16 mai 1833 og ble hjemmedöpt ab jordmoren Malene Jacobsen. Daapen[viii] ble bekreftet i kirken 1 september samme aar. I hennes tilfelle ble fadrene Karen Helene Jacobsdatter, Sandefjord; Idde Helene Hansdatter, Sandefjord; Styrmann Hans Jonsen, Sandefjord; Thor Pedersen, Sandefjord; og Sören Pedersen, Sandefjord.
Tidlig paa aret i 1836 ble det en lillebror: Hans. Han ble födt 24 januar og döpt[ix] 7 februar 1836 og fadrene var Anne Christensdatter (Thor Pedersens kone); Inger Hansdatter; Skipper Hans Jörgen Christensen; Rolloug Gjermundsen; og Sören Nielsen matros – alle fra Sandefjord.
Samme aar ble Christian konfirmert[x]. Det skjedde 2 oktober 1836 og med karakteren udmerket god ble han plassert som nummer fem blandt Sandefjords-guttene.
Tre aar senere ble det nok en lillesöster som ble hetende Maren. Hun kom til verden 20 februar og ble döpt[xi] 17 mars 1839 og fikk da fadrene Johanne Tellefsdatter; Kistine Sophe Jacobsdatter; Hans Jörgen Christensen; Jacob Isaacksen Buer; og Christian Christensen – alle uten Hacob Isaacksen fra Sandefjord.
Og, tilslutt, attpaaklatten: Christen ble födt 21 oktober 1842 og döpt[xii] annen juledag samme aar. Fadrene hans var Madame Othilia Christensen föd Kruge; Kirsten Christensen; Geert Christensen [NN], Sandefjord; Reinert Christensen, Sandefjord; og Christian Christensen.
Christian Christensen – han var naa blitt styrmann – giftet seg i 1851. Bruden var Pige Janette Caroline Andreasdatter, födt i Bergen som datter av Andreas Johnsen. Det kan väre litt vanskelig aa tyde brudgomens fars navn, men mens Vestfold-slekt konkluderer med „Mikkelsen” synes det like mulig at det er „Rasmussen” – og brudgommens alder og bosted er noksaa riktige. Som forlovere hadde de Christen Rasmussen og, muligvis, L. Jacobsen. Vielsen[xiii] fant sted 9 mars 1851.
Det tok noen tid för paret fikk sitt förste (overlevende) barn, men lille julaften 1854 kom en liten pike til verden. Hun ble hjemmedöpt av jordmoren. Barnet fikk navnet Gulhilde Berthana da daapen[xiv] ble stadfestet i kirken 8 april 1855. Ved den anledningen fikk hun fadrene Alicia Christensen; Anne Oline Hansen; Sören L: Christensen; Dahl; og Gjert Christensen.
Aaret efter fikk Gulhilde en lillesöster, Christine. Hun ble ogsaa födt oppunder jul, närmere bestemt 6 desember 1856. Ogsaa hun ble hjemmedöpt – faren var vel paa sjöen, for ogsaa denne gangen tok det noen maaneder för daapen[xv] ble stadfestet i kirken 29 mars 1857. Fadrene var Moderen; Caroline Fredrikke Siue [?]; Faderen; Hendrik Christensen; og Hans Christensen.
I 1865[xvi] finner man familien hjemme i Kirkegaten 137 – fruen kalles her Junette mens eldstedatteren har faatt navnet sitt forenklet til Hilda – sammen med en annen familie, Skipperborger Hendrik Bryn, som er fra Sandar og 34 aar gammel, konen hans – Hanna Bryn, 25 aar og fra Tönsberg – samt en tjenestepike, Hertine fra Semssogn; hun er 18.
Ti aar senere, i 1875[xvii], bor de fremedeles i Kirkegaten – addressen er blitt forandret til 137a men det antagelig samme sted. Begge barna bor hjemme og av en eller annen grunn er Gunhilde Berthana fört opp som „selskabsdame” av yrke, mens Christine „forsörges av Faderen”. Det har kanskje gaatt fremover ökonomisk for naa har de en svenske tjenestepike i huset, den 35 aar gamle Matilde Pauline Hansen fra Stangenes i Sverige. Og en ny leieboer: den 29 aar gamle skipsföreren Otto Paust fra Sandefjord. Han er gift men ser ikke ut til aa ha noen barn – men saa er konen ikke mer enn 21 aar gammel. Hun het Emma og var födt Lymann i Sandefjord i 1854.
Saa blir Christian og Janette Caroline fullstendig vekk fra kildene – saa langt man kan se. Ingen emigrasjon, ingen begravelse – ingenting.
Dötrene, derimot, dukker opp i Christiania i 1900[xviii]. De er begge ugifte og bor i Oscarsgate 14b: de har sin egen husstand der de holder seg med en tjenestepike – den 27 aar gamle Marit Grönbakken fra Opdal. I tillegg er der en leieboer, Andreas Junge, som er 30 og Sekretär i Arbeidsdepartmentet. Han var fra Skien og – naturligvis – ugift. Hilda er „Bestyrerinde ved “”Den norske Husflidsforenings”” Farveri” mens Christine er „Lærerinde ved institutet Lindern”.
Og det er det siste som forelöbig er funnet.
