Anne Sörence ble födt 12 oktober 1822 og döpt[i] 8 desember samme aar. Som fadre hadde hun Mari Andersdatter; Jfr Teresa [NN]; Anders Simonsen; Jens Zakariasessen; og Anders Olsen Raastad. Foreldrene var Mathis Andreasen[ii] og Kistine Larsdatter[iii] i Sandefjord.
Fra för hadde foreldrene sönnene Andreas og som ble födt 1 juni 1817 og döpt[iv] 15 samme maaned samt Martinus som kom til verden 10 januar 1820 ogble döpt[v] 3 april samme aar.
Efter Anne Sörence fulgte en gutt, Elef. Han kom til verden 18 april og ble döpt[vi] 8 mai 1825.
Ved folketellingen i 1825[vii] finner man familien intakt i Sandefjord, i hus nummer 9. Mathis er fremdeles matros, og denne gangen finner man ogsaa alderen paa ham og Anne: henholdsvis 31 og 30 aar. I samme hus finner man Skomakeren Torsten Johannesen med familie og dagarbeideren Svend Svenningsen og hans familie.
I 1829 fikk paret nok en sönn. Han ble födt 24 februar og döpt[viii] 12 april og fikk da navnet Ellef som sin avdöde bror. Fadrene ble Gunnil Kistin Larsdatter; Inger Lovise Nilsdatter; Tosten Berg; Engebret Andersen; og Anders Nilsen – alle fra Sandefjord.
Aaret efter dette döde antagelig Martinus. Det vil si, en gutt som het Martin Mathisen döde, 10 aar gammel i Sandefjord. Bortsett fra at alderen passer, kan man merke seg at foreldrene fikk en gutt til et par aar senere – og kaldte ham Martin. Den Martin Mathisen Piper som gikk bort i 1830 döde 17 februar og ble begravet[ix] 25 samme maaned.
Og Martin „den yngre” kom til verden et aar senere: han ble födt 1 april og ble döpt[x] 27 juni 1832. Han fikk fadrene Gunnil Larsdatter; Dorte Andreasdatter; Anders Larsen; Anders [NN]; og Reinert Christensen – alle fra Sandefjord.
Yngstemann var ogsaa en gutt. Det var Olavus som ble födt 4 august 1835 og döpt[xi] 28 desember samme aar. Fadrene ble Karen Andersdatter (Rollow Olsens Kone); Elen Andrea Eriksen; Ole Stenersen; Sennek [NN]; Mörk; og Andreas Mathisen – alle fra Sandfjord.
Anna Severine Mathiasdatter, datter av Matros Mathias Andreaseen, ble konfirmert[xii] 30 september 1838. Hun fikk karakteren ringe og ble fört opp som nummer 12 blndt de 14 pikene fra Sandefjord i dette kullet.
Selv om alderen er en anelse höy, er det antagelig „vaar” Anne Severine Mathisdatter fra Sandefjord – det er ikke saa mange aa velge mellom, bare omkring én – som gifter seg i 1854. Den utvalgte er Andreas Rasmussen fra Sandefjord: med sine 23 aar er han en del yngre enn sin tilkommende. Som forlovere hadde de Mathias Andreassen og Gullik Pedersen. Det ble lyst for dem men datoene er ikke oppgitt. Uansett: vielsen[xiii] fant sted 3 februar 1854.
Paret bosatte seg paa Kleggelien, og det var der det förste barnet meldte sin ankomst: det skjedde 16 januar 1855 og resulterte i en pike som fikk navnet Caroline Christine Mathilde da hun ble döpt[xiv] 28 samme maaned. Fadrene ble Dorthe Jacobsdatter; Anne Rasmusdatter; Andreas Mathisen; Jacob Rasmussen; og Edvard Christophersen. Her gaar det frem at Andreas var tömmermann av yrke.
Mot slutten av aaret neste aar ble det en gutt som kom til verden 12 november 1856 og ble döpt[xv] 14 desember samme aar. Han fikk navnet Anton Severin og fadrene Ragne Rasmusdatter; Lovise Rasmusdatter; Rasmus Henriksen; Johan [NN]; og Johan Christophersen.
Anton Severin levet ikke opp men döde bare to aar gammel 25 november 1858. Han ble begravet[xvi] 1 desember.
I 1865[xvii] finner man familien fremdeles paa Kleggelien. De har noen flere barn. Andreas er fremdeles tömmmermann – og husmann uten jord. I tillegg til mor, far og barn, bor Anne Severines brorsönn Paul Henrik Andresen hos dem. Han er blitt 26 aar gammel og sjömann.
Ti aar senere, i 1875[xviii], er de fremdeles bosatt paa „Klæggelien eller Grønlien”. Andreas er ikke lenger husmann men eier huset de bor i. Og han er fremdeles tömmermann, men naa paa et verft. Caroline Christine Mathilde er boitt 20 og bidrar til husholdet som sypike.
Anne Severine – efter hvert kaldte hun seg Rasmussen – og Andreas ble boende paa Grönnli som det naa het. Anne – „Skibstömmermand Andreas Rasmussens Hustru” – döde der, paa Sverdstad Ejet, 28 januar 1893 og ble begravet[xix] 6 februar samme aar. Den umiddelbare aarsaken var „Asthma og Bronkit” og selv om lege ble tilkalt stod ikke livet til aa redde.
I 1900[xx] var öyensynlig kommunegrensene endret, slik at Grönnli ble en del av Sandefjord. Og det er i Grönligade 275 man finner Andreas ved foketellingen det aaret. Han bor sammen med mathilde Larsen – gjetningsvis datteren – og hennesl mann, en svenske som het Svend Larsen og var fra Skillinge. Han dyrket jord for andre. Sammen hadde de tre barn: Sofus Konstantin (11); Sigfred Mauriths (9); og Ingrid Elida (spedbarn). Andreas Rasmussen – naa 70 aar gammel – drev med fiske.
I 1910[xxi] er hele familien – Andreas medregnet – flyttet närmere byen: de bor i Kamfjordgaten 6. Svigersönnen Svend Larsen er blitt badetjener. Eiendommen bestaar av to bygninger, og det ser ut til at Andreas, paa tross at han har fattigundertöttelse, har muligheten til aa bo for seg selv i forhuset. Naar Andreas döde er ikke slatt fast.
